HORROR: kompetanseheving med kniv, motorsag og Satan

Jeg har sett for lite horror. Det gjør jeg noe med. Fra Texas Chainsaw Massacre til Barbarian, her blir det grusomme gjensyn og bloddryppende premierer.

Direktelenker til omtaler: Texas Chainsaw Massacre, The Hills Have Eyes, Barbarian, Halloween, Hereditary, Scream 5, The Exorcist 3, X, Pearl, Hellraiser, The Sadness, The Omen, Scream VI, Damien: Omen 2, The Exorcist, The Purge, Hellbender, Saw, I Saw The Devil, Prometheus.

Da jeg var liten så jeg mye horror. De tidlige tenårene var preget av lange kjellerstueseanser med Hellraiser, Bad Taste, Pet Semetary og diskusjoner om Faces of Death var ekte eller ikke. Rett etter jeg fikk en 14-tommers boks-TV på rommet startet NRK Nattkino med Rosemary’s Baby, The Excorcist og The Omen på rad og rekke. Første film ut i Nattkino-serien? Marathon Man. Man blir jo merket av slikt.

Mia Farrow møter sitt nyfødte barn i Rosemary’s Baby (1968).

Da jeg oppdaget krim og spionasje litt senere i tenårene, forsvant skrekkfilm fra livet mitt. Jeg så de store filmene, men har vært lite oppdatert de siste tiårene. Ikke har jeg drevet aktivt med gjensyn heller.

Da vi flyttet til USA august 2022, begynte jeg og Oscar (8) å gå mye på kino sammen. Vi har sett nye filmer som Black Adam, Strange World, Wakanda Forever, Lyle Crocodile og Top Gun: Maverick, men også nyoppussede klassikere som Jaws og E.T.

Vi la merke til at det amerikanske kinomarkedet er drevet av horror. Barbarian. Smile. Nope. The Black Phone. Prey for the Devil. Avslutningen på den nye Halloween-trilogien. Disse filmene hadde store, skumle plakater i kinoenes inngangspartier. Noen av filmene fikk til og med trailervisning. Du kan tro vi skvatt i setet da teaser for Smile dukket opp før Black Adam!

Smile (2022) kostet 200 millioner kroner å lage. Resultatet? 2,5 milliarder kroner i billettinntekter.

Mange av mine faste filmpodcaster handler også ofte om skrekkfilm om dagen. The Big Picture krangler og messer om amerikansk vs europeisk horror. Alex Ross Perry er min nye favorittnerd. Han snakker dypt om skrekkfilm hver gang noen trykker på Rec Play. Quentin Tarantino har et eget kapittel om Tobe Hoopers Eaten Alive i den glimrende boken Cinema Speculations. Skrekken er overalt.

Les mer: Cinema Speculations og Tarantino live i NYC.

Jeg innså at jeg er akterutseilt på horror. Det måtte gjøres noe med. Akkurat som da jeg satte i gang med Marvel Cinematic Universe, er planen nå kompetanseheving. Jeg har ikke noen kronologisk plan ala Marvel-prosjektet, men kommer til å mikse gjensyn med nyoppdagelser. Som god nysgjerrig horrornovise skal jeg ikke diskriminere. Alt av rusk og rask får plass på den nye Sony Bravia-skjermen! Jeg tar gjerne tips om filmer som må sees, Twitter funker best.

Nok snakk. Frem med kjøkkenkniven og motorsagen. Her skal det hakkes og hevnes og herjes!

Jeg begynner med en klassiker, kanskje den mest innflytelsesrike av dem alle. Lavbudsjettsfilmen som tjente hundrevis av millioner med dollar og har fått et knapt dusin oppfølgere. La oss dra sørover til Texas.

Texas Chainsaw Massacre (1974)

Motto: «Who will survive and what will be left of them?»
Regi: Tobe Hooper
Format: Blu-ray Steelbook, strømmes i Norge på Prime Video
Gjensyn/første gang

Handling: En gjeng ungdommer får motorstopp i Texas. De ender i et hus med et forrykt familie. Den tilbakestående sønnen i huset har maske av menneskehud på ansiktet og motorsag i hånden.

Kjente skuespillere? Nei, egentlig ikke. Men denne filmen ble så stor og innflytelsesrik at Gunnar Hansen som spiller Leatherface ble en slags kjendis.

Skummelt eller ekkelt? Begge deler, men mest ekkelt. Kannibalisme og tilbakestående kjemper med motorsag er kruttsterk kombo.

Beste/verste øyeblikk? Familieselskapet der bestefar fra loftet rulles ned for å drikke blodet til en av de fangede ungdommene trumfer det meste.

Lærer vi noe? Mye! Texas Chainsaw Massacre handler om kannibalisme og kreativ motorsagbruk, men er også en kommentar til postindustrialismen. Hvordan går det med et samfunn hvis hjørnestensbedrift tas fra dem? Moralen er «La det lokale slakteriet leve!» ellers går det veldig galt med turistene.

Er det en bra film? Texas Chainsaw Massacre er helt fantastisk. Med små midler og enkle grep lager Tobe Hooper og hans amatørvenner en styggvakker, effektiv og ekstremt slagkraftig historie fra Texas-bygden. Jaktscenene er heseblesende. Sollyset brukes bedre enn Lars von Trier kan drømme om i sin dogme-kult. Leatherface er en umiddelbart ikonisk filmkarakter. Hooper og medforfatter Jim Henkel konstruerer overraskende mye karakterdrama mellom all volden og spenningen. Mål frem til 2032: bli medlem av Sight & Sound-juryen sånn at jeg kan være med å stemme Texas Chainsaw Massacre inn blant verdens 100 beste filmer.

