Da er endelig True Detective: Night Country i gang på HBO Max. I den anledning nevnte jeg i anmeldelsen at jeg bare kjente to mennesker som likte den forhatte sesong 2 like mye som meg. Det førte til leserstorm (alt over to tilbakemeldinger er storm, gammel måleenhet fra NRK) av folk som var enige med meg.
5 grunner til å skru på True Detective: Night Country
Jeg ble så inspirert at jeg satte i gang med True Detective sesong 2 igjen. Er det krise eller kunst? Undervurdert genistrek eller oppblåst søppelpose?
Under følger mitt gjensyn med TD2, episode for episode. Her er også direktelenker til omtalene:
Episode 1: The Western Book of the Dead
Episode 1: The Western Book of the Dead
Handling: Det skjer mye! TD2 dobler antallet hovedpersoner fra første sesong, så her skal vi følge fire frynsete mennesker på deres berg-og-dal-bane nedover en utforbakke mot elendighetens mållinje. Vi begynner med gangster Frank Semyon (hovedperson 1, spilt av Vince Vaughn oppe til venstre). Frank leker forretningsmann og planlegger sitt livs kupp, en eiendomshandel rundt bygging av toglinjer i California. Partneren Raymond Caspere er forsvunnet, så Frank må selv pitche til borgermester og russisk mafia. Heldigvis får han hjelp av kjæresten, som er søsteren til John Dutton i Yellowstone! Hun er episodens eneste noenlunde stabile menneske.
Politimannen Ray Velcoro (hoved 2, Colin Farrell, nede til venste) er på Franks lønningsliste. Han er også fyllik, far og bitter. Frank hjalp Ray med å drepe mannen som voldtok konen hans for mange år siden. Voldtekten førte til graviditet og en sønn som Ray nå forsøker å få mer tid med. Når sønnen mobbes banker Ray opp mobberens far foran familien.
Landeveispoliti Paul Woodrugh (hoved 3, Taylor Kitsch, nede til høyre) må ta fri etter han anklages for å forsøke å skaffe seg en blowjob av en kjendisfyllekjører), på første fridag finner han liket av Raymond Caspere. Paul tar også Viagra, flere mystiske brannsår og en kjæreste som er like kåt som desillusjonert.
Ved siden av livet av Caspere er også politidetektiven Ani Bezzerides (hoved 4, Rachel McAdams, oppe til høyre). Hun er rablende forbannet fordi hun tidligere samme dag gjorde et raid mot det hun trodde var et horehus. Det viste seg å være helt lovlig nettstripping hvor blant annet søsteren jobbet med parykk og tanga. Senere treffer Ani faren, en irriterende kultleder, og en sytete elsker som vil ha forhold. Hun har en skikkelig dårlig dag på jobb da Caspere blir funnet på en rasteplass med øynene brent ut av syre.
Les også: gjensyn med True Detective sesong 1
Stemning: TD2 lener seg lite på den okkulte, mystiske stemningen fra første sesong. Mye mindre enn jeg husker. I stedet ser den mot en type L.A. Noir vi finner på utsiden av drømmefabrikken. I stedet for sexy Hollywood-mørke à la L.A. Confidential eller kjendisbesatt thriller som Nightcrawler legger TD2 seg i samme fil som Chinatown.
Vi får industrikrim og skurker som skyr offentligheten, spilt ut av karakterer som er dømt. Ikke i retten, men som mennesker som er dømt til å aldri igjen oppleve ordentlig lykke eller glede. Alt de kan håpe på er at de får til noe av det de førsker opå, enten det er rikdom, hevn eller en eneste rolig dag uten at demonene i hodet har festival.
Når Ray og Frank sitter på bar med en flaske Johnnie Walker er en av dem på vei i viktig møte mens den andre drikker seg i søvne. Likevel er det åpenbart at de begge kjører racerbil på en motorvei rett mot sin egen ødeleggelse, men kanskje de får en skyfri tur med vind i håret? Det er håpet de lever for og vi ser etter.
