Et møte med Quentin Tarantino

Quentin Tarantino har skrevet selvbiografi om oppveksten på kinoer i Hollywod. Vi dro på teater for å høre regissøren selv lese høyt.

En fin høstkveld i fjor satt jeg sammen med min nye USA-venn Vegard på galleriet på Town Hall Theatre på Manhattan. Rundt oss dirret luften av analoge forventninger. Alles mobiltelefoner var låst ned i spesialposer som kun kunne åpnes ved utgangen. Øynene var i stedet rettet mot den ærverdige scenen. Der kommer Quentin Tarantino ut på scenen, til forutsigbar stormende jubel.

Det tynne håret er passe ugredd. Den høye kroppen er hengslete, men beveger seg bestemt og ivrig. Hendene gestikulerer for å understreke et hvert lille poeng. Den dominerende latteren overdøver nesten publikum, Tarantino går ikke av veien for en god skratt over egne punchlines. Nitti minutter Tarantino-show er i gang.

Det hundre år gamle lokalet, hvor Nina Simone har spilt inn livealbum og Winston Churchill har holdt tale, ligger midt i New Yorks glorete teaterstrøk. Turistene blokkerer fortauene. Neonlysene blender øynene. Prisene raner lommeboken. Det er heller ikke så langt unna det møkkete New York som boblet på 70- og 80-tallet, da pornokinoer, farlige barer og rappkjeftede halliker dominerte gatebildet. Hver fall var det i slik i den glimrende The Deuce som David Simon og HBO lagde tre sesonger av for noen år siden.

Derfor er det passende at Tarantino holder en lang monolog om Travis Bickles herjinger i det samme området. Robert De Niros hovedrolle i Taxi Driver er en ikonisk New York-opptreden, og Tarantino snakker villig om Harvey Keitels hvite hallik, Martin Scorceses tvil rundt prosjektet og Paul Schraders bekmørke manus.

Anledningen for at Tarantino sitter på scenen og prater entusiastisk om filmhistorie er boken Cinema Speculations. Etter debuten med hans egen romantisering av Once Upon A Time In Hollywood har regissøren bak Pulp Fiction, Once Upon A Time In Hollywood og Inglorious Basterds nå skrevet en slags selvbiografi. Den snart 60 år gamle Tarantino (27. mars!) skriver i utgangspunktet om film, men siden kino og VHS er livet hans blir hans analyser og kinomimring til biografi.

Les mer om hvor god romanen Once Upon A Time In Hollywood er.

I boken og på scenen tar han med seg lesere og lyttere til tidlig 70-tall, da Quentin var med sin mor og stefar på kinodates i Hollywood. Der så de to-tre filmer på rappen, og en altfor ung gutt fikk se de kuleste filmer du kan tenke deg. Sexscenene i MASH. Dystopien i The Omega Man. Komiske ballespark i Joe. Biljakt i Bullitt. Mafiaeposet The Godfather. Den forstyrrende Deliverance. Hevnkaoset i Rolling Thunder. Alle filmer dissekeres og fordøyes av lille Quentin som heldigvis er så stor for alderen at han slipper inn på de fleste filmer. Slik formes et ungt regissørhode, og fargerike gjenfortellinger fra Los Angeles glade 70-tallsdager blir stor underholdning.

Les mer om Tarantinos hevnfavoritt Rolling Thunder.

Aller mest moro blir det når mamma Tarantino er blitt alenemor og begynner å date en afroamerikaner. Han tar med Quentin på blacksploitation-kino. En lærevillig gutt plukker raskt opp det kjappe, skitne og slående språket han selv ble så kjent for da han slo gjennom med Reservoir Dogs og Pulp Fiction. Mye kommer fra lerretet, men store mengder leveres fra kinosetene fylt opp av unge afroamerikanere som roper til handlingen. Skildringene herfra er gull.

Slik blir Cinema Speculations like fornøyelig som lærerik og inspirerende. Det skal godt gjøres å ikke få lyst å gå på kino eller grave i filmhistorie av å lese Tarantinos bok. Han ranter og skriver like kjapt som han prater, men byr på skarpe resonnement og ofte overraskende konklusjoner. I tillegg er han et leksikon av Hollywood-historie som han bygger alle historier på.

Det samme gjorde han på scenen i Town Hall. Høydepunktet var høytlesing fra kapitler, hvor han krydret de tette kapitlene med nye anekdoter og faktene han er så kjent for. Vel verdt 80 dollar, spesielt siden det inkluderte en kopi av Cinema Speculations.

Ekstra info: Her kan du sjekke alle filmer Quentin Tarantino snakker positivt om i Cinema Speculations.

Til slutt må jeg nevne at mobilfri Q & A var en befrielse. Ingen filmet eller tok bilder. Pausen ga oss lyden av folk som kaklet og diskuterte innholdet i første del, ikke den livstrøtte stillheten av fjernt publikum som sveiper på telefonen. Det førte også til at hun damen som forsøkte å kjøre PK-roping på Tarantino ikke fikk oppmerksomheten hun var ute etter.

Hva skjedde? En fyr på en av de første radene ropte mye rart tidlig i showet. Tarantino ba ham flere ganger om å være stille. Da ropingen ble ukontrollert, ble han bedt om å pelle seg the fuck out. Da eksploderte damen på raden foran oss på galleriet. «Quentin Tarantino, you can not do that, that’s insensitive! You don’t know if he has mental problems and needs help!» ropte hun før hun snakket om at 2nd amendment ga henne rett til å rope i forsamlingen. Da det ble påpekt at 2nd amendment handler om retten til å bære våpen, satt hun seg indignert ned og dirret videre av irritasjon. Det virket på meg som om hun gikk til showet for å rope ut Tarantino, og var mest irritert over manglende respons.

Siden det ikke ble filmet at hun kalte Tarantino insensitiv, ble det ikke noe viralt øyeblikk av det. Hendelsen fikk null kraft. Heia mobilfri sone.

Cinema Speculations er tilgjengelig nå. Tronsmo er dessverre utsolgt, men den kan bestilles hos Bokkilden. Anbefales alle filmfans.

Enda et boktips! Michael Manns Heat 2 leverer ransvarene.