Diskusjonen ruller og går om hvorvidt barndommen gjorde Anders Behring Breivik til Norges mest ondskapsfulle menneske. Vi ser nærmere på onde barn på film.
På fredag leste jeg en veldig interessant artikkel i Morgenbladet. Lena Lindgren tok for seg Anders Behring Breivik og deler av barndommen hans som er unndratt offentligheten.
Les Morgenbladets artikkel om ABB og ondskap
Jeg har ikke lest disse rapportene som folk snakker stadig mer om, men de skal visstnok forklare oss hvorfor han ble så riv ruskende koko og ondskapsfull at han drepte 77 mennesker. Det er viktige biter i puslespillet ABB.
Allerede før jeg hadde lest artikkelen til Lindgren, var jeg i gang med å tenke på hvor skumemlt det er med onde barn på film. Finnes det egentlig noe skumlere enn onde barn på filmlerretet/TV-skjermen? Her er et knippe filmer om barn som psykopater eller djevelbarn.
(PS: kom gjerne med innspill til andre filmer om onde barn i kommentarfeltet)
Rosemary’s Baby (1968), regi: Roman Polanski
– Sekvensen da moren (spilt av Mia Farrow) kommer inn i rommet, ser sitt nyfødte barns rødglødende øyne og skriker desperat hva de mystiske mennene har gjort med den lille skapningen, er bare kulminasjonen i denne filmen om satanistiske ritualer på Manhattan. “He has his father‘s eyes. Satan is his father!”, svarer Roman (ikke regissøren), og Satan er så definitivt i rommet. Denne okkulte og småpsykedeliske fortellingen fra hippietidenes peak er atmosfærisk, ond og komplett marerittfremkallende. Superlekker musikk også, forresten.
Født ond eller blitt ond? Definitivt født ond.
The Omen (1976), regi: Richard Donner
– Gregory Peck spiller den amerikanske ambassadøren til Storbritannia, og han gjør en megafeil da han bytter ut sin kones dødfødte barn med en annen guttunge. Uten at hun vet om det. Sønnen Damien er aldri syk, tar mind control over hushjelpen, og er generelt enormt skummel. Ikke så rart, siden han har 666 som fødselsmerke, og er Satans sønn på jorden. Hver gang jeg holder på å besvime av redsel når jeg ser The Omen, minner jeg meg på at regissør Richard Donner også regisserte Free Willy.
Født ond eller blitt ond? Damien er Satans sønn. Hallo, født 100% pure evil.
The Exorcist (1973), regi: William Friedkin
– Denne var skumlere da jeg var ung enn i voksen alder, innså jeg da jeg så The Exorcist på nytt for noen år siden. Likevel er historien om 12 år gamle Regan og hennes besøkende demoner skummel og ekkel. Father Karras får den utakknemlige jobben med å jage bort de satanske kroppsturistene, og nok en gang er kombinasjonen okkultisme og barn en filmvinner.
Født ond eller blitt ond? Blitt ond. Det er uansett ikke Regans feil at hun blir besatt. Kjipt opplegg for henne.
The Good Son (1993), regi: Joseph Ruben
– Tenk om han søte rakkerungen fra Home Alone egentlig er en psykopatisk drapsmaskin? Shiiit. Det tenkte også Joseph Ruben, så han laget film om en psykounge med Macauley Culkin i hovedrollen. Henry (Culkin) er en 12 år gammel gutt som er høflig og grei, men søskenbarnet Mark (Elihjah Wood) oppdager en morbid fascinasjon for død og drap bak Henrys fasade.
Født ond eller blitt ond? Jeg tror nok Henry er født ond. Filmen hinter veldig om et psykopatisk gen som er dypt forankret i gutten.
We Need To Talk About Kevin (2011), regi: Lynne Ramsay
– Jeg har ikke sett We Need To Talk About Kevin ennå, men gleder emg til å hive den i DVD-spilleren i høst. Tilda Swinton og John C. Reilly spiller foreldrene til en gutt som sklir stadig lengre bort fra dem, og ender som skoledrapsmann. Hva skjedde, hvem har ansvaret, og hva kunne blitt gjort med Kevin? Mange betimelige spørsmål, virker det som.
Født ond eller blitt ond? Jeg vet ikke hva filmen prøver å fortelle, noen som har sett den og kan gi innspill?
Children Of The Corn (1984), regi: Fritz Kiersch
– Det eneste du trenger å lese om Children Of The Corn, er denne anmeldelsen fra Dave Hill.
Født ond eller blitt ond? En salig blanding, men jeg heller mot at de har blitt onde. Det oser av Fluenes Herre-filosofi, altså hva vil skje med folk eller kids som stenges inne i et samfunn og lever i en boble. Da utvikler man en gruppementalitet som ikke er god. Litt som man gjør om man sitter litt for lenge på ekstremistsider på nettet og prater med folk som er enige med deg.
Village Of The Damned (1995), regi: John Carpenter
– Man blir virkelig skeptisk til barn når man ser Village Of The Damned, om onde barn som griller (bokstavelig talt) voksne og får dem inn i dødelige psykoser. Heldigvis viser det seg at de er aliens, så det er lite sjanse for at noe slikt skal skje i virkeligeten. John Carpenter leverer nok en skummel og fascinerende skrekk-thriller.
Født ond eller blitt ond? Født onde hele bunten, men siden de er fra outer space er det ikke så nøye. Science fiction.