Møt Mark Stroman: rasist, selverklært patriot, 9/11-hevner, methhode og drapsmann. Historien hans i The True American er skremmende og overraskende.
Av og til kommer man over historier som er for gode til å være sanne, fortellinger som jeg fort setter i “you couldn’t make that shit up”-kategorien. The True American: Murder And Mercy In Texas er en slik bok.
Historien starter rett etter 11. september 2001, da Mark Anthony Stroman går på en god gammeldags killing spree som personlig hevn for 9/11-angrepene. Den amerikanske rasisten, motorsykkelentusiasten, selverklærte patrioten og meth-entusiasten Stroman sveiper innom tre bensinstasjoner, hvor han dreper to karer han synes ser arabiske ut (en pakistaner og en inder) og skyter Rais Bhuiyan i ansiktet.
Rais Bhuiyan er den eneste som på mirakuløst vis overlever, og forfatter Anand Giradharadas forteller hans historie parallelt med Stromans. Rais vokste opp i Bangladesh, og kom inn på militærakademiet som 12-åring. Der jobbet han beinhardt i seks år, før han ble tatt opp på landets pilotakademi. Rais bestemte seg dog for å følge drømmen om å lykkes med pilotutdanning i USA, og fikk etter 7-8 søknader omsider visum.
Etter årevis med å jobbe seg opp fra bunnen av det amerikanske drømmehvelvet, sto han på vakt på en bensinstasjon i Dallas den skjebnesvangre dagen på høsten 2001. Med kulerester i ansiktet og minimalt med syn på det ene øyet, er pilotdrømmen knust, men Rais har likevel ikke tenkt å gi seg. Han drar tilbake til Bangladesh, kun for å finne ut at hans forlovede er overbevist av familien til å gifte seg med noen de godkjenner. Han returnerer til USA for å starte fra bunnen nok en gang. Det vil si: han starter nå med med 60.000 dollar i medisin/sykehusgjeld etter angrepet.
Historien til Rais er fremmed og inspirerende og fascinerende for oss nordmenn, men historien til Stroman er dessverre så altfor gjenkjennelig. Stroman vokste opp i et hjem uten kjærlighet og tillit, men med massive mengder psykisk vold og avstraffelse. Han var allergisk mot gress, og ble tvunget til å klippe plenen. Moren forteller ham at hun kun manglet 50 dollar på å ta abort, og han skulle ønske hun heller fikk seg en hund. Stefaren tvinger ungene til å spise julemat på rommet, for han og moren skal drikke i fred.
Mark blir en tenåring som ser fiender og trusler overalt, og reagerer ikke overraskende på mest utagerende vis. Fiendebildet av sorte og arabere bygges med meth-hunger, steroider og billig retorikk, samtidig som han på hardtarbeidende vis beholder jobbene sine og bor noenlunde anstendig. Innsiden koker derimot til slutt over av hatet mot nigger loving jews og autoriterer som prøver å forstå og/eller straffe ham.
Alt dette i Texas, hvor det dukker opp advokater med navn som Bob Dark, en politimann med etternavn Mace og på toppen av kransekaken: en dommer som heter Judge Wayne Justice. Det er mørk tegneserie og bisarr virkelighet i en dødelig kombo.
…Om du ikke vil vite hva som skjer videre i saken: slutt her.
For det er nå det blir virkelig rart…
Etter en kort rettssak blir Stroman dømt skyldig, og får den hardeste straffen i Texas: dødsstraff. Ikke fordi han var på jakt etter arabere og omtalte seg selv som Arab Slayer, men fordi han drepte en person under et ran. Det er nemlig ikke dødsstraff for hate crimes i Texas, men ran som blir til drap er klokkeren innertier på dødsstraffblinken.
Stroman lander på death row mens han venter på den endelig datoen. Da dukker den israelske dokumentarfilmskaperen Ilan Ziv opp. Ziv lager doku om hate crimes, og snakker seg til et intervju i fengsel. Han er en eks-Israeli Armed Forces-soldat som har drept for den israelske hæren, men droppet ut da han innså hvor lett han hadde landet i en boble av hat og vold. Han vil treffe Stroman for å dokumentere hvordan mennesker blir hatmaskiner, mennesker som dreper.
Samtidig har muslimen Rais oppfylt lovnaden til sin mor om å ta henne til Mekka for pilgrimsreise. En måneds reise til det helligste av det helligste i Islam gir Rais et brennende behov for å gi noe tilbake til guden som reddet ham den brutale dagen på en bensinstasjon i Texas. Tilbake i USA undrer han lenge på hva det skal være, før det åpenbare åpenbarer seg: Rais skal redde Mark Stroman fra giftsprøyten.
På dette tidspunktet i The True American har Ziv og Stroman knyttet emosjonelle bånd som tilsynelatende gir Stroman en form for selvinnsikt. Hatretorikken erstattes med selvkritikk og erkjennelse, og gjennom blogg og brevveksling med folk som brevveksler med death row-fanger (de finnes selvsagt) blir Stroman sakte og sikkert en slags talsmann for forståelse og anger. Familien hans – de skeptiske døtrene som selv er blitt alkoholikere og methheads og er blitt fratatt ungene sine – mener dette er nok en svindel fra deres velmenende, men fucked up far, mens jøden Ziv ser på det som en genuin katarsis.
Les mer: bloggen til Mark Stroman
Rais blir semikjendis gjennom avisartikler og foredrag, folk er genuint engasjert i hate crime-offeret som nå vil redde mannen som prøvde å drepe ham. Turné i Europa, TV-intervjuer og utallige rettsprosesser for å stoppe henrettelsen, alt for å redde Stroman.
The True American er en interessant og engasjerende bok av flere grunner. Anand Giradharadas skriver fordomsfritt og uten fordømmelse, og gir både Stroman og Rais – som kan være en ganske pompøs type – albuerom og forståelse. Skjebnene deres surrer seg inn i hverandre, selv om de bare har møttes noen voldelige sekunder på en bensinstasjon i Texas.
Samtidig er Stromans historie en ubehagelig parallell til vår egen norske tragedie: Anders Behring Breivik. Hat, svikt, innestengt forakt og gjemt psykisk kollaps er ikke unikt for Behring Breivik, og resultatene er katatrofale når den sinte unge mannen går helt ytterst på kanten og tyr til det ekstreme.
…hvordan det til slutt går med Stroman på death row? Les boken eller google navnet hans. Jeg anbefaler det første.
Takk til Inger Merete Hobbelstad, som tipset meg om The True American.