Med Every A Menace har Patrick Hoffman skrevet en av de siste års mest fengende og overraskende krimromaner. Hvordan har jeg oversett denne perlen av en krim om ecstacy-gangsters og dekadente israelske nattklubbeiere?
Allerede i den glimrende debutromanen The White Van viste Patrick Hoffman en forbløffende evne til å sy sammen skjebner, grov kriminalitet og vill rus på en treffsikker måte. Jeg skrev en varm anbefaling av boken i 2015, men må skamfullt innrømme at oppfølgeren Every Man A Menace fra 2016 gikk meg hus forbi.
På den positive siden er det alltid artig å oppdage gullskatter gjemt dypt nedi kindlen, for Every Man A Menace er virkelig en av de beste krimbøkene jeg har lest på noen år.
Det begynner med den helt vanlige kriminelle Raymond Gasper. Han slipper ut fra fengsel i San Francisco, og selv om Raymondhar en vag plan om å streite seg opp med vanlig jobb og rolig liv, er han ikke vanskelig å be da fengselets mektigste kriminelle ber ham om hjelp med en ecstacy-operasjon. Arthur skal sitte inne i noen år til, men på utsiden har han satt opp en frekk salgsoperasjon som inkluderer den filippinske forretningskvinnen Gloria Ocanda og den rufsete rastahippien Shadrack Pullman. Raymond får beskjed om å hjelpe Gloria med stadig mer utilregnelige Shadrack, men Raymond skjønner fort at det er større krefter i spill.
Hvorfor er Shadrack så hyggelig? Han tar Raymond med på LSD-fest, viser villig frem samlingen av diamanter han alltid bærer på, og inviterer Raymond stadig nærere på ecstacy-operasjonen. Hva er den voksne filiippinske damens grunn til å ville distansere seg fra Shadrack, og hadde Arthur egentlig en skjult agenda med Raymonds ferske oppdrag? Samtidig som han forsøker å finne fotfestet i San Francisco etter årevis innenfor murene, må han forholde seg til vill psykedelisk rus, ustabile ecstacy-grossister og hissige byråkrater som skal sjekke at han oppfyller vilkårene for prøveløslatelses. Stress!
Omtrent samtidig på andre siden av USA driver israelerne Isaak og Isaak Raskin og Semion Rosenstein et halv dusin vellykkede nattklubber, hvor pene damer og rike herrer danser og drikker og bruker penger som om det var papirfly. Duoen lever også herrens glade dager takker være en diskret, men meget lukrativ rute med ecstacy-import.
De to historiene er åpenbart intrikat tvinnet inn i hverandre, men det tar en stund av boken før vi skjønner kontaktpunktene og hva som egentlig har skjedd med Raymond og resten av ecstacy-gründerne. Mens vi venter i spenning, drar Patrick Hoffman oss med rundt kloden, blant annet til Israel og Bangkok, og på veien treffer vi også en mystisk kvinne fra Brasil som sjarmerer og forfører Semion. Hvor passer hun i puslespillet, og hvorfor klarer hun å tvinne den russiskfødte jøden Semion rundt fingeren som om han var en Hubba Bubba?
Patrick Hoffman har en fortid som etterforsker for statsadvokaten i San Francisco, og jobber nå som privatetterforsker i Brooklyn. Han skildrer de kriminelles tankesett, drømmer, tvil og planer på en fargerik og troverdig måte, samtidig som han sprer om seg med frekke referanser og skarpe dialoger uten å gjøre noe stort poeng om det. At San Franciscos narkodealere hører på den avdøde, lokale raplegenden Mac Dre er ikke overraskende, men Hoffman roper aldri høyt «se på meg, jeg kan min popkultur!».
Etter hvert som historiene i Every Man A Menace kommer nærmere hverandre, er det en fryd å lese en så velkomponert, smart og fengende bok om et litt trøtt tema: narkosmugling og utilregnelige gangsters. Mens fortellingen er hardcore som The Wire, Don Winslow eller andre narkodrama, gir kaoset på slutten et tydelig nikk til Floridas krimhumorkonge Carl Hiaasen og Joseph Wambaughs beste historier fra vestlysten. Uten å avsløre for mye, kan man nok også arkivere Every Man A Menace under «inspirert av The Usual Suspects». Trenger du flere grunner til å bli kjent med Hoffman? Da er det greit å vite at han lanserer sin tredje roman allerede i juni, og om han fortsetter triumfferden fra A White Van til Every Man A Menace, blir det årets beste krim.