Hun rapporterte fra rettssaken mot nazisten Adolf Eichmann, og fikk en shitstorm av påstander og pekefingre i retur. Til helgen er det premiere på Hannah Arendt.

Tidligere i år var jeg på tur til Berlin, og skrev en Stasi/nazi-guide til Tysklands hovedstad. I den anledning anbefalte jeg også den strålende boken Hunting Eichmann, om Mossad og Israels jakt på og henrettelse av krigsforbyteren Adolf Eichmann.

Les også: OP-5 gir deg Stasi/nazi-guide til Berlin

Når man leser historien om Eichmann, dukker også den israelske Hannah Arendt opp. Til helgen er det norgespremiere på en film om Arendt og hennes skriverier om rettssaken mot Eichmann. Om du synes det høres kjedelig ut, tror jeg vi kan garantere at du blir overrasket. Om en liten brøkdel av rettssaken og dramaet rundt artiklene til Arendt kommer på lerretet, blir dette thriller og spenning og dramatikk for lang tid fremover.

Uansett: jeg er ikke noen ekspert på Hannah Arendt, men vil gjerne vite mer før jeg ser filmen, så jeg sendte noen spørsmål til Erle Marie Sørheim, litteraturkritiker i Dagbladet. Erle Marie Sørheims minikurs Hannah Arendt på 1-2-3 finner du under denne traileren for Hannah Arendt:

Ok, Erle, for de uinnvidde, hvem er denne Hannah Arendt, og hvorfor er hun et kjent navn for noen?
– Hannah Arendt er en av 1900-tallets viktigste politiske filosofer. (Men hun kalte seg aldri filosof selv.) Og uten tvil en av de smarteste kvinnene! Simone de Beauvoir er kanskje et mer kjent navn for de fleste, men det er mer fordi hun skrev om “lettfattelige” temaer som feminisme. Arendt var hardcore og skrev om ondskap, totalitarisme og mer politiske temaer.

Jeg har bare lest om Arendt i forbindelse med Eichmann-rettssaken og hennes banality of evil-teori. Jeg forstår det slik at hun ble gaaaanske omdiskutert på den tiden, hvor kontroversiell var egentlig Arendt?
– Hun var tysk-jødisk og flyktet til USA under andre verdenskrig. Som student hadde hun et utenomekteskapelig forhold til professoren sin, Martin Heidegger, som ble NSDAP-medlem og beholdt sin stilling under Hitler-styret. Det er et paradoks, og selv etter krigen forsvarte Arendt Heidegger. Arendt ble ekstremt kontroversiell etter Eichmann i Jerusalem, og det vises godt i filmen. Hun valgte å tale Jerusalem midt imot, og kritisere den offisielle versjonen av saken. Hun kritiserte blant annet statsminister og landsfader Ben Gurion for å lage en showcase ut av saken, og at det hele var mer en iscenesatt forestilling for å samle Israelerne om styrke nasjonsfølelsen. Arendt var veldig kritisk til dette nasjonalistiske prosjektet og påpekte at jødeutryddelsen var et ovegrep mot hele menneskeheten, på grunn av deres menneskefiendtlige karakter, ikke bare mot jødene. I Eichmann i Jerusalem peker hun også på hvordan de europeiske jøderådene, enten av naivitet eller av utsikter til egen vinning, samarbeidet med nazistene og rett og slett gjorde deportasjonsjobben mye enklere for nazistene. Hun skriver at “hadde jødene vært dårligere organisert ville ikke like mange ha dødd.” Dette falt selvfølgelig mange tungt for brystet, det ble et voldsomt oppstuss både i Israel og USA, og Arendt opplevde at svært nære venner, som filosofen Hans Jonas vendte seg mot henne.

Hva er statusen hennes nå?
– Arendt er fortsatt relevant i aller høyeste grad og bøkene hennes er innsiktsfulle og lite preget av at det er femti år og mer siden de er skrevet. Arendt har en sort humor og sarkasme når hun skriver som heller ikke falt alle i smak når hun skrev om noe så tragisk som Holocaust. Hun mente også at Eichmann ikke var noen glødende anti-semitt, men mer en “skrivebordsmorder”, dette har blitt imøtegått i ettertid.

Hannah Arendt har norgespremiere denne helgen, hvor bra er den filmen og hvorfor bør man se den?
– Arendt-filmen viser hele prosessen og kontroversen rundt Eichmann i Jerusalem på en informativ, men aldri kjedelig måte. Den klarer å få tenkning til å bli interessant på film, hvilket ikke er en så dårlig prestasjon, og den gir et veldig godt tidsbilde, blant annet av de intellektuelle miljøene i New York på 60-tallet og hvordan det var i Israel i disse formative åra. Det er også noen klipp fra den virkelige rettssaken som fungerer bra.

Har du noen andre kilder å anbefale om man vil lese seg opp på Arendt før filmpremiere?
– Å lese Eichmann i Jerusalem er så absolutt å anbefale, enten før eller etter man har sett filmen. Den er ikke så tung som man skulle tro heller, Arendt skrev jo disse artiklene for The New Yorker. Jeg ble så fascinert over vennskapet mellom Arendt og forfatteren Mary McCarthy som blir varmt skildret i filmen at jeg akkurat har kjøpt brevvekslingen imellom dem. Spillefilmen The Man In The Glass Booth fra 1975 er også basert på Eichmann-saken. På YouTube ligger det mange klipp fra rettssaken som er interessante å kikke på, og Einar Øverenget har skrevet en fin introduksjon til Hannah Arendt som fortsatt er å få tak i hos gode bokhandler.