Halvveis i sesongen, og vi oppsummerer Homelands dårligste episode i 2015.
Vi er fremdeles litt bakpå med Homeland-oppsummeringene, så denne blir også en kort utgave. Fra og med episode 7 lover vi å være tilbake i full vigør.
Homeland S05E01 – sterk start, snart skuffelse?
Homeland S05E02 – hacking og drapsmaskin
Homeland S05E03 – superkrefter og synder
Homeland S05E04 – spionbonanza og stormaktsspill
Homeland S05E05 – Blodforgiftning i Berlin
— Hva skjer i episode 6? Quinn dør selvsagt ikke, men blir tatt til et leilighetskompleks i Berlin som viser seg også være et IS-reir. Carrie finner ut at russerne skjuler noe, og prøver å overtale alle som vil høre på – inkludert Saul – at de står bak både flybomben og drapsplanene på henne selv. Saul ber henne ryke og reise, og hun får hjelp fra Otto Düring som lover henne privatfly til hvor det måtte være. Saul oppdager at han blir skygget, og Allison avslører at det er Dar Adal som står bak. Saul blir dritforbannet, og rett før han blir tvunget til løgndetektortest oppdager han at sikkerhetsklareringen er trukket tilbake. Dermed laster han ned all infoen fra de stjålne filene, løper avgårde fra ambassaden/CIA-kontorene, og treffer Düring. Der finner CIA ham igjen, men finner ingen filer da de kroppsvisiterer filantropen. Saul har likevel klart å gi ham filene, og Otto Düring gor dem til Carrie. I mellomtiden har Quinn overhørt en av de nylig frigitte fangene legge terrorplaner, og det blir showdown uti gaten. Quinn vinner, og terroristen blør i hjel på gaten.
— Dette var da en ganske dårlig episode. Konflikten mellom Dar Adal og Saul virker tilgjort, og jeg kjøper ikke fiendskapet mellom dem. Det forklares med navnene Saul ga til Mossad i starten av karrieren, men også det virker konstruert for at puslespillet skal gå opp.
— Enda døllere er historien med Quinn hos IS. All dialog er som skrevet av en kommunikasjonsrådgiver for Barn Av Regnbuen, i et fiktivt scenario hvor CIA-leiemordere og syriske doktorer i eksil kan snakke forståelsesfullt sammen om gjestfrihet og toleranse. Liksomrettferdigheten som oppstår når Quinn i raseri over å ha blitt slått i et kulesår dreper terroristen, er sesongens mest banale så langt.
— Carrie surrer også, plutselig er hun blitt gråtejenten som løper rundt og ber folk hjelpe henne. Scenen da hun står utenfor kjærestens hus og ser inn på A4-livet hun aldri kan få er kun utlignet av Quinn-scenen i platt symbolikk.
— Så hva skjer fremover, mon tro? Er Dar Adal og Saul eeeeegentlig på en hemmelig plan i planen, skal de røyke ut Allison uten at vi seere vet det? Hva skjer med Quinn, graviterer han mot Astrid eller Carrie? Og etter hun fikk minnepinnen med filene, nekter jeg å tro at Carrie setter seg på privatflyet.