Quinn er sexy alphamale, Saul sto for en herlig twist, Homeland er best i Zero Dark Thirty-landskap. OP-5-leserne synser om sesongfinalen.
Her i redaksjonen oppsummerte vi høstens Homeland-sesong på mandag, men diskusjonen surrer og går der ute på internetten. Vi spurte tre av våre faste lesere om deres reaksjoner på den dempede, overraskende avslutningen på sesongen.
Les også: Homeland S04E12 – Fra spionthriller til forstadsdrama
Tor-Erling Thømt Ruud, krimjournalist i VG
Hva synes du om avslutningen?
– Fra spionthriller til forstadsdrama? Come on a! De som sier det har ikke skjønt noenting. Serieskaperne helomvender og lager en avslutning der jeg tror folk sitter og virkelig håper at det skal bli kosefamilie av Carrie, Quinn og Franny. Det blir det selvsagt ikke. Carrie finner sin flyfille av en mor og lærer enda mer om sin far, og idet hun innser at hun faktisk kan leve et normalt liv – og ikke ble sine foreldre – skjærer det seg igjen. Dealen med Haqqani og Dar Adal og maktkåte Saul er en herlig twist. Etter å ha stått i sofaen de siste episodene var det kult å sette seg og samle trådene og likevel hive seg med i et kjempeoppspill til neste sesong. Franny må nok leve 15 år uten sin mor, for moren skal ut og redde verden!
Hva synes du om sesongen?
– Jeg var så innmari lei av gnålingen til Brody og hans sutrete familie. Good riddance! Tilbake var mer agentfinesse, droneaction, pakistansk dobbeltspill, Bourne-slåssing og ekte IS-skummelhet. Beste siden sesong 1.
Hva var høydepunktet og/eller dølleste i sesongen?
– Høydepunktet var Quinn. En ustyrlig rebell, som har superkrefter i slåssing, alkoholhang og kåtskap. Men mest av alt er han en innbitt kriger – som går rogue når rettferdigheten skal skje fyllest. Fangeoverføringscenen, beleiringen av ambassaden og Carries rekruttering av Haqqanis nevø er også høydepunkter.
Nedtur var Haqqani. Han er sminket (dårlig) for å ligne Osama bin Laden og driver en milits jeg ikke helt klarer å fatte hvordan er organisert. Heller ikke ser jeg helt hvorfor han har en så stor stjerne langt opp i pakistanske myndigheter. Når han på godt engelsk småprater med Saul i fangenskap blir jeg også irritert. Kanskje jeg liker at en slik fiende ikke skal ha noe ansikt og heller være manifestasjonen av ondskap. Får vi se det i neste sesong med et plot der Carrie og co skal rydde opp i den Islamske Stat?
Christoffer Naustdal Hjelm, musikkbransjemann og student
Hva synes du om avslutningen?
– Gjesp, er det andre eller tredje gangen ting blir tradisjon? Min første tanke var at det er helt utrolig at man som staff writer for en av USAs største tv-serier greier å gjøre den samme feilen to år på rad. Alle jeg har snakket med – og de fleste som har kommentert på Showtimes Homeland-profil på Facebook – er enige om at dette var en særdeles tam avslutning. Personlig liker jeg Homeland når serien beveger seg i landskapet mellom Kathryn Bigalows The Hurt Locker/Zero Dark Thirty-univers og House of Cards, mens hver gang de girer ned til såpeoperaen vi fikk servert i dag begynner jeg fort å sjekke Instagram eller sende tekstmeldinger – akkurat som da vi fikk innblikk i familielivet til Brody i forrige sesong. Amerikanske kommentarfelt er ofte hakket artigere enn norske, og på Facebook-profilen mener folk blant annet at ”… de nordkoreanske hackerne har sendt ut en episode som egentlig skulle bli klippet bort fra serien”, at ”i sesong fem blir Quinn hjemmeværende far for Carries stygge baby” og at ”… den eneste måten de kunne skrevet finalen verre var om de relanserte Dana (Brodys datter red. anm.)”. Jeg kan ikke annet enn å være enig, det er akkurat den samme følelsen jeg satt igjen med etter fjorårets sesongavslutning, følte kanskje mer intens skuffelse umiddelbart etter at finalen var ferdig i år, fordi de i enda større grad har levert så bra episoder fram mot slutten.
Det sier litt når det mest dramatiske i hele episoden var da Quinn kjørte av gårde etter å ha kysset Carrie, enten var det min actionhunger eller at det filmtekniske dro ut den scenen i det lengste, jeg var sikker på at noen skulle skje. Selv om de har gjort en bedre jobb med å balansere Carrie i denne sesongen så ble det altfor mye Dynastiet i tolvte episode, én ting er at de må bygge opp subplott underveis, men det greide de elegant med Quinns tyske NATO-flørt fra de forrige episodene – med mye mindre skjermtid. Det er dog mulig at dette har blitt Homelands modus operandi, to tredjedeler spiondrama og krig, balansert med én del forstadsdrama og bakenforliggende historier.
