Den er bankerott og så kunstig at Las Vegas virker som en gammel renessanseby. Men spionmetropolen Dubai er likevel, eller kanskje derfor, en dypt fascinerende by.

Her om dagen la jeg ut en liten teaser på min kommende bok. Det er en spionroman og begynner i Dubai, før handlingen flytter seg inn i Afghanistan. Stedet er ikke tilfeldig valgt. Parallelt med den voldsomme veksten som byen har gjennomgått de siste tiårene, har den blitt en stadig viktigere etterretningsby. Verdens mest berømte spionfadese de siste årene, Mossads likvidering av Hamas-lederen Mahmoud al-Mabhouh, skjedde selvsagt her.

Grunnene er flere: Dubai har en strategisk beliggenhet på den arabiske halvøy, klemt inne mellom Iran og Saudi-Arabia, ikke langt unna hotspots som Irak og Afghanistan. Byen har en av verdens viktigste havner. Det er Midtøstens sentrum for bank og finans. Det gjør byen til et yndet sted for hvitvasking, terrorfinansiering og våpensmugling.

OP-5s artikkel om spionkrigen i Midtøsten kan du lese her

Så Dubai er en by som får mye dritt. Den er kunstig, overfladisk, nyrik, dekadent, overdreven og forgjeldet. Folk i mer kultiverte deler av Midtøsten som Libanon, elsker å klage over Dubai. De lokale innbyggerne sies å sitte mest inne i luftkondisjonerte kjøpesentra, mens vestlige turister vralter drita rundt i heten og skyskraperne bygges av underbetalte indere. Vel. Kritikken har definitivt noe for seg.

Men jeg liker Dubai. Selv om jeg ikke er noen stor ekspert, har jeg vært der flere ganger. Når man kommer fra støvete Afghanistan er det helt fantastisk å lande i en ren og moderne by som Dubai. Og den har mer å by på enn luksushoteller og fancy kjøpesentra. Prøv en water taxi over viken mellom Bur Dubai og Deira, for eksempel. Sistnevnte er Dubais mest stemningsfulle bydel, full av markeder, trange gater og billig gatemat fra hele Midtøsten og Sentral-Asia.

Når det er sagt: Man må selvsagt prøve noe av det ekstraavante når man først er i byen. Da tenker jeg ikke på 7-stjernershotellet Burj Al-Arab, som visstnok skal være oppskrytt. Nei, jeg anbefaler uten forbehold en tur opp i hundreogførtiende-og-ett-eller-annet etasje på Burj Khalifa, verdens høyeste bygning. Eller en runde i skibakken på Mall of the Emirates. Eller en tur i badelandet på The Palm (etterretningsfolk jeg kjenner forteller at bassenger og badeland er de beste stedene å riste av seg overvåkere, fordi de alltid er bugga opp, btw)

For dem som av en eller annen grunn skal til Dubai, har jeg fått noen gode tips av flere venner som har bodd der:

– Te i hagen på Royal Mirage, et hotell i marokkansk stil, kanskje det fineste i hele byen.
– En drink på kvelden ute ved vannet på Palace Hotel i Old Town.
– Vannpipe på Madinat rooftop i solnedgangen. Derifra kan man se Burj al-Arab.
– En drink i baren på toppen av Emirates Towers, helt fantastisk utsikt.

Når det gjelder bøker fra Dubai, synes jeg det har vært mindre enn man kunne forvente. Dan Fesperman sin siste bok heter Layover in Dubai. Såvidt jeg husker har også Andy MacNab satt starten på en av bøkene sine i byen. Av sakprosa anbefaler jeg Dubai: The Story of the World’s Fastest City, av Jim Crane og Meccanomics av Vali Nasr.

Når det gjelder filmer, er det vanskelig å komme utenom denne herlige footagen, fra Mission Impossible IV. God tur!