Mannen bak West Wing og The Social Network er tilbake med ny TV-serie. Kan The Newsroom leve opp til forventningene?

I Hollywood er det få manusforfattere som beundres som 51-åringen Aaron Sorkin. Allerede i debuten A Few Good Men (1992) kjørte hans velsmurte dialogmotor i Formel 1-fart. Guantánamo Bay-dramaet handler om en rettssak hvor to amerikanske soldater er tiltalt for å ha drept en medsoldat, og hvordan militærapparatet i det skjulte prøver å dekke over hva som har skjedd og hvorfor. Smarte, kjappe replikker mellom Tom Cruise, Demi Moore og Jack Nicholson kulminerer med at general Jessup (Nicholson) eksploderer i den legendariske «You can’t handle the truth!»-monologen.

Over natten ble Sorkin Hollywoods gullgutt, og allerede i debutfilmen fant han sin favorittarena: kulissene. Hvem er folkene som beveger seg bak hovedscenen, hva gjør de, og ikke minst: hvordan snakker de?

Utover 90-tallet gjorde Sorkin finpussing på manus til filmer som The Rock og Spielbergs Schindlers liste, før han slo til på egen hånd igjen i 1995 med Michael Douglas/Anette Benning-filmen The American President. Her spiller Douglas en amerikansk president som vil presentere sin elskerinne for folket, mens stabssjefen blir mesterlig spilt av Martin Sheen.

Det originale manuset var pepret med dialoger fra stabssjefens hverdag, men etter hvert som Hollywood-maskinen slipte kantene av manuset, endte filmen opp som et kjærlighetsdrama mer enn hardtslående politisk knivkamp. Suksess? Ja, men filmen ble ikke akkurat slik Sorkin hadde planlagt.

På denne tiden jobbet Sorkin og skrev mens evinnelige repriser av ESPN SportsCenter rullet over tv-en på hotellrommet på Four Seasons i Los Angeles. Sorkin fikk ideen til en film om livet i kulissene på et sportsprogram. Den ble til tv-serien Sports Night, som hadde premiere i 1998.
I ettertid ser de to sesongene som ble laget av Sports Night overraskende datert ut, med latter på boks og punchlines så bløte at man venter på cymbalslag. Det er likevel gjennomsyret av Sorkins signaturdialoger, hvor ivrige sportsankre, produsenter og mediefolk biter etter hverandre før og etter sending.

I 1997 skulle Sorkin møte produsenten John Wells, og kom fullstendig uforberedt til den viktige lunsjen. Ifølge Sorkin selv tok han da bare utgangspunkt i den politiske nerdingen som var skjært bort fra The American President, og foreslo på sparket en tv-serie om dagliglivet i den vestre fløyen av Det hvite hus. Faktisk var den opprinnelige planen at presidenten knapt skulle være med i serien.

NBC var bare sånn passe interessert, på den tiden mente de at Lewinsky-skandalen ville sette et slikt show i et merkelig lys. Men da andre kanaler viste interesse for ideen, kastet NBC seg rundt. Syv sesonger og 156 episoder senere hadde West Wing revolusjonert amerikansk tv med endeløse «walk and talk»-sekvenser og Aaron Sorkin hadde skrevet så mye dialog at et gjennomsnittlig episodemanus endte opp på dobbelt så mange sider som bransjen var vant til (90 mot 45). Sorkin sa en gang til CBS om sitt forhold til ord: «I huset jeg vokste opp i, var det slik at de som brukte ett ord når de kunne bruke ti, prøvde bare ikke hardt nok». «West Wing» sanket inn tre Golden Globes og 26 Emmy-priser, og George W. Bush hadde fått en konkurrent i Martin Sheens Nobelpris-vinnende presidentkarakter Jed Bartlett.

Etter West Wing satte Aaron Sorkin i gang med neste serie. Tilbake til kulissene og tilbake til tv-bransjen. Studio 60 on the Sunset Strip (2006), tok for seg miljøet bak et sketsjeprogram som Saturday Night Live. Den avdankede Friends-stjernen Matthew Perry spilte hovedrollen sammen med Bradley Whitford, som hadde triumfert som spindoktoren Josh Lyman i West Wing. Første episode ble hyllet av kritikere, fikk imponerende 12 millioner seere, og Sorkin var så fornøyd at han hoverende sendte champagne til erkekonkurrenten Tina Fey, som akkurat hadde lansert «30 Rock», en serie om, kremt, innspillingen av et «Saturday Night Live»-aktig program.

Sorkin kunne spart seg. Seerne flyktet fra serien, budsjettene ble halvert etter 12 episoder, og tv-kanalen gadd såvidt vise sesongavslutningen før de trakk ut pluggen. «30 Rock» er i sin sjette sesong som et av NBCs serieflaggskip.

Etter en mellomstasjon med den noe undervurderte filmen Charlie Wilson’s War (2007), traff Sorkin blink igjen, med zeitgeist-filmen The Social Network (2010), som han lagde sammen med David Fincher. Sjelden har Sorkin sett så selvsikker ut som da han ruvet på podiet i Kodak Theatre i februar 2011 og plukket med seg en Oscar-statuett for manuset til filmen som forteller den utrolige historien bak Facebook.

Etter Oscar-statuetten og med ny selvtillit kommer The Newsroom, Aaron Sorkins første samarbeid med seriegiganten HBO. Jeff Daniels spiller nyhetsankeret Will McAvoy som er lei av programmerte boksnyheter, skaper det nye showet News Night sammen med produsenten MacKenzie MacHale (Emily Mortimer), mens kanalsjef Leona Lansing (Jane Fonda) ruver truende med kalkulatoren i bakgrunnen.

Klarer Aaron Sorkin å gjenta suksessen West Wing ga ham? The Newsroom minner i større grad enn Sports Night og Studio 60 on the Sunset Strip om presidentserien. Han konsentrerer seg om et sted hvor makt – eller ønske om det – er samlet, han har åpenbart noe han vil si om mediene i 2012. Og med The Social Network i beltet har ikke Sorkin vært i så god skriveform siden de første sesongene av West Wing. Dette lover meget bra for første sesong. Vi står i kulissene og heier.

Denne artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv fredag 22. juni. The Newsroom hadde premiere på amerikanske HBO søndag 24. juni, og vises i Norge på Canal + fra 9. september.