En ung pike blir besatt av djevelen, og Max von Sydow må ty til alle bibelens triks for å drive demonene ut av henne. Var Exorcisten inspirert av virkelige hendelser? Gjesteblogg av Espen Morland.
Her i OP-5 skriver vi mest om spioner og forbrytere og sjuskete politidetetektiver, men vi er også svake for god gammeldags okkultisme. Verken Aslak eller meg er noen store horrorfans, men de klassiske satanic panic-filmene fra 70-tallet gjør hvert fall meg glad rundt hjertet. Rosemary’s Baby! The Omen! The Exorcist! Funker når som helst. Så da vi fikk en hyggelige henvendelse fra Masterbloggen.no om vi ville publisere denne artikkelen (den ble opprinnelig publisert her), hvor mastergradstudent Espen Morland snakker og tenker høyt om hvordan Exorcisten ble inspirert av den katolske kirken, hoppet vi i taket av satanisk jubel. Så vi setter rett over til Espen Morland. Asbjørn
Eksorsister fremstår i filmens verden som heroiske soldater. De kjemper mot djevelens ondskap med hellige ritualer som ammunisjon.
Exorcisten har dykket ned i katolisismens henvisninger til eksorsisme og demoner, og forsøker å overføre dette skremmende temaet til film. Resultatet er en overdreven fremstilling av besettelse og eksorsisme, sett i forhold til katolisismens beskrivelser av fenomenet. Det katolske eksorsismeritualet nevner for eksempel ikke noe om at den besatte fysisk endrer utseende, men i filmen forvandles den besatte jenta til noe som kan beskrives som et monster. Raseri, fornærmelser og blasfemi er derimot noe som er til stede hos dem Den katolske kirke anser som besatte.
Ondskapen angriper det uskyldige
Filmen Exorcisten fra 1973 er basert på William Peter Blattys bok med samme navn fra 1971. Blatty skal selv ha blitt inspirert av et tilfelle av demonisk besettelse som angivelig rammet en ung gutt på 1940-tallet i USA. Filmen handler om skuespilleren Chris MacNeil som opplever at datteren, Regan, blir syk. Symptomene hennes forverres gradvis, og presten Damien Karras blir innblandet etter at legene ikke har klart å finne en årsak til Regans lidelse. Det blir etter hvert klart at Regan er besatt av en demon, og Karras innser at Regans eneste håp er det gamle katolske eksorsismeritualet.
Demoniske symptomer
Å bli besatt av en demon medfører ifølge katolisismen flere sykdomslignende symptomer og overnaturlige fenomener. Slike symptomer har blitt rapportert opp gjennom historien, og inkluderer blant annet:
— Voldsomme krampeanfall.
— Enorm fysisk styrke og muskulær fleksibilitet.
— Levitering, altså at den besatte personen svever i løse luften.
— Oppkast av fremmedartede objekter, som for eksempel pinner, nåler, negler, glass, blod, mynter og hår.
— Evnen til å snakke et språk som er ukjent for den besatte er et av de viktigste tegnene på besettelse i en katolsk kontekst.
Flere av disse og lignende symptomer blir benyttet av filmskaperne i Exorcisten.
Hva har skrekkfilm med religion å gjøre?
Liv og død er et sentralt tema i de aller fleste skrekkfilmer. Voldelige hendelser, døden og det udøde (zombier, spøkelser, ånder) er så å si allestedsnærværende, personifisert som fryktelige krefter som må bli unngått eller ødelagt. En fellesnevner for mange skrekkfilmer er at de også inneholder tydelige, eller subtile, religiøse aspekter. Flere religionsdefinisjoner inkluderer for eksempel troen på noe overnaturlig. Det er nettopp det overnaturlige og ukjente som invaderer vår normale hverdag i skrekkfilmer med religiøst fokus. De religiøse aspektene kommer til uttrykk på flere måter: Motstanderen er vampyrer, varulver, spøkelser, mumier eller demoner som kan overvinnes med guddommelig hjelp.
Trygge, religiøse symboler som for eksempel den kristne korset blir ofte brukt i vampyrfilmer, hvor vampyrene viker fra korsets makt.
I Exorcisten gjør demonen narr av katolisismen, presteskapet og Jesus’ guddommelige kraft, og beviser at selv ikke kirker er trygge tilfluktssteder. Overnaturlig ondskap forutsetter gjerne eksistensen av overnaturlig godhet.
Sterk katolsk innflytelse
I Exorcisten er katolisismens innflytelse tydelig på flere områder. Chris MacNeil er skilt fra sin mann og tillater at datteren leker seg med spiritisme, noe Den katolske kirke ser på som spesielt farlig. På 70-tallet i USA var ikke dette en normal situasjon i hjemmet. Ekteskapet er et sakrament i katolisismen og anses som hellig. I tillegg er hun ateist. Disse elementene, i tillegg til at Regan får leke med et ouija-brett, er mulige årsaker til at demonen valgte Regan som vertskropp.
