Politimannen Denny Malone holder Harlem-gatene i sjakk. Han er også korrupt til fingerspissene. Don Winslow forteller historien hans i The Force.
Don Winslow viste seg som en briljant kronikør av de meksikanske narkokrigene med The Power of the Dog og The Cartel, den kanskje beste bokduoen som er skrevet på 2000-tallet.
Les også: The Cartel – Don Winslows storverk er fullført
Det er dog ikke slik vi alltid har kjent Winslow, for med The Death and Life of Bobby Z og de senere Savages og The Winter of Frankie Machine bevegde han seg et sted mellom hardkokt krim, rå mafiakrig og klukkende kald humor. Det er da også der vi skal i hans flunkende nye bok, The Force.
Denny Malone er kongen av nordre Manhattan, grovt regnet fra parken og opp gjennom tjukkeste Harlem. Han er den uoffisielle sjefen for North Manhattan Police Task Force, en elitegruppe bestående av undercover-agenter, gatefeiere (i overført betydning), sjokktaktikkere og narkodetektiver. Han er en feiret politihelt, elsket av media, beundret av kolleger og fryktet av politiledelsen. Sammen med kollegene Billy, Monty og Russo får han jobben gjort. Denny Malone og hans task force er også korrupte til fingerspissene.
The street stays with you. It sinks into your pores and then your blood.
De stjeler konfiskert heroin, gir drugs til tystere, jukser med beviser, banker opp folk for info, bryter seg inn i crack-labs, spiser middag med den italienske mafiaen, får gratis prostituerte og dreper dominikanske gjengledere. Alt legitimert i den tro at dette er den eneste måten å få jobben gjort, samtidig som det ikke skader å få fylt opp det hemmelige rommet under dusjen hjemme med noen hundretusen dollar. Ungene skal jo på college en gang, og siden korrupte politikere og eiendomsbaroner gjør hva som helst for å vinne, må de også få lov til det.
Urban pioneers and the black middle class have gentrified the area, which the Realtors have now christened “SoHa”. Malone’s convinced that if real estate developers could buy properties in the bottom levels of Dante’s Inferno they’d rename it “LoHel” and start throwing up boutiques and condos.
The Force begynner i cirka 150 kilometer i timen gjennom Manhattans crack-befengte, illojale gater, og trykker gasspedalen jevnt nedover mens Don Winslow vever sitt bilde av Denny Malone og gjengen. Hans kuleste grep er at replikkene til Denny alltid følges opp av hva han egentlig tenker, det seg være rasistiske monologer, sarkastiske betraktninger eller lynskarpe analyser av livsfarlige situasjoner, og slik blir hele The Force nesten en lang indre monolog fra den drøyeste politimannen vi har møtt siden Vic Mackey herjet South Los Angeles i The Shield.
“You have a problem, Denny?” Russo asked. He was sporting a smile and a Mossberg 590 shotgun. Monty wasn’t smiling. “No problem,” Malone called back. He looked at Pena. “And you, shitbird. I’ll ass-fuck your widow on your coffin until she calls me Papi.”
Nettopp Vic Mackey virker som den åpenbare inspirasjonen for rollefiguren Denny Malone. Akkurat som Mackey har Malone tilsynelatende kontroll der han regjerer gatene fra den skitneste bakgårdsjunkie til den mest elegant kledde gangster. Han gjør dealer, kommer alltid ut av en situasjon på topp, og holder sine nærmeste i Task Force (aka Strike Team i The Shield) både fornøyde og disiplinerte.
What’s he think, a dealer is going to talk to you out of the goodness of his heart, which he doesn’t have anyway? To be a good citizen? A dealer talks to you for money or drugs, to skate on a charge or to fuck a rival dealer. Or maybe, maybe, because someone is fucking his bitch.
I motsetning til Mackey ryker Malone på en kraftig smell da FBI presenterer ham for et videoopptak av en deal han har gjort med en forsvarsadvokat. I et desperat forsøk på å få hodet over vannet, tar han den ene fatale avgjørelsen som skyver ham ut i en nedadgående spiral som skal få uendelige konsekvenser for ham selv, familien, kollegene og hele byen New York.
Hvordan det går finner du fort ut av når du stormer gjennom 500 sider med maleriske beskrivelser av New York, bekmørke netter, iskalde gangsters og politifolk som på fylla rapper hele «Fuck The Police» av NWA, før du når klimakset hvor tavlen lyser: Denny Malone vs New York. Alt dette med de seneste års politibrutalitet og skyting av sivile som et stadig klammere bakteppe. Vi snakker Summer of Sam møter politiversjonen av Goodfellas, Serpico møter The French Connection til bokbad.
He clips the Sig Sauer at his hip.
The Beretta 8000D in an ankle holster.
A 9 mm Glock in a shoulder holster.
Then he slides an extra-large black T-shirt over all of it and slips the SOG knife into his boot.
Claudette stares at him. “Jesus Christ, who’s coming after you?”
“The City of New York,” Malone says.
The Force har ikke den grundige, storslagne stilen fra The Cartel, men Don Winslows tredimensjonale personbeskrivelser og bybilder spruter ut av sidene, og kompletteres av de råeste replikkene og den skitneste dialogen. Man kan muligens argumentere for at slutten blir litt vel fantasirik og konspiratorisk, men samtidig bygger det på det troverdige bildet han har tegnet av at i en kaotisk by som New York er alle til salgs, fra brosteinskant til fjongeste Central Park-millionutsikt.
There’s heat and there’s New York City heat. Sweltering, simmering, steaming, filthy, fetid heat baking off the concrete and the asphalt, turning the city into an open-air sauna. Hot time, summer in the city.
Så med andre ord: The Force er en bok du leser i et par store jafs på stranden i sommer. Du kommer til å bli solbrent, for du kommer til å prioritere å bla videre til neste side foran å plukke opp solkremen. Enjoy.