— Veldig drøyt når Quinn slår i hjel han fyren i huset. Jeg skjønner at det er personlig på grunn av Astrid, og tar hintet om at det er aggresjon mot Carrie som skal luftes, men det ble i meste laget.

— Eksplosjonen! Veldig sterk oppbygging med Carrie som skjønner at noe skjer, telefonene frem og tilbake til Det hvite hus og så BANG. Dette kan Homeland.

— Vi må til finalen. Hele første del av episoden peker frem mot attentat mot Elizabeth Keane, og her er – som i slutten av forrige episode – Homeland i sitt ess. Scenene veksler perfekt mellom Dar Adal i fryseboken bak restauranten, Keane som blir stadig mer frustrert, Carrie og Quinn som tar seg mot hotellet og de forskjellige etterretnings- og militærfolkene som enten planlegger konspirasjon eller vaser rundt i mørket. Det er knapt mulig å puste før bilen med Quinn, Keane og Carrie blir skutt i filler og stopper i gaten utenfor.

— For at det hele skal fungerer så bra thrillermessig, må Homeland likevel bruke noen gratis-ut-av-fengsel kort. Ville Secret Service hørt på Carrie og sluppet henne inn i bilen med Keane? Ville videoovervåkerne PRINTET et bilde av Quinn? Neppe.

— Grepet med å gjøre Quinn til potensiell syndebukk fungerer derimot briljant. Måten Dar Adals medkonspiratører lokker Quinn til åstedet, får avbildet ham med våpen og plasserer ham midt i kaoset minner meg om en haug med snikskytter-fortellinger (Mark Wahlberg i Shooter er den mest åpenbare, et par Lee Child-historier er også aktuelle), men er en solid forklaring på hvordan Quinn-historien har blitt bygget opp  gjennom sesongen. Så kan man si at det var mange tilfeldigheter som skulle falle slik Dar Adal ønsket, men slik fungerer jo thrillersjangeren.

— Homeland har tidligere avsluttet sesonger tidlig eller halvveis i siste episode, for så å la det handlingen bremse rolig ned til en nesten zen-aktig slutt. Det gjør de også her, hvert fall er det dét de vil ha oss til å tro.  For da Carrie har fått nytt jobbtilbud, tatt et relativt ryddig møte med CIA og til og med kommet litt nærmere gjenforening med datteren, klikker det for Keane og medhjelperne hennes. De arresterer CIA-sjefer og -mellomledere over en lav sko, og til og med Saul – SNILLE SAUL! – blir arrestert og lenket. Har hun dårlige rådgivere, ubalansert psyke, eller har Keane planlagt dette hele veien? Aldri før har Homeland bydd på tilsvarende cliffhanger, og det var akkurat dét episoden trengte.

— For jeg synes Dar Adal-konspirasjonen ble for lite forklart, og hle CIA-krefter vs president-elect Keane så ut til å fisle litt ut. Det var riktignok meget velfungerende knep å la O’Keefe få oppsummere hva som hadde skjedd/ikke skjedd gjennom TV-monolog og påfølgende skeptiske spørsmål, men før avslutningen satt jeg igjen med en følelse av at jeg manglet noen puslebrikker.

— Nå ser det ut til at de manglende brikkene skal bli til sesong 7 av Homeland, eller hva tror dere? Er Keane en iskald kyniker på hevntokt mot CIA og etterretningsmiljøene? Er hun spydspiss for en annen konspirasjon, et miljø Dar Adal så og skjønte var livsfarlig? Hva skjer med Saul? Hvilken rolle får Carrie på det nye kartet? Her har Homeland et utvalg av retninger de kan utforske i sesong 7. Smart.

— Sesongen sett under ett? Det begynte litt seigt, men Homeland utviklet seg til å bli et solid stykke thrillerunderholdning. Deep state-kosnpirasjonen ble brukbart utnyttet, forholdet mellom Carrie og Keane var dynamisk og interessant, barnevernsporet ble overraskende godt behandlet, og Dar Adal vs Saul er alltid en duell jeg vil betale penger for å se fra første rad. Iran-sporet med atomprogrammet var også smart brukt, mens Quinn-karakteren vekslet mellom å irritere og bringe frem sympati og medynk. Til slutt endte han sine dager (for nå er han jo død, ellers blir det helt Dynastiet) med å ta kuler for president og bestevenninne, og det kunne knapt bli noen mer verdig slutt for en av de kuleste karakterene Homeland har hatt.