Demonen inntar filmen
Regans tilstand som besatt presenteres som noe grotesk og motbydelig iExorcisten. Den unge jenta blir gradvis erstattet med en bannende og forferdelig demon, med oppblåst ansikt, gule øyne og et djevelsk glis. Dette er filmens svar på det klassiske Hollywood-monsteret som har preget skrekkfilmen siden 1920-tallet. Filmen drar også nytte av tegnene på besettelse som vi var innom tidligere: Regan leviterer, kaster opp grønt slim, snur hodet 180 grader rundt og klatrer bakoverbøyd ned en trapp som en djevelsk edderkopp mens blod spruter ut av munnen. Eksorsismeritualet inntreffer mot slutten av filmen og varer i drøye 16 minutter. Spesialeffekter utnyttes i denne sekvensen. Rommet den besatte Regan befinner seg i rister, er iskaldt og taket slår sprekker. Regan stikker ut en enorm, svart tunge – som vekker assosiasjoner til en slange, som Satan ofte identifiseres med. Sekvensen gir et inntrykk av ondskap – det er som om barnerommet i seg selv har blitt et slags helvete.
Regler for utførelse av eksorsisme
En eksorsist må være så sikker som overhodet mulig på at det faktisk dreier seg om en ekte demonisk besettelse før eksorsismeritualet kan begynne. I Rituale Romanum står det en advarsel til katolisismens eksorsister om at de ikke må være for raske å begynne med eksorsisme. Det kan jo dreie seg om en mental lidelse, og ikke en ond ånd. Når Damien Karras møter Regan første gang er han meget skeptisk. Karras overbevises kun etter å ha opplevd fenomener som at den unge jenta snakker latin og fransk, viser overnaturlig styrke og telekinetiske evner. I tillegg er demonen svært blasfemisk og viser en enorm forakt for alt som kan anses som hellig. Demonen spotter den kristne guden og kristendommen generelt, i tillegg til at den setter Regan i upassende og seksuelt ladede situasjoner som involverer hennes mor. Blasfemien kommer til uttrykk både i ord og handling.
Det demoniske aspektet
Den ondskapsfulle innflytelsen i Exorcisten er ikke den kristne djevelen, men demonen Pazuzu som finnes i mytologien som hører til det mesopotamiske samfunnet. Her var Pazuzu en blanding av demon og vindgud, og han var sterkt knyttet til pest og sykdom. Likevel gir denne demonen seg ut for å være djevelen i en kristen betydning i filmen Exorcisten. Filmatiske virkemidler vekker demonen til live. Film har mer enn noe annet medium makt til å skape stemning. I Exorcistenskapes en truende og uhyggelig stemning ved bruk av kamerabevegelser, spesialeffekter, forvarsler, musikk, lyd og subliminale bilder.
Subtile demoniske ansikt
Når filmen introduserer flere av hovedpersonene filmer kameraet dem bakfra, som om noe sniker seg mot dem. Hver gang en ny skrekkinngytende hendelse skal til å avsløres i Regans rom, farer kameraet raskt mot den lukkede døren, som om vi blir trukket ubønnhørlig mot den onde kraften som befinner seg der inne.
Filmen leker seg også med bruken av lys og skygge. Regans mørklagte rom står som en kontrast til hvor opplyst resten av huset er. Små glimt av Pazuzu, og andre demoniske ansikt, har blitt klippet inn i filmen på diverse punkt. Disse varer bare i en brøkdel av et sekund; såkalte subliminale bilder. Disse bildene bidrar til å gi en følelse av at det demoniske er til stede i selve filmen.
Er filmen troverdig?
Exorcisten er i all hovedsak tro mot den katolske oppfatningen av demonologi og eksorsisme, sett bort fra Regans monstrøse forvandling og den utbredte bruken av spesialeffekter. Dette kommer spesielt tydelig frem ved at prestene overholder og respekterer de reglene for eksorsisme som står skrevet i Rituale Romanum. Filmen handler i bunn og grunn om den evige kampen mellom det gode og det onde. Til tross for demonens grusomme ord og handlinger, er den med på å gjenopprette den kristne troen for flere av filmens karakterer.
Eksorsisme – noen fakta
> Eksorsisme, eller demonutdrivelse, er i all hovedsak bønn.
> Bønnene brukes for å frigi mennesker som er besatt av demoner eller onde ånder, i tillegg til hus og andre gjenstander som har blitt utsatt for ond innflytelse.
> I katolisismen ble disse bønnene nedskrevet i 1614 og samlet i et eksorsismeritual som heter Rituale Romanum.
> Under en eksorsisme vil eksorsisten(e) påkalle hjelp fra engler, Jesus eller Gud. I den katolske forståelsen av eksorsisme er det ikke mulig å overvinne en demon uten guddommelig assistanse.
> Eksorsisme som fenomen er ikke eksklusivt for katolisismen. Det eksisterer i mange ulike kulturer og religioner, blant annet i islam og hinduismen.