The Hills Have Eyes (1977)

Motto: «The lucky ones died first…»
Regi: Wes Craven
Format: Arrow Films 4K boks. Jeg vet ikke hvor den strømmes i Norge, men kan sees på YouTube.
Gjensyn/første gang, 03.01.23

Handling: Carter-familien er på vei til Los Angeles. Campingvognen er fylt opp med mor og far, et par tenåringsbarn med kjærester, en voksen datter med mann og baby og to schäfere. I Nevada tar de en snarvei , selv om de er advart mot å forlate hovedveien. Bilen bryter ned, og resten av filmen må familien – inkludert babyen – slåss mot tilbakestående fjellfolk som vil spise dem. Kannibaler.

Kjente skuespillere? Michael Berryman som spiller kannibalen Pluto er kjent for sitt karakteristiske utseende. En medfødt sykdom gjør at han mangler hår, negler og diverse andre klassiske mennesketing, og tidlig fødsel gjorde at kraniet vokste skeivt. Du kjenner ham fra denne filmen, Gjøkeredet, Star Trek, The X-Files og andre sjangerklassikere.

Skummelt eller ekkelt? Wes Craven er en mester på skremming – ref Scream – men 1977-filmen The Hills Have Eyes er ikke skummel etter dagens målestokk. Den er derimot tidvis ekkel. Akilleser ryker. Babyen omtales som «tenderloin» og «Thanksgiving-dinner». En voldtektscene i campingvognen er hard kost.

Beste/verste øyeblikk? Akillesen som ryker, uten tvil.

Lærer vi noe? Stick to the main road!

Er det en bra film? Helt klart! The Hills Have Eyes er riktig så underholdende. Scenografien i det grelle amerikanske ørkenlandskapet er like hardt som det er storslagent. Filmen har noen klassiske punchlines. Den utforsker også hva som skjer med mennesker når vi ting for ting strippes for våre hjelpemidler. Først ryker bilen. Så slutter kommunikasjonen å virke. Etter hvert forsvinner våpen. Hvor lang tid tar det før vi blir som ondskapen vi kjemper mot? Ikke lenge! En 70-tallsskrekk bør jo ikke runde 90 minutter, og det gjør heller ikke The Hills Have Eyes.

Barbarian (2022)

Motto: Come for a night. Stay forever.
Regi: Zach Gregger
Format: Disney+ i Norge. Jeg så den på amerikansk HBO Max.
Gjensyn/første gang

Handling: Tess ankommer et hus hun har leid på Air Bnb. Der bor allerede Keith. Han overtaler henne til å ta soverommet, Keith kan ta sofaen. Huset i Detroit viser seg å inneholde mer enn tekoker og billig overnatting.

Kjente skuespillere? Georgina Campbell spiller Tess, men de fleste kjenner sikkert igjen Bill Skarsgård som Keith og Justin Long som huseier og Hollywood-kis.

Skummelt eller ekkelt? Begge! Når Tess og Keith beveger seg mot kjelleren, er det både jump scares og dirrende skumle forventninger. I filmens siste tredjedel er det noen ordentlig ekle scener også. Ikke blod og gørr, vi er mer over i ekle nær familierelasjoner. Du skjønner når du ser tåteflasken komme dinglende.

Beste/verste øyeblikk? Det meste i kjelleren.

Lærer vi noe? Vær mer hands-on om du absolutt skal være hushai. Gjest? Bruk hotell. Ellers tar filmen for seg flere moderne temas. #MeToo, giftig maskulinitet, gentrifisering, mistillit til politi og hele smørbrødlisten.

Er det en bra film? Barbarian er dirrende god. Tenk People Under The Stairs møter Brennpunkt om avfolking av fraflyttede industristrøk. Pluss litt Fritzl. Det er også kult hvordan den brått skifter stemning og setting midtveis, fra Skarsgård i Detroit til Justin Long i California.

Halloween (1978)

Motto: «The night he came home»
Regi: John Carpenter
Format: 4K UHD, i Norge strømmes filmen hos Viaplay.
Gjensyn/første gang, 15.12.22

Handling: På Halloween i 1963 dreper en 6-år gammel gutt sin storesøster. Han sendes på mentalsykehus. Nøyaktig 15 år senere rømmer Mike Myers og setter kursen hjem til Haddonfield. Han går til angrep på Laurie Strode, som er barnevakt på Halloween, og alle andre han treffer denne bekmørke allehelgensaftenen.

Kjente skuespillere? Oh yes! Jamie Lee Curtis fikk kanskje rollen fordi pappa var Tony Curtis og mamma Janet Leigh spilte i Psycho. Men gjett om hun fikk laget karriere etter hun skrek seg gjennom Halloween. hun får bonuspoeng for at hun aldri gjorde narr av skrekkfilmer eller så ned på innsatsen i Halloween. Tvert om, hun fortsetter å lage dem den dag i dag, selv om hun er Oscar-aktuell og dypt respektert. Den store stjernen i Halloween var uansett Donald Pleasance som Mike Myers desperate psykiater Loomis. Engelskmannen Pleasance kom fra Blofeld-rolle i You Only Live Twice og motstandskjemping i The Great Escape.

Skummelt eller ekkelt? Hele Halloween er jevnt skummel. Favorittøyeblikkene er når Myers dukker opp i diverse hus, de ville sekundene bak hekken og selvsagt åpningen med rømte fanger i billyset til Loomis.

Beste/verste øyeblikk? Hver gang Laurie aka Jamie Lee Curtis snur ryggen til Mike Myers etter hun har «drept» ham.