Beste sitat fra Frank aka Vince Vaughn:
Aller best: Frank sitter i en dus divebar. Vi er i et tilbakeblikk. En ung Ray kommer til baren rett etter konen er blitt voldtatt. Det første Frank sier til sitt nye bekjentskap er «This filth, hurt your woman? We know him». Ingen andre enn Vince Vaughn kunne levert denne linjen med like store deler karikatur, krimhyllest og frempek til kaos.
På en god annen- og tredjeplass er hans første visdomsord, som det skal bli flere av i sesongen: «Don’t look hungry. Never do anything out of hunger. Not even eating»
Må forresten også nevne introduksjonen av Ray Velcoros kortluntede voldstemperament, da han sier til mobberen etter han har slått faren bevisstløs. «If you ever bully or hurt anybody again, I’ll come back and butt fuck your father with your mom’s headless corpse on this goddamn lawn». Okeeeey, hei på deg.
Æres det som æres bør:
Leonard Cohens tittelspor. At mobberen heter Aspen. Oversiktsbildene av fabrikker som pumper ut røyk. Rachel McAdams rufsete hårtupper. Papiravis og nettstripping som tidskoloritt. Borgermesterens sinnadrikking. Åpningsbildet med flaggene.
Episode 2: Night Finds You
Handling: Frank innser at fem millioner dollar er forsvunnet med drapet på partneren Raymond Caspere. Han må få tak i pengene på nytt for å være med på den lukrative investeringen. Ray får beskjed om at eksen vil ha eksklusivt samvær med sønnen, siden Ray slo ned faren til kiden som mobbet sønnen. Ani leder etterforskningen av drapet på Caspere, men er ikke oppdatert på Rays koblinger til Frank og hans nettverk. Sammen banker de på dører hos psykologer, gangsters og politikere. Frank får info om at Caspere hadde et hus hvor han tok med seg prostituerte. Når han kommer dit, blir han overrasket og skutt av en karakter med fuglemaske.
Stemning: Denne episoden kan minne om Bosch og mottoet «Get off your ass and knock on Doors». Det fungerer or å illustrere konspirasjonen som vever et teppe mellom sannheten og politiet. Borgermester Austin Chessani er herlig korrupt i denne sammenhengen, nydelig rufsete spilt av Ritchie Coster. Sammen med den ekle psykologen som forteller om Casperes skitne vaner forsterker de TD2s forankring i lurvete pulp fiction. Det som ikke funker er Paul Woodrughs forhold til kjæresten. Deres oppbrudd er flatt uten klangbunn, direkte uten finesse. Her blir TD2 til den såpeoperaen den norske serieskaperen Gjermund Stenberg Eriksen kritiserer den for å være.
Derimot elsker jeg åpningen, hvor Frank forteller om sine barndomstraumer. Igjen viser Vaughn hvilken mester han er. Deadpan-leveranse. Rolig flakkende blikk. Små bevegelser med munnviken. Alt bygger Frank til en spesiell karakter. Dette forklare hans drivkraft utover i episoden. Når Vince allerede har tapt sin sjel, er han villig til å gjøre hva som helst for å vinne verden.
Avslutningen på episoden er like drøy som den er overraskende og fin. Godt oppspark til videre spenning.
Beste sitat, denne gangen fra Roy Velcoro aka Colin Farell:
1— «Just so you know, I support feminism, mostly by having body image issues».
I bilen, bli-kjent samtale med Ani aka Rachel McAdams.
2— «You pull off that e-cig. Not a lot of people do. I tried one once. I felt like it was smoking me. A real cigarette wouldn’t make you feel like that. Maybe it was just a little to close to suckin’ robot’s dick. I don’t know».
I bilen, mer bli-kjent prat med Ani.
3— «We get the world we deserve».
Sånn, nå vet hun hvem han er!
Episode 3 kommer snart, sier fra på Twitter!