Jeg har også vanskeligheter for å kjøpe Dar Adals ”håndsrekning” til Haqqani, at han tok navnet hans av CIAs kill list mot at han lovte å slutte å gi terrorister en trygg havn når han inntar Kabul. Scenarioet hvor Adal – CIAs black ops-sjef som har drept x antall jihadister, kvinner og barn – skal få kjøre mer eller mindre åpenlyst rundt i bilen med Haqqani som resultat av en maktpolitisk hestehandel dem to imellom viker ute av tråd med facts on the ground i 2014. En ting er at aksen CIA/ISI/Taliban har en historie fra tidligere, mens dagens politiske klima hvor ideologisk baserte krigere flytter over grensene og samles i jihad (det har de i alle fall greid å få med seg, vaktene i Haqqanis kompleks var ikke utelukkende pashtunere) legger ikke til rette for så åpenlys korrupsjon. Taliban er ikke nødvendigvis al-Qaida, selv om lederen for afghansk Taliban, Mullah Omar, er så nærme du kommer. De er kanskje muligens mer pragmatiske enn dogmatiske i fjellene, men utbrytergrupper fra både Afghansk og Pakistansk Taliban har sverget troskap til IS og resten strides om de skal støtte sine brødre i al-Qaida-affilierte Taliban eller IS – som offisielt har brutt med al-Qaida. På tross av at Dar Adal vel er CIAs arabiske alibi så hadde Haqqani nok ikke kommet unna med så åpenlys flørting med Store Satan, kun for å mele sin egen kake i Kabul? Mulig min analyse ikke er helt korrekt, men det skurrer.
Hva synes du om sesongen?
– Sett under ett var det likevel en bra sesong, selv om de godt kunne pakket disse Carrie-historiene inn underveis, og heller gitt oss litt adrenalin og closure avslutningsvis. Med så mange løse tråder blir det spennende å se om de går rett tilbake til et oppgjør mellom Tasneem og Khan i sesong fem, eller om de starter opp et annet sted – med Quinn i baseballcap som spionerer på eks-Guantánamo-fanger i Uruguay, kanskje?
Hva var høydepunktet og/eller dølleste i sesongen?
– De beste øyeblikkene var de gangene de giret opp litt, ikke at man må bli helt Michael Bay for at jeg skal bli engasjert, men fangeutvekslingen var spennende og bra tv som fikk oss til å sitte på kanten av sjeselongen, og rakettangrepet på konvoien tilbake var en utmerket tvist!
Et mer #wtf -øyeblikk som sitter godt i minnet er da Carrie nesten druknet Baby Brody. Det er ikke en veldig pen baby (om det er lov å si), de skal ha for godt A&R-arbeid for å finne en baby som lignet så veldig på Brody, men jeg ble oppriktig revet i denne vonde, følelsesladde scenen der all Carries eksistensielle angst kom til overflaten. Det er også vanskelig å tilgi skribentene for å knivstikke Fara til døde, ikke bare fordi hun var pen å se på, hun hadde også en interessant rolle og ga dynamikk og farge til teamet.
Jeg er spent på neste sesong, på hva som er agendaen til Saul og på hvem som har hvilke ess oppe i sine respektive ermer. Nå som det kun er noen dager til nyttårsaften gleder vi menn oss ofte til fyrverkeriet, men det er oftest festen i forkant som er best, vi får prøve å ha samme tilnærming til neste sesong av Homeland selv om det kanskje er kontraintuitivt – at ikke alt må handle om klimakset.
Morten Hegseth, programleder VGTV
Hva synes du om sesongen?
– Jeg trodde Homeland døde samtidig som Brody døde i sesong tre, men så viste det seg jaggu at Brodys død var seernes brød. For endelig er vi tilbake til den sjuke spenninga fra sesong en, der vi nå igjen holder pusten for hver episode og hater at Homeland ikke er produsert av Netflix så vi kan se hele sesongen fortløpende istedet for å måtte tortuere oss gjennom en uke med venting og youtube-søkene “homeland season 4 promo next episode”.
Hva synes du om avslutningen?
– Holdt på å få hjerteinfarkt igjennom hele første halvtimen fordi jeg trodde en snikskytter, bombe eller IS-terrorist på åpen gate skulle snu alt på hodet og avslutte sesongen med en gigantisk og sjokkerende cliffhanger. Men neida! Det viste seg å være en avslutning veldig hele sesongen; spennende men på ingen måte det jeg hadde sett for meg. Nå kan alt skje i neste sesong.
Hva var høydepunktet og/eller dølleste i sesongen?
– At Quinn ble helt sinnsykt rå og tok over alt vi trodde vi savna med Brody. Herregud for en alphamale! Også så sexy, som han er. Helt klart en bonus det óg. I tillegg: Elsker hvor lite klisjefull fremstillingen av at Carrie dro fra barnet sitt har vært. Kunne lett ha falt i “angrende mor får oppvåkningen og innser at barn er alt”-klisjefella, men det gjorde de heldigvis ikke. Dølleste: At Quinn og Carrie ikke lå sammen – og at Brody er død. Kommer for alltid til å savne ham.
Reaksjoner på reaksjonene? Kjør på i kommentarfeltet.