Lærer vi noe? Psykiatri bør få mer midler. Ikke snu ryggen til en fyr med hvit maske og kniv, samme hvor dypt du har stukket ham med din kniv. Av fun facts er det uslåelig at Mike Myers’ ikoniske ansikt er en maske av William Shatner/Kaptein Kirk som er malt helt hvit.

Er det en bra film? Halloween er filmkunst fra øverste hylle. Akkurat som med Haisommer ser den faktisk bedre ut i 2023, for den får ekstra egenskaper av å ha påvirket så mye i etterkant. Spenningen. Musikken. Spillet til Pleasance og Lee Curtis. Det tette manuset presset inn på årets mest tullete, mørkeste kveld. Skrekken i forstaden. Hekkescenen. Den oransje logoen. Kursiven i innsalget «the night he came home». Alt er perfekt.

Hereditary (2018)

Motto: «Evil runs in the family».
Regi: Ari Aster
Format: Blu-ray, filmen strømmes på Viaplay og TV 2 Play
Gjensyn/første gang,

Handling: Annie og ektemannen Steve bor med datteren Charlie og sønnen Peter i et flott hus i skogen. Peter tar med seg Charlie på fest, og hun får i seg nøtter hun er allergisk mot. På vei hjem dør hun da hodet kuttes av en lyktestolpe. Mamma Annie får hjelp av en kvinne i en støttegruppe til å kontakte Charlie i det hinsidige, og helvete bryter løs.

Kjente skuespillere? Toni Collette kjenner mange fra flotte ting som Knives Out, Muriel’s Wedding, About a Boy og en haug andre kvalitetsfilmer. Sammen med Gabriel Byrne leverer hun erfaring så det holder når Ari Aster debuterer som regissør.

Skummelt eller ekkelt? Hereditary er så skummel at jeg ble anbefalt å se den på dagtid. Hvorfor? Ondskapens nærvær. Krypende musikk. Barn som djevelens sendebud. Peanøttallergi! Rett-i-ansiktet jumpscares. Bittesmå detaljer du så vidt legger merke til, men skremmer blodet ut av årene dine. Dukkehus! Hereditary er oppskrift på mareritt. Jeg er glad jeg ble 47 år før jeg så denne.

Beste/verste øyeblikk? Annie som banker hodet i loftsluken. Da Gabriel Byrne tar fyr. Peter som rakner på skolen. Annie som flyter stille i taket bak Peter. Alle scenene hvor det sakte, og kvalmende går opp for meg hvilken rolle Joan spiller. Annie som skjærer hodet av seg selv! Det er mye å ta av. Det beste/verste er likevel sjokket da Charlie dør av at hodet kappes av. I starten på filmen ble det så tydelig pekt på nøtteallergien hennes, at jeg klart ikke se andre alternativer enn det som Charlies bane.

Lærer vi noe? Mye. Jeg tar peanøttallergi mer på alvor enn noensinne. Jeg ble også mer interessert i greske tragedier. Jeg oppfatter dog ikke Hereditary som samfunnskommentar eller aktivistisk, slik for eksempel Texas Chainsaw Massacre kan tolkes i ettertid.

Er det en bra film? Hereditary er en fantastisk film. Regissør Ari Aster hyller en rekke klassikere. Slutten i trehuset er en hommage til Rosemary’s Baby, mens familiedramaet i filmens kjerne kunne vært et speil satt opp mot Scener fra et ekteskap. Jentungen Charlie minner ikke rent lite om Carrie og Damien Thorns ulovlige kjærlighetsbarn. Klatring i taket er både The Exorcist og The Exorcist 3. Filmen er så spekket med referanser – subtile og tydelige – at man kunne fylt en egen blogg med det. Jeg elsker at den graver i sorg og traume som om den bestiller Oscar-statuetter, samtidig som den krever sin plass som okkult popcorn-selger rett fra den skitneste VHS-hyllen. Om det er dette som er elevert skrekkfilm, er jeg solgt som taco på en fredag. Jeg gleder/gruer meg allerede til et par gjensyn, og tror jeg kommer til å utvikle en Tenet-lignende avhengighet av Hereditary.

Scream (2022)

Motto: «It’s always someone you know».
Regi: Matt Bettinelli-Olpin og Tyler Gillett
Format: 4K UHD, pen steelbook-utgave.
Gjensyn/første gang

Handling: Det er 25 år siden Billy Loomis og Stu Macher gikk amok med kniv og Skrik-maske i Woodsboro. Tara Carpenter er alene hjemme, og blir angrepet av Ghostface aka Skrik-morderen. Søsteren kommer hjem for å pleie henne. Amerikansk tabloidmedia dukker opp for å lage seriemorder-content. Filmen er en gjettelek om hvem som nå er morderen. «It’s always someone you know», sier filmplakaten. Siden alle kjenner alle i småbyen Woodsboro, er det mange kandidater.

Kjente skuespillere? Massevis! Courteney Cox, David Arquette og Neve Campbell gjentar sine roller fra tidligere filmer. Jack Quaid fra The Boys er med, det er også Mikey Madison fra Once Upon A Time In Hollywood.

Skummelt eller ekkelt? Denne nystarten av Scream-serien er – som de tidligere filmene – mest moro. Det er litt skummelt når de er nede i kjellere, rusler i hagen i mørket eller blir oppringt fra ukjent nummer. Det skumleste er kanskje Courteney Coxs ansikt, som har vært under sløvere kniver enn i denne filmen.

Beste/verste øyeblikk? (spoiler alert) Når Dewey blir sprettet opp på sykehuset er et umiddelbart klassisk Scream-øyeblikk.

Lærer vi noe? Faktisk! Det er selvsagt masse referanser til klassisk horror her, men Scream diskuterer også Hereditary og nye filmer på en smart, gøyal måte. At diskusjonen om elevated horror skulle snike seg inn i Scream-serien føles helt riktig.

