Mennesker som drikker, krangler og kanskje egentlig er ganske glade i hverandre. Horace and Pete er fineste dramaserien du ser i 2016.
Når en fotballspiller scorer sitt første mål for ny klubb i Premier League, er det artig å sjekke Wikipedia i sekundene og minuttene etterpå, bare for å se hvor lynkjapt informasjonen kommer opp på nettleksikonet. Det kan seriøst gå under 30 sekunder før “he scored his first goal for the club after coming on for Christian Eriksen in the 1–1 draw against Leicester City” popper opp i bioen.
At Dele Alli scoret for Tottenham kunne man se komme et godt stykke unna, men at komikeren Louis CK skulle slippe et nytt TV-show denne helgen, det kom helt ut av det blå. Wiki-artikkelen på serien er fremdeles bare kort faktainfo som noen kastet seg rundt og publiserte.
Likevel harmonerer det med hvordan Louis CK har utviklet seg som skuespiller og ikke minst bransjeaktør. Han har fjernet seg steg for steg fra tradisjonelle distribusjonsmodeller, og han har nå kuttet så mange mellomledd at Horace and Pete kun kan skaffes rett fra kilden via LouisCK.com. Lansering? Markedsføring? Absolutt null, informasjon om at serien var tilgjengelig kom i nyhetsbrevet fra LouisCK.com.
Kjøp første episode av Horace and Pete her
Nyhetsbrevet fortalte at serien var til salgs for 5 dollar per episode, så etter en kjapp tur via PayPal var serien klar til streaming og AirPlay til Apple TV fra mobiltelefonen.
Men nok om distribusjon, vi må snakke om innholdet.
1. Handling? Horace and Pete er en bar i Brooklyn, drevet av Horace (Louis CK) og Pete (Steve Buscemi). Baren ble åpnet i 1916, og gjennom hundre år har fedre døpt sine sønner Horace og Pete og latt dem overta baren. Familietradisjonen tilsier at sønnene som heter Horace og Pete til enhver tid skal drive baren, men Horaces søster Sylvia (Edie Falco) mener det er på tide at vanlig arvelov skal trumfe støvete tradisjoner. Baren er ikke nødvendigvis drevet som en strømlinjeformet bedrift, men heller en fritidsklubb/vernet bedrift for Pete som sliter med medisinen sin og konfliktsky Horace som ikke tør å spørre Onkel Pete (Alan Alda) hvor mye penger han tar fra kassen hver kveld. Det funker uansett på et vis. Inni mellom familien sitter en bukett gjester og drikker, diskuterer politikk og rasisme, drikker litt mer, og tømmer hjertet for eder og galle og klassiske barresonnementer.
2. Hørte jeg noen si Cheers? Det er TV-historiens enkleste og kanskje billigste sammenligning, men serien virker da også åpenbart inspirert av den strålende Boston-komedien om Sam Malone og hans kjellerbar. I denne første episoden introduseres vi for et knippe stamgjester som jeg tror skal følge oss utover i serien, bartenderne behandler dem alle som både kunder og venner, og det er god takhøyde når man først har kommet ned trappen. Med mindre man er hipster eller Manhattan-turist som bestiller corona eller vodka martini, da får man servert Onkel Petes ufiltrerte vrede i stedet.
3. Onkel Pete, ja. I en familie som matcher Festen i hemmeligheter, dirrende relasjoner og undertrykt bitterhet, er Onkel Pete den råeste karakterene jeg har sett på TV siden Frances McDormand gjorde Olive Kitteridge i 2014. Sint, kortluntet, rasistisk av typen hater-alle (jødiske advokater, svarte, homofile) og med en urokkelig tro på at familietradisjoner gruser fancy ting som jus og lover. Alan Alda har alltid vært en stjerne av en skuespiller, og har spilt i flere favorittserier (en CV med MASH og West Wing holder lenge for meg), men her er han bedre enn noensinne. Ansiktet utstråler kulde og varme, leveringen av linjene er komisk og dramatisk perfeksjon, og han bærer serien elegant gjennom nesten 70 minutter. Hashtag LEVDLIV.
4. Alan Alda er kanskje høydepunktet, men resten av ensemblet leverer også stort i en tett setting. Jeg er ikke helt sikker på hvordan Horace and Pete er spilt inn, men med referanser til starting quarterbacks i Super Bowl , må det ha vært et par dager før lansering. Super Bowl-lagene ble avgjort søndag 24. januar og første episode av Horace and Pete ble lansert 30. januar, så det er bare å finne frem kalender og kalkulator: her har det ikke vært mye tid til lange innspillingsdager, terping og nye opptak. Det trengs egentlig ikke heller, vi snakker om én setting gjennom 60 minutter (før de klipper til stuen på slutten) og et kobbel bunnsolide skuespillere. Det hele fremstår mer som en teaterscene som er filmet, og minner meg av og til litt om den engelske serien Bottom fra 90-tallet. Ikke innholdsmessig, men måten det er filmet og laget på.
5. Horace and Pete er fascinerende dystopisk, rørende dramatisk, og i noen glimt hysterisk morsomt, gjerne på samme tid. Louis CK har skrevet og regissert, og det virker som han lag for lag skjærer seg inn til beinet av hva han ønsker å formidle. Slik blir Horace and Pete et naturlig neste nivå i karrieren hans, en fryd for fansen og forhåpentligvis en øyeåpner for nysgjerrige som ikke helt har oppdaget ham enda. At serien beviser hvor enkelt serier kan lages og distribueres, er kanskje også en pekepinn om hvordan TV-bransjen utvikler seg. Mens Billions koster millioner å lage, dyrker en TV-serieidé om high concept og har airbrushede bilder på HBO-appen, er Horace and Pete så enkelt som det blir: glimrende skuespillere, kruttsterkt manus, et kamera og en nettside som selger episodene.