Spennende, dette. Denne ukens episode var første gang i løpet av fire sesonger serien bryter grunnleggende med bøkene den bygger på.
Denne ukens recap kommer litt forsinket, siden jeg måtte skrive ferdig den nye krimmen min (note to self: Nyt øyeblikket, du er FERDIG!). Men uansett, blogge om GoT er alltid lystbetont. Jeg synes sesong 4 har hatt den beste sesongåpningen siden pilotsesongen. Det er lett å glemme at både s02 og 03 brukte noen episoder på å komme ordentlig i gang.
Les også: Vi oppsummerer episode 1
Hva skjedde egentlig i “Oathkeeper”? Vi begynte i Meereen, der Missandei lærte Grey Worm “the common tongue”, før han og resten av “the Unsullied” startet en revolusjon og drepte slaveeierne. Resten sørget Dany for at ble korsfestet. Justice, ikke mercy, altså. Hennes rolle som frigjører har blitt kritisert for sine kolonialistiske/imperialistiske overtoner, og jeg synes dette varsler en mer kompleks rolle som hærfører. Som Bush vet etter Irak-krigen: En ting er å vinne krigen, noe annet er å vinne okkupasjonen.
Les også: Vi oppsummmerer episode 2
I King´s Landing og i båten til Littlefinger/Sansa fikk vi en slags forklaring på whodunnit-mysteriet som har preget serien etter regicidet. Hvem drepte Joff? Både Baelish og Lady Olenna mer enn antydet at de kan ha med saken å gjøre, mens Tyrion benektet å være involvert. Lady Olenna hadde også en fin enetale om hvordan menn bør manipuleres, som tydet traff Margaery. Visitten hos Tommen var en fin scene. Litt av en jente, Margaery: Fjortiss (i bøkene i hvert fall) “and twice widowed.”
Les også: Vi oppsummerer episode 3
Når det gjelder forholdet mellom Jaime og Cersei er jeg mer skeptisk. Måten Cersei snakket til broren var som en elsker som glir lengre og lengre fra den gamle flammen, ikke som en voldtatt og krenket kvinne. Dette viser etter min mening nok en gang at voldtekten i forrige episode var et fortellermessig feilgrep. Ellers fikk Brienne av Tarth Jaimes valyriske sverd for å finne Sansa. Det ble døpt “Oathkeeper”, derav tittelen.
Men, for første gang i hele serien etter min mening, var det i nord det virkelig skjedde ting i denne episoden. Det var også her skaperne Benioff/Weiss tok noen veldig interessante svinger bort fra Martins opprinnelige fortelling. For det første har de sendt Locke (han duden som kappet hånden av Jaime Lannister) på hemmelig oppdrag til The Night´s Watch. Fyren skal drepe Jon Snow, som endog går med på å ta ham med på oppdrag til rebellene i Craster´s Keep.
Der er det forresten Sodoma og Gomorra med Karl og Rast som voldtar Crasters gjenværende konedøtre. Fæle typer som understreker voldtektstematikken som GoT er gjennomsyret av. Den andre store forskjellen fra bøkene er Brans historie. De havner tilfeldigvis i nærheten av Craster´s Keep, og Bran “ser” Jon Snows direwolf Ghost. Så blir de tatt, mens Snow og spionen Locke er på vei mot hytta. Og hva skjer da? Det blir spennende.
Som leserne av ASoIaF vet, er fortellingen bygget opp med Point of View-karakterer. Sluttscenen med white walkeren (i bøkene: “Others”) markerte et radikalt brudd med det. For første gang fikk vi følge en white walker i mer enn noen sekunder. Vi så de ta spebarnet som ble lagt utenfor Craster´s, og vi så hva vi gjorde med det. Dette er radikalt nytt. Hittil har bokfansen kunne forutse de store plottwistene (Neds henrettelse, Red Wedding osv.). Men i sluttscenen fikk vi vite mer om hva White Walkerne gjør med barn enn hva bøkene hittil har fortalt.
Hva tenker dere der ute om utviklingen? Kult eller feil at serien tar omveier rundt bøkene? Kjør på i kommentarfeltet!