Harlan Coben og Myron Bolitar tilbake i storform


Etter noen skuffende bøker, er sportsagenten Myron Bolitar tilbake i storform i Harlan Cobens krimserie fra New York/New Jersey.

Det er få bokserier som har fått meg så opprømt da jeg oppdaget dem som Harlan Cobens serie om Myron Bolitar. Hans CV i korte trekk: tidligere lovende NBA-prospect, senere Harvard-student og advokat, og i tilslutter ender Myron opp som vellykket sportsagent i New York.

Bra Wiki-artikkel på Myron Bolitar

Klientene hans – det seg være basketstjerner, golfere eller hva det måtte være – roter seg alltid borti skumle folk og dårlige dealer, samtidig som Myron Bolitars eget liv er evig kilde til avduking av mørke hemmeligheter og intrikat familiedrama, mens alltid rettferdighetssøkende Myron selv har den kjappeste kjeften utenfor Carl Hiaasens Florida-univers.

Uansett: Live Wire er bok nummer ti, og etter Coben skrev syv Myron Bolitar-bøker på strak arm mellom 1995 og 2000, var de to seneste (Promise Me i 2006 og Long Lost i 2009) skuffende slappe. Myron ble for slapp, den styrtrike/voldelige/sprengkåte sidekicken Windsor Lockwood Horne III har blitt plassert litt i skyggene, og Harlan Coben har åpenbart gått på tomgang.

Men nå er de alle sammen tilbake så det spraker av sidene. Myron Bolitar må hjelpe en tidligere tennisstjerne med å lokalisere hennes rockestjernemann, noe som igjen fører til at Myron Bolitar treffer sin svigersøster (også hun eks-tennisspiller), som han ikke har sett på 16 år. Hun har selvsagt sine problemer, og det har også Myrons bror, som han ikke har snakket med på de samme 16 årene.

Videre dukker det opp heroindealere, mafiabrødre, sadistiske nattklubbdørvakter, politikompiser av Myron, en leiemorder som er like brutal som sidekick Win, og jommen også en annen rockestjerne. Sistnevnte har for sikkerhets skyld sluppet unna en drapstiltale, og har levd i Howard Hughes-aktig eksil i 16 år. Og jo: Myrons nye kjæreste har flyttet til Angola. Puh!

Dette er for øvrig bare de første sidene av Live Wire. Det virker kaotisk, men med Cobens stilsikre penn/tastatur, supersnappy dialoger og animerte og effektive karakterbeskrivelser, er dette pageturner-materiale av beste sort. Familielivet til Myron brettes også som vanlig ut, men denne gangen oppleves det ikke tvunget og kjedelig, som i de forrige bøkene, men som en viktig del av hovedplottet.

En viktig suksessfaktor er at sidekick Win er tilbake slik vi husker ham fra 90-tallet. Noen år eldre enn forrige gang, men fremdeles med snobbete spydigheter, dødelig karatepresisjon, og en sedvanlig ustoppelig hunger etter dyre damer (Myron: “Prostitutes”. Win: “Upscale escorts”.). Han er så tegneseriekarakter at jeg knapt ser ham for meg spilt av noen andre enn en småbolet og kampklar versjon av Niles fra Frasier, men samtidig gir han Myron Bolitar-karakteren enda mer menneskelighet og farge gjennom sin kynisme.

Myron og Win er perfekt krimduo, helt oppe med det beste fra Hiaasen og Joseph Wambaugh, to andre amerikanere som briljant skaper krimunivers av hardcore krim og karakterer kjøpt i butikken mellom Pulp Fiction og The Simpsons. I tillegg skriver Coben funny (Esmeralda og Big Cindy) og rørende kvinnekarakterer (mamma Bolitar).

Selvsagt er det cirka én tvist i plottet på hver av de ti siste sidene, slik vi forventer fra Harlan Coben. Men alt går opp til slutt, dog med en noe melankolsk undertone. Dessverre kan jeg ikke avsløre hva som blir sagt i etterordet, for det er en god gammeldags SPOILER. Men det er noe moro vi får snakke om senere.

Anyways: Live Wire anbefales på det varmeste, Myron Bolitar er offisielt TILBAKE.

PS1: Hvorfor lages det ikke flere Harlan Coben-filmer?

PS: Næmmen, det ser ut som en av Hollywoods mest lovende regissører skal filmatisere Harlan Coben-bok!