Haqqani lurer amerikanerne trill rundt. Vi oppsummerer episode 10 av Homeland.

Det røyner på i Pakistan! I forrige episode så vi at Saul ble utvekslet mot terrorister, men det var bare starten på marerittet hvor kortesjen ble bombet og Haqqanis menn fant den hemmelige inngangen til ambassaden. Vi går rett på oppsummering av episode 10:

Les også: Homeland S04E09 – hva er sluttspillet?

— Haqqanis menn stormer ambassaden. Carrie og Saul blir tatt vare på av US Marines etter bombeangrepet, men det tar ikke mange minuttene før snikskyttere har kontroll på området. Carrie ringer Khan i ISI og ber ham sende pakistansk militærpersonell for å hjelpe dem, men ISI-damen Tasneem får ham til å vente. Amerikanerne skal få smake sin egen medisin, sier hun iskaldt. CIA-direktør Lockhart og ambassadør Martha Boyd gjemmer seg i et sikret hvelv med en liste over alle CIAs samarbeidspartnere/tystere i Aghanistan, men blir lokket ut da Haqqani skal skjære strupen over på Fara. Haqqani dreper henne uansett, men blir skutt og skadet av Quinn som kommer rundt hjørnet som en tomannshær med en ny militærkompis. USA trekker alt personell ut av Pakistan, og Dennis Boyd tilbyr seg å begå selvmord for å redde karrieren til konen Martha. Quinn drar ut i Pakistan-nattens mulm og mørke for å finne Haqqani, som garantert må ha legehjelp. Carrie får fem dager av Lockhart, men er uten diplopass eller nettverk. Martha treffer Dennis, som ikke har tatt livet av seg med beltet hun ga ham. Hun stirrer hatefullt på ham. Carrie stirrer tankefullt ut i luften. Episode ferdig.

— Som episodetittelen 13 Hours in Islamabad lover, ble dette en tett og tidspresset episode, men det meste handler om de hektiske minuttene da Haqqani stormer ambassaden og etterspillet morgenen etter. Angrepet er kaotisk og tydelig presentert, mens den gnagende stillheten og maktesløsheten etter 36 drepte er et faktum blir en mørk ettertanke mer enn noe annet.

— Quinns heltemot og innbitthet er episodens sterkeste drivkraft, mens Lockhart oppfører seg som den brautende og ryggradsløse CIA-brumlebassen vi har lært å kjenne. Slik blir episodens mest fortellende øyeblikk da Quinn stormer rundt hjørnet, redder Lockharts liv, men hopper kjapt over ham for å jakte videre på Haqqani og kofferten med listen. Arbeiderens oppofrende innsats vs toppbyråkratens idioti har aldri vært mer svart/hvitt-presentert i Homeland, og det sier en del.

— Carrie spiller nesten en birolle i episoden, mesteparten av tiden er hun fanget mellom de utbombede bilene på veien utenfor ambassaden. Hennes eneste Carrie-typiske utbrudd er da hun skriker oppgitt til Saul at hun er “trying to kill the motherfuckers that are trying to kill us!”, mens for alle Carrie-hatere der ute var det nok bisart fint å se henne bli hent ut til tørk av en sørgende Max.

— Jeg er litt skuffet over at Boyd ikke bruker beltet, men det kan kanskje bety at han har noe info eller en rolle som kommer til nytte i sesongens to siste episoder? Det er uansett rart at ambassadør Martha lar han få anledning til å ta livet sitt, siden han garantert sitter med informasjon som kan hjelpe i jakten på Taliban-skurkene. Han har vel fremdeles ikke fortalt CIA at Tasmeen er sterkt medvirkende i plottet.

— Kjipt med Fara, men det understreker vel poenget som nå er hamret inn: alle kan dø i Homeland. Samme gjelder for Redmond, CIA-agenten som har levert sesongens feteste one-liner: “I’m a spy. I know shit”. Kvil i fred, Redmond og Fara.

— Det er litt overraskende at dronedramatikken ikke ble viktigere, siden Haqqani og gjengen snakket om å fjerne fiendene “from our skies”. Det virket som sluttspillet handlet om noe dronegreier, men nå er fokuset finstilt på snitches i stedet. Eller er det noe annet som lurer i den østlige horisonten? Terroristers veier er uransaklige, såpass har vi lært.

— Jeg er så lei av å snakke om realistisk/urealistisk at jeg sparer det meste til sesongoppsummering, men la meg bare si to kjappe ting: Jeg tror ikke ambassadør Boyd hadde hatt noen karrierefremtid uansett hva Dennis hadde gjort med beltet, og en ekte direktør Lockhart hadde nok aldri åpnet den hvelvdøren. Men fuck det, nå skal vi følge Quinn og Carrie ut i det ukjente, mørke landskapet hvor Taliban regjerer og absolutt alle er potensielle fiender.

— For er det bare meg, eller har dette vært en sjukt spennende og velkonstruert Homeland-sesong så langt? Vi kan plukke på detaljer til fingertuppene blør elver av vantro vestlig blod, men produsentene Gansa og Gordon har skrudd sammen den ene intense scenen etter den andre. Cliffhangere kommer rasende og overraskende som snøskred, og karakterer som Quinn, Tasneem og Boyd-paret driver handlingen hardt og uforutsigbart fremover samtidig som Saul og Carrie bærer sesongen slik hovedpersoner skal. Hva synes dere? Kjør på i kommentarfeltet.