Er det en bra film? Jepp! Nå gleder jeg meg enormt til årets film i serien. Scream 6 skal til storbyen og har fått mottoet «New York, new rules».

The Exorcist 3 (1990)

Motto: «Do you dare walk these steps again?»
Regi: William Peter Blatty
Format: Blu-Ray fra Arrow, theatrical version
Gjensyn/første gang,

Handling: Det er femten år siden Regan MacNeil ble besatt av Satan, som førte til djevleutdrivelsen i The Exorcist (omtale kommer selvsagt). Father Dyer og politimannen William F. Kinderman mimrer om Father Karras død da mystiske, okkulte ting skjer i Georgetown. Kinderman må nøste i hendelsene fra 1975 samtidig som han jakter på seriemorderen The Gemini Killer.

Kjente skuespillere? George C. Scott vant Oscar for hovedrollen i Patton. Her er han like patosfylt, men også overraskende morsom som Lieutenant William F. Kinderman.

Skummelt eller ekkelt? The Exorcist 3 viser nesten ingen drap. Det er et forbløffende effektivt grep som understreker filmen ønske om å være noirkrim like mye som okkult skrekk. Mer om det senere. Den er likevel intens som Lucifer på Kristi Himmelfartsdag.

Beste/verste øyeblikk? Saksen i sykehusgangen er filmens kuleste øyeblikk. Karpe-monologen til George C. Scott er absurd og lattervekkende. The Gemini Killers to lange monologer på cellen er briljant skrevet og spilt. En ting må påpekes som filmens mest koko scene, at både Fabio og NBA-legenden Patrick Ewing dukker opp som engler i en drømmesekvens!

Lærer vi noe? Ikke føkk med Satan.

Er The Exorcist 3 en bra film? Ja, veldig! Den originale The Exorcist er en av mine favorittfilmer. Det er derfor skandale at jeg ikke har sett denne oppfølgeren før. Johan Harstad tipset meg om The Exorcist 3, og solgte den inn helt riktig: dette er en krimfilm like mye som horror. Det er også det jeg elsker med The Exorcist 3. Den har de okkulte elementene en 666-horror skal ha, men George C. Scott spiller detektiv på så sterkt noir-vis at det blir som å se The Malteser Falcon eller Naked City med en murrende demon i monitor. The Gemini Killer-sporet gjør den også til en så sterk seriemorderfilm at Jeffrey Dahmer på tampen av sin karriere tvang ofrene sine til å se filmen sammen med ham. Visstnok skal Dahmer ha sett The Exorcist 3 nesten hver dag etter den ble sluppet. Les mer om det her.

X (2022)

Motto: «Dying to show you a good time» og «One god damn fucked up horror picture»
Regi: Ti West
Format: Fubo TV. I Norge: Viaplay og Strim
Gjensyn/første gang

Handling: 1979. Et filmcrew drar til Texas for å spille inn pornofilm. Unge, ambisiøse og naive Maxine er den stjernen. De leier et uthus på en bondegård. Det gamle, skrukkete ekteparet Pearl og Howard som bor der vet ikke hva gjengen skal gjøre, men får mistanker om snusk. Det går veldig galt.

Kjente skuespillere? Mia Goth er et stort sjangernavn etter Suspiria med mer. Jenna Ortega kjenner mange fra Scream (2022) og Wednesday på Netflix. Kid Cudi spiller mannlig pornostjerne! En kis fra Grey’s Anatomy er pornoregissør.

Skummelt eller ekkelt? Nattescenene er ganske skumle, men ikke total terror på hjernen. Ti West spiller mer på forventninger enn selve volden, det liker jeg. Scenene da gamle Pearl og mannen kåter seg opp er ekle. Gamle folk skal selvsagt også få kose seg, men alvorlig talt.

Beste/verste øyeblikk? Sexscenen med Pearl og Howard er vanskelig å komme unna. Maxines møte med Pearl inne i huset. Alligatoren som svømmer mot Maxine. Waynes spiker i øye og fot er sterkt. RJ som dør til Blue Öyster Cult i lyset fra billyktene. Maxines finaleskudd. Det er så mye å velge mellom!

Lærer vi noe? X er en gøyal hyllest til 70-talls filmer som Texas Chainsaw Massacre og senere found footage-filmer. I tillegg sier den noe vettugt om alderdom, begjær og bitterhet over tapt tid. «Alle disse tøsene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet», for å si det med filmens eget språk.

Er det en bra film? Jeg digger X! Stemningen med rural amerikansk 70-tallsvibb treffer blink. Mia Goth skinner som Maxine. Musikken fra Chelsea Wolfe og Tyler Bates er sjangermessig riktig samtidig som den eksperimenterer nok til at jeg får nye følelser. Lokasjonen med hus, uthus og innsjø er briljant. Snakker vi et lite Texas-aktig Bermuda-triangel her? Hyllestene til alt fra Psycho og Boogie Nights til Debbie Does Dallas er moro. De religiøse stemmene i monitor som viser seg å være Maxines pappa er smart grep. Samme med at Mia Goth spiller to roller. Jeg merker at X vokser på meg når jeg tenker tilbake på den. Jeg så filmen på en litt slapp stream fra min TV-leverandør Fubo, men jeg har allerede bestilt Blu-ray-utgave. Jeg tipper den duse 70-tallsstilen ser mye fetere ut i ordentlig utgave. Nå gleder jeg meg også enormt til oppfølger/prequel Pearl.

Pearl (2022)

Motto: «An X-traordinary Love Story»
Regi: Ti West
Format: Blu-ray. Foreløpig ikke tilgjengelig i Norge.
Gjensyn/første gang,

Handling: Texas, 1918. Pearl bor med sine tyske immigrantforeldre. Hun vil bli Hollywood-stjerne. Mens mannen Howard er ute i krigstjeneste forelsker hun seg i den lokale kinomaskinisten. Spanskesyken herjer, så moren er ekstra streng med hvor Pearl går. Faren er indisponert, syk og i rullestol. Klarer unge Pearl å rive seg løs fra strenghetens klamme klær? You bet! Pearl er forgjengeren til X, som er omtalt over.

Kjente skuespillere? Mia Goth herjer som Pearl. Hun er absolutt stjerne.

Skummelt eller ekkelt? Drapene er rene og pene. Blodspruten står. De seksuelle tingene er ikke så creepy som i X, men filmens bruk av technicolor gir den en nydelig stemning. Ifølge bonusmaterialet på Blu-ray-disken vurderte Ti West og co-manusforfatter Mia Goth å filme den i svart-hvitt. Da de innså at det var et slitent grep, gikk de i motsatt retning. Technicolor!

Beste/verste øyeblikk? Monologen Pearl har til svigerinnen som substitutt for Howard, i filmens siste del, holder jeg oppe med Christopher Walkens klokkeprat i Pulp Fiction. De minuttene får direkte plass i The Monologue Hall Of Fame. Pearls ansikt på rulleteksten er også umiddelbar klassiker, det er ekstremt viktig å se det! Den tidlige scenen med fugleskremselet er også viktig for filmen, og vil bli husket.

Lærer vi noe? Pearl er som forgjengeren X en film som mest av alt vil underholde og fortelle en historie. Det ligger noen interessante tanker om løsrivelse, drømmer, ungdommelig naivitet og boblende seksualitet her, men det blir mer bonus oppå det viktige: at Pearl er et knallgodt portrett av en rablende gal ung dame. Det viktigste jeg lærte var nok hvor skummelt det kan være å sette en film på pause for å gå på do. Det tok meg fire grusomme sekunder å innse at Mia Goth ikke sto på takterrassen min. Damn you, refleksjon i vinduet!

Er det en bra film? Jeg synes kanskje Pearl er enda bedre enn gnistrende gode X. Mia Goth er åpenbart tungt investert i karakteren Pearl. Hun får frem den unge kvinnens standhaftighet og ville ambisjoner, mens den isolerte bondegården blir en murrende påminning om det vi vet. Hun kommer aldri til å forlate åstedet for oppveksten. Filmens rolige, nesten seige presentasjon av det tragiske familielivet i Texas kontrasteres av vakker natur og farger som popper ut av skjermen. Det gjør crescendoet i filmens finale til noe av det kuleste jeg har sett i dette horrorprosjektet.

Hellraiser (1987)

Motto: «Demon to some, angel to others».
Regi: Clive Barker
Format: Prime Video US, usikker om den strømmes i Norge
Første gang/gjensyn

Handling: Kåtskalken Frank har brukt opp alle sansene sine på knulling og fest, og trenger noe nytt. En mystisk boks skal gi ham tilfredsstillelse. Han blir hentet til et S&M-helvete hvor Pinhead med venner er sikrusdirektører. Når Franks bror Larry og konen – som Frank hadde dampende sex med – flytter inn i samme hus blir Franks torturerte lik og sjel vekket til live. Konen Julia må fore ham med offer for at han skal bli mann nok til å ligge med henne igjen. Det er hun veldig med på.

Kjente skuespillere? Alle her er kun kjente for at de var med i Hellraiser.

Skummelt eller ekkelt? Ikke veldig. Hellraiser er mest spennende. Filmen er en nostalgitripp av artigste sort. Effektene er gøyale, men tidvis så utdaterte at ekkelheten erstattes av mørk humor.

Beste/verste øyeblikk? Alt som har med Frank å gjøre er frastøtende samtidig som det gjør filmen tiltrekkende. Når han bygger opp kroppen celle for celle, bloddråpe for bloddråpe, får filmen på alle måter sitt DNA.

Lærer vi noe? Ikke ligg med svoger!

Er det en bra film? Hellraiser er en fryd å se igjen. Puslespillboksen og dens opphav i Marokko har noe nydelig indianajonesete over seg. Pinhead er hundre prosent ikon. Ordet legende brukes for mye, det burde vært spart for Doug Bradleys spikertryne. Sitatmessig er han en maskin. «No tears, please. It’s a waste of good suffering» og «We have such sights to show you» er mine favoritter. «Demon to some, angel to others» er en vakker tagline for filmen. Familiedramaet mellom Frank, Larry, Julia og datteren Kirsty er tett og fint skrevet, og binder det hele sammen like bra som Franks bandasje. Jeg fryktet at Hellraiser skulle kollapse som en korthus på gjensyn, men neida.

The Sadness (2021)

Motto: fant ingenting, posteren sier bare The Sadness
Regi: Rob Jabbaz
Format: Shudder, i Norge kan filmen leies på TV 2 play, Apple TV og andre steder.

Handling: Alvin-viruset sprer seg lynkjapt i Taiwan. Smitten gjør at folk mister alle sperrer. Undertrykte voldelige og seksuelle lyster spruter til overflaten, gjerne i dødelig kombinasjon. Kjæresteparet Jim og Kat forsøker å møtes i Taipei. På veien må de kjempe mot armeer av byens nye voldspsykopater.

Kjente skuespillere? Ikke for meg, jeg er for lite oppdatert på taiwansk body horror.

Skummelt eller ekkelt? The Sadness er grusom på alle nivåer. Mord og voldtekt – gjerne sammen – kombinert med de beste effektene jeg kan huske å ha sett gjorde at jeg måtte ta pause titt og ofte. Filmens kalde, apokalyptiske stemning kontrasteres av de hverdagslige fargene. Siden filmen ikke foregår på nattetid oppleves alt mer realistisk. Og dermed skumlere. Den glimrende musikken forsterker den anspente tonen som bildene etablerer. At hovedskurken er en forknytt, bitter forretningsmann gjør det hele enda eklere.

Beste/verste øyeblikk? Kniven i halsen på T-banen er ren terror. Basketbanen leverer Stephen King i en kjøttkvern. Motorsykkeljakten er stor spenning. Alt på sykehuset er skrevet, filmet og klippet så bra at filmens siste halvdel blir som en eneste stor triumfferd av en scene. Det aller verste er dog det vi ikke får se, øyevoldtekten. Fy faen.

Lærer vi noe? Det var virkelig ikke så ille med noen år covid, eller? The Sadness leker litt med antiautoritære strømninger (hva skjer når ALLE blir sjefer i landet?) og pek mot Kina, men legger kjapt det sosiopolitiske til side. Det blir blod, gørr og vold fra begynnelse til slutt. Det i seg selv føles befriende. Jeg elsker Hereditary og alle dens lag, men av og til trenger jeg bare sjokk uten å måtte tenke.

Er det en bra film? The Sadness er like voldelig og ekkel som den er grusom og fæl. Det er også en mesterlig bra laget film, som jeg nesten ikke angrer på at jeg så.

Traileren er aldersbegrenset, så den kan ikke embeddes på bloggen. Du kan se den på denne lenken.

The Omen (1976)

Motto: «You have been warned»
Regi: Richard Donner
Format: Blu-ray fra Shout! Factory. I Norge strømmes den på Disney+.

Handling: USAs ambassadør til England, Robert Thorn, har problemer med sønnen Damien. Barnepiken henger seg. Sinte hunder samler seg rundt guttungen. Prester blir spiddet av kirkespir. Årsaken er muligens at da konen Kathy fødte i Roma, ble det dødfødte barnet erstattet med en adoptivbaby fra ukjent mor. Kathy vet ingenting om dette da ondskapen sprer seg rundt lille Damien. Er 5-åringen Antikrist?

Kjente skuespillere? Gregory Peck er stor i rollen som Robert Thorn. Allerede femten år tidligere vant han Oscar for To Kill A Mockingbird, så han kommer med all tyngden og erfaringen som trengs for å spille viktig ambassadør. Ellers er David Warner et kjent ansikt, han er perfekt plassert i rollens om journalisten som jakter historien om Satans sønn. Harvey Stephens som spiller Damien endte derimot opp slik.

Skummelt eller ekkelt? The Omen er skummel fra begynnelse til slutt. Stemningen er trykkende, kjip og jeg sitter med en konstant følelse av at hendelsene er begynnelsen på verdens undergang

Beste/verste øyeblikk? Før gjensyn husket jeg best da barnepiken hengte seg. men ved gjensyn er det så mange scener som står frem. Leting på gravplassen og funnet av sjakalen som Damiens mor er okkult filmmagi. Spiddingen av presten og den lokale tornadoen er enkelt og ekstremt effektivt. Journalistens gravende jakt, både i historien og på en faktisk gravplass. Father Spiletto! Da Robert Thorn klipper håret av sin sovende sønn og finner 666-fødselsmerket. At ambassadøren tar privatfly hjem for å drepe sønnen! Alle hundescenene! At EUs common market brukes som forklaring på at dyrets dag er kommet på kloden. The Omen har så mange scener man bare kan nyte.

Lærer vi noe? Ikke ta imot barn med ukjent opphav 6.6 klokken 6 om morgenen. Spør om å få se moren.

Er det en bra film? The Omen er en ubestridt klassiker. Den har et storslagent bibelsk tema, men er like mye inspirert av konspinoiafilmene som herjet 1970-tallet. Frykten for en deep state tar form av Satans sønn. The Omens fremdrift er ikke ulik favoritter som The Parallax View og Three Days of the Condor. Dette passer overraskende bra med filmens røtter i okkult kiosklitteratur. Legg på Jerry Goldsmiths Oscar-vinnende musikk, så har du alt du trenger for stor opplevelse. Dermed blir The Omen en perfekt miks av vellaget thriller, dyster skrekkfilm og skitten kultfilm.

Scream VI (2023)

Motto: «New York. New Rules.»
Regi: Matt Bettinelli-Olpin, Tyler Gillett
Format: kino, Alamo Drafthouse Lower Manhattan

Handling: Sam og Tara Carpenter har flyttet til det store eplet, New York! En professorinne i skrekkfilm blir lurt inn i et smug i New York. Tinder-date? Neida! Hun slaktes av en kis med Ghostface-maske. Nerden Jason og kompisen Greg skal kjøre full slaktefest på Sam og Tara. Problemet er bare at en annen Ghostface har kuttet opp Greg når Jason kommer hjem for å skryte, og gjør det samme med Jason. New York skjuler brutale overraskelser for de unge studinnene. De må kjempe med nebb og klør og kniv for å overleve storbyen og Ghostface som vil avslutte jobben som ble så uhøflig avbrutt i Scream 5.

Kjente skuespillere? Courteney Cox dukker opp med katteansiktet sitt. Favoritten Jenna Ortega fra X og forrige Scream er også på plass som storesøster Carpenter.

Skummelt eller ekkelt? Scream-franchisen er aldri spesielt skummel eller ekkel. Filmene er mest av alt gøy med referanser og vellaget ungdomsunderholdning, og det gjelder også for denne andre filmen etter serien startet opp igjen.

