Du skal høre mye Carrie-gråt før ørene faller av, men nå kan det være at serien er tilbake på riktig spor. Kan det være at Homeland 3 har funnet riktig tempo? OBS SPOILERS.

Kveldens episode av Homeland hadde mye å by på, etter at forrige episode ga oss første glimt av Brody i Caracas. Så la oss kaste oss rett på oppsummering:

Les mer: oppsummering av episode 1
Les mer: oppsummering av episode 2
Les mer: oppsummering av episode 3

— Brody var borte igjen, dukket ikke opp i episoden i det hele tatt. Jeg tipper manusforfatterne plutselig kaster ham inn igjen med en eller annen twist ut av det blå. Hvordan har jeg ikke anelse på, men måten de spiller ham på nå er såpass drøy (borte i tre av fire episoder) at de må ha noen ess i ermet.

— De første 30-40 minuttene av episoden var stort sett irriterende, det føltes som en Groundhog Day av de forrige episodene. Carrie foran et panel som skulle vurdere hvor koko hun er, Dana som styrer på med dusten Leo, Saul som styrer på med mumling og litt CIA-opplegg uten veldig mye mål og mening. Til og med hun økonomidamen som follow the money er blitt kjedelig etter en nydelig inntreden i serien.

— En mini-highfive for å dra inn soccernomics i Homeland. Tenk at en terrorist/sheik bruker en fotballklubb i Sør-Amerika til å hvitvaske terrorpenger! Herlig. Manchester City-style. Neida. Joda.

— Dana-storyen virker stadg rarere, selv om jeg synes rollen hennes er ganske kul. Hva er greien med at hun stikker av med Leo, røyker weed og refererer til Mickey & Mallory i Natural Born Killers? Skal man bare vise at hun er en hvilken som helst Ida Wulff-skikkelse, som nylig skrev at “I 20-årene jakter vi bad boys som drikker for mye og snubler inn i feil vagina på vei hjem fra byen, mens noen år etterpå er vi på jakt etter han snille, stabile med humor, og som man kan se for seg en framtid med. Am I right? Det er i hvertfall tilfellet her.” Er Dana-sporet bare for å tekkes et ungt publikum/rosabloggerne, eller skal det flettes inn i spion/terrorplottet? Vanskelig å si.

— Men så løsner det sjukt bra på slutten. Martin Donovan er en liten favoritt på sånne mørke, dystre, stille roller, det er få som kan dra minimalt på smilebåndet som ham. Han leverer sterkt som den onde Bennett som jobber for en ebda ondere klient fra Midt-Østen. Kult med advokat/lobbyfolk som driver med kjipe ting i kulissene, de får First House sine hemmelige kundelister til å fremstå som sosialdemokratisk åpenhetsskole for PR-rådgivere.

— Twisten med at Carrie går med på dealen om å møte den hemmelige klienten til Bennett er først sjokkerende, men også forløsende og befriende. For det betyr at sesong 3 omsider ruller videre inn i ukjent terreng. Forhåpentligvis er vi ferdig med gråteansikt, tvangsinnleggelser og sånt, og nå kan konsentrere oss om dobbelagenter, trippelagenter, hemmelig internasjonalt terrorspill og det som bedre er.

— Og nåe Carrie kommer til Saul, og forklarer at alt skjedde som planlagt og forutsett, føltes det som å få en premie for all terapien og gråtingen vi har måttet lide oss gjennom. Kan dette være vendepunktet som sender Homeland 3 inn i toppform og riktig tempo? Det er jo lov å håpe. Episoden heter tross alt Game On.

Hva synes du om episoden? Skuffet og rasende eller positivt innstilt som meg? Kjør på i kommentarfeltet: