Michael Connelly pumper ut bøker. Nå har vi lest en av de to han ga ut i 2011, The Fifth Witness. Er det hans beste på lenge, mon tro?
OP-5 fortsetter å bla gjennom bunkene av bøker og filmer som har hopet seg opp de seneste årene (les mer om årets shoppingnekt her), og denne gangen har vi kommet til Michael Connellys The Fifth Witness, en av to bøker han ga ut i 2011 (den andre er The Drop, med Harry Bosch. Ligger hjemme i biblioteket den også).
Personlig har jeg aldri vært helt solgt på Connellys serie om Mickey Haller, advokaten vi ble kjent med gjennom boken og filmen The Lincoln Lawyer, men som stor fan av L.A.-kongen Connelly sluker jeg det meste han skriver. Helt siden jeg leste The Black Echo om Los Angeles-crime, Vietnam-tunnel rats og den jazzelskende no mercy-politimannen Harry Bosch for rundt ti år siden har han vært blant mine absolutte favoritter med sin harde, effektive historier fra L.A.s underverden og politi/rettsmiljø.
Her er noen tanker om The Fifth Witness:
— Plottet er tilsynelatende enkelt: en banksjef blir funnet drept, og skolelærerinnen Lisa Trammel som er i ferd med å miste huset sitt blir arrestert og siktet for drapet. Bankmannen hadde jobbet med å tvangsselge huset hennes, og hun hadde protestert så heftig at banken fikk en sånn rettsordre om at Lisa måtte holde seg noe hundre meter unna banken og de ansatte der. Mickey Haller representerte Lisa i foreclosure-saken, så han gjør det også når hun blir tiltalt for drap.
— The Fifth Witness er fjerde boken om Mickey Haller, og jeg synes at karakteren begynner å sitte bra nå. Han er typisk Connelly-karakter: i bunn og grunn en rettferdig og sympatisk type, men han har også flere sider (selvopptatthet, overdreven selvtillit, kynisme etc) som leseren ikke nødvendigvis setter pris på. Det gir den samme dualiteten som gjorde Harry Bosch til en av de beste krimkarakterene de seneste tyve årene.
Sjekk trailieren til The Lincoln Lawyer
— Connelly tar nok en gang for seg et aktuelt tema. I The Overlook (2007) var det terrorisme, nå er det såkalte foreclosures. Altså at banker og finansinstitusjoner har gitt folk råtne huslån som gjør at når verdien på eiendommen synker står de på bar bakke og mister husene sine.
— Det er et vellykket grep å ta for seg foreclosure-bransjen, for det med huslån og drømmen om eget hus/egen leilighet er noe de fleste kan forholde seg til. Samtidig er det en mystisk nok bransje til at det er sannsynlig med et krimplot inni der. At en huseier som mister kåken kan drepe? Tviler ikke et sekund. At en godt gasjert bankmann kan fucke opp livet til vanlige folk for å tjene ekstra gryn? Overhodet ingen tvil.
Michael Connelly forteller om sine egne favoritter av legal thrillers
— Plottet utvikler seg fint, karakterene blir stilt ovenfor troverdige og intense utfordringer, nye opplysninger dukker opp, og gjennom over 550 sider er The Fifth Witness en real pageturner. Og vi snakker bokstabelig talt helt til siste side. Det er rett og slett en av de beste Connelly-bøkene jeg har lest på noen år. Han kan krimfaget til fingerspissene fremdeles, 20 år etter debuten med The Black Echo.
— En innvending: det kommer som en overraskelse på alle involverte at en av karakterene i The Fifth Witness har en Facebook-side. Saaaaaklig. Hadde jeg representert noen eller blitt representert av noen, hadde jeg sjekket Facebook-siden deres før du hadde rukket å si “statusoppdatering”.
Michael Connelly sjekker drap på legendarisk hotell
— Det er også en del morsomme referanser i The Fifth Witness. Den mest åpenbare er at en filmprodusent gjerne vil ha Matthew McConnaughey til å spille Mickey Haller i en film om ham, men jeg ble gledelig overrasket da Ry Cooders grovt oversette Chávez Ravine-album dukket opp i form av låten “Poor Man’s Shangri La”. En perle blant de ellers litt dølle Eric Clapton-referansene Mickey Haller sprer om seg.