Beste/verste øyeblikk? At Scream VI begynner i et smug/alley var det desidert mest skrekkelige øyeblikket. Hvorfor? Siden jeg bor i New York, gir jeg meg selv lov til å syte litt besserwisser-style. New York har nesten ingen alleys! Byen er stort sett bygget etter eiendom var blitt så attraktivt at utviklerne ikke kastet bort verdifullt areal på smug. Det er derfor fortauene er fulle av søppel i moderne NYC, det finnes ikke bakgater for søppeltømming. New York har kun 5–6 smågater som ligner på smug, Chicago har til sammenligning over TRE TUSEN KILOMETER med alleyways. Dette bildet er fra location, som er i Montral, Canada.

Lærer vi noe? Subway-en er et sted man kan bli drept. Det har vi allerede plukket opp fra The Sadness, så det er lite ny lærdom.

Er det en bra film? Jeg storkoste meg med Scream VI. Serien er lett å like, og denne sjette filmen leverte mange fine scener. Subway-scenen er umiddelbar klassiker. Det er gøy med familiehistorien som brettes ut. Dypdykket i søstrenes forhold er solid. Det er også mange små, fine detaljer med musikken. Spesielt er bruken av New Jerseys nylig gjenforente The Gaslight Anthem rørende god til en tidlig kjærleiksscene. Scream-museet på slutten er kanskje favoritten fra filmen, sammen med den dei-scenen i åpningen. Minuset er at alle overlever, selv om Gail-kill var topp. Totalt sett? Fun night at the movies.

Damien: Omen 2 (1978)

Motto: «The first time was only a warning»
Regi: Don Taylor
Format: Blu-ray, The Omen-bokssett fra Scream Factory
Gjensyn/første gang,

Handling: Arkeologen Carl Bugenhagen har ikke bare The Omen-seriens feteste navn. Han er også eksorsist. Bugenhagen får vite at Damien Thorn aka Satans sønn fremdeles er i live. Bugenhagen forsøker å få Michael Morgan til å drepe guttungen med Megiddos dolker – de syv hellige knivene som kan få slutt på ondskapen. Det går dårlig.
Damien er på militærskole sammen med søskenbarnet Mark, mens onkelen driver familiebedriften. Han oppfører seg som et rasshøl. Delvis fordi han er Lucifers avkom og barn av samleie mellom en sjakal og en skjøge, men også fordi han bare er en kjip type. Flaks for Damien at kommandanten hans er en troende satanist! Alle som stiller spørsmål om Damiens oppførsel dør på grusomt vis.

Kjente skuespillere? Et artig fakta er at Leo McKern som Carl Bugenhagen er eneste skuespiller som spiller samme rolle i to filmer i The Omen-serien. Alle andre byttes ut. Lance Henriksen som sersjanten på militærakademiet er muligens det mest kjente ansiktet i filmen. Ellers er 50-tallsstjernen William Holden som Damiens onkel et stort navn.

Skummelt eller ekkelt? Sett med 2023-briller er ikke Damien: Omen II skummel. Den har likevel en dyster, kjip vibb over seg som kler filmen meget godt.

Beste/verste øyeblikk? Flere av scenene er skrekklassikere. Fuglene som dreper journalisten Joan Hart. Heiskabelen som skjærer opp legen som finner ut at Damien har sjakal-DNA. Damien som ser på Bill Atherton som drukner desperat under isen. Damien som leser Johannes Åpenbaring og skjønner hvem han er.

Lærer vi noe? Deler av filmen handler om noe så mundant som Thorn Industries mulige overgang til å satse på agrikultur. Landbruk! Her plukker jeg opp noen gode triks dersom jeg vil bruke arvemilliardene på å leve av landet og i industriell pakt med naturen.

Er det en bra film? Mange enkeltscener er gode. Damien som obsternasig pre-teen er godt premiss. Handlingen strekkes litt for langt ut, og filmen er en åpenbar cash-in på den første filmens suksess. Damien: Omen 2 er likevel ikke dårlig, men ikke en overraskende og undervurdert oppfølger slik for eksempel The Exorcist 3 er. Godkjent pluss.

The Exorcist (1973)

Motto: Something almost beyond comprehension is happening to a girl on this street, in this house …and a man has been sent for as a last resort. This man is The Exorcist.
Regi: William Friedkin
Format: Blu-ray, director’s cut fra boksen Best of Warner Bros 50 Film Collection.

Handling: Presten Lankester Merrin er også arkeolog, og driver en svett utgraving i Irak. Han graver ut en liten demon av stein. I Washington får kjendisdatter Regan anfall av grønt oppkast og grov mannestemme. Hun er besatt, og psykologprest Father Karras må tilkalle en djevelutdriver. Father Merrin må frem med vievann og krusifiks.

Kjente skuespillere? Visste du at Linda Blair som spiller Regan datet Rick James noen år senere? Han skrev faktisk «Cold Blooded» om henne, men det er en helt annen historie. Blair er utrolig som både sminket og usminket, rolig og besatt Regan. Ang sminke er Max von Sydow er storslagen som Merrin (innså da jeg så filmen at han var yngre enn jeg er nå da han spilte i The Exorcist), men Ellen Burstyn som Regans mamma og Jason Miller som Father Karras har et nydelig samspill. Miller vant Oscar for beste mannlige birolle.

Skummelt eller ekkelt? The Exorcist er seig, dvelende og atmosfærisk. William Friedkin gir demonene god tid til å besette lille Regan. Dermed blir de enkeltstående utageringene til Regan og Dr. Howdy som er inni henne overraskende skremmende, også i 2023. Baklengsgåing ned trappen. De grønne øynene. Pissing på teppet. Fryktelige greier! Det grønne spyet, 360-snurring på hodet og masturbering med krusifiks er også riktig så ekkelt.

Beste/verste øyeblikk? Visuelt: krusifiksbruken. Lydmessig: «your mother sucks cock in hell!» Hele filmen er som et langt, mareritt som bare eskalerer sakte sekund for sekund. Filmingen er utsøkt. De grovkornede fornærmelsene er sjokkerende vulgære. Washington har aldri sett skumlere ut, ikke en gang da hele landets karneval forsøkte på revolusjon 6. januar. Highfive til subliminale spøkelsesansikter! Samfunnet har for lite av det.

Lærer vi noe? Ta ditt barns sykdom på alvor, og ikke vær redd for alternativ medisin.

Er det en bra film? The Exorcist er en av de beste filmene som er laget. Miksen av okkult thriller, menneskelig drama, Washington-kulisser, Irak-avstikkere og vulgariteter som spys ut snakker rett til mitt filmhjerte. RIP William Friedkin som la dette mesterverket i sitt perfekte hattrick sammen med The French Connection og Sorcerer. Og nå kommer Regan, Captain Howdy og Father Karras snart på 4K!

The Purge (2013)

Motto: «Survive the night».
Regi: James DeMonaco
Format: 4K UHD
Gjensyn/første gang,

Handling: En kveld i året er kriminalitet lovlig i USA. Inkludert drap. Dette er bestemt av partiet The New Founding Fathers Of America, som styrer landet. Den nyrike sikkerhetskonsulenten James Sandin går i lockdown med familien sin, men får uventet besøk av purgere.

Kjente skuespillere? Ethan Hawke er stjernen som drar familien gjennom blodig kaos i hjemmet og megasuksess på box office. 90 millioner dollar i billettsalg på et 3 millioners budsjett lar seg høre, og forklarer hvorfor dette raskt ble en franchise. Konen hans spilles av Lena Headey. Du husker henne som Cersei Lannister i Game of Thrones? Her er Headey noe mer sindig, tross tilsvarende kaos i heimen.

Skummelt eller ekkelt? Jeg har utsatt å se The Purge lenge, for jeg trodde den skulle ha masse tortur og jump scares. Alt er jo lov i 12 timer. Det må filmskaper James McMahon utnytte maks? Det var derfor overraskende at The Purge ikke er spesielt skummel eller ekkel. Filmen konsentrerer seg mer om familiedynamikk enn blod. Når det er sagt, bidrar den korte spilletiden (84 min) til at den aldri er seig eller kjedelig. De fire hovedkarakterene i Sandin-familien har tydelige roller i handlingen. De endrer seg med utfordringene som invaderer det liksom-sikre huset deres.

Beste/verste øyeblikk? Scenene da purgerne kommer på døren er tipp topp. Home and Away-stjernen Rhys Wakefield er nydelig som en fattigmanns Alex DeLarge fra A Clockwork Orange. Jeg liker også godt da lyset fra Charlies robot glimrer i dogtag-en til den hjemløse rømlingen, og vi skjønner at han er krigsveteran. Solid vendepunkt.

Lærer vi noe? Ikke la deg lure av politikere som lover en ny verdensorden, selv om renten er høy og demningene brister. Vær snill med folk, det kan lønne seg.

Er det en bra film? Det politiske bakteppet, hvor en revolusjon har skapt diktatur og frislipp av vold, er ekstremt interessant. Akkurat som i The Handmaid’s Tale loves det innsikt i oss selv i en ekstrem tid. Dette følges dessverre lite opp, så The Purge blir mer av en ren home invasion-film enn frenetisk politisk analyse. I den sjangeren fungerer den dog bra.

Hellbender (2021)

Motto: «Growing up is hell».
Regi: John Adams, Zelda Adams, Toby Poser
Format: Strømming på Shudder
Gjensyn/første gang

Handling: Mor og datter Izzy bor i skogen. Mamma passer på at Izzy ikke kommer i kontakt med omverden, siden datteren har en alvorlig autoimmun sykdom. Tiden brukes på bandøvinger med indiemetal-duoen Hellbender mor og datter har sammen. Når Izzy på en vandring i skogen treffer andre tenåringer, blir hun nysgjerrig på egen arv og historie. Forholdet til mamma blir anspent. Tenk tenåringsopprør ganger helvete. Bilde fra øving, sier du? Her:

Kjente skuespillere? Hellbender er noe så artig som en familiebedrift! John Adams (Uncle) og Toby Poser (Mother) er gift. Lulu og Zelda Adams (Amber og Izzy) er ungene deres. De bor og lager film i Catskill nær Appalachene sørøst i staten New York. Jeg hadde aldri hørt om dem før min svenske horrorvenn Magnus anbefalte filmen.

Skummelt eller ekkelt? Hellbender blir skummel og litt creepy på slutten. Tålegrensen min for deformerte kroppsdeler er lav, så det ble litt putebruk i sofaen. Stemningen ellers er mest mørk atmosfærisk.

Beste/verste øyeblikk? Åpningsscenen med heksehenging er majestetisk. Den setter tonen for filmen. Ellers elsket jeg slutten, som jeg ikke skal avsløre, samt de Vincent Gallo-aktige indiescenene med tenåringer som shotter vodka rundt et forlatt svømmebasseng.

Lærer vi noe? Stol på foreldrene dine, men vær også litt kritisk til avgjørelsene de tar for deg. Still spørsmål! Tequila m/ orm er dårlig festdrykk om du skal drive med heksekunst.

Er Hellbender en bra film? Jeg ble sjarmert av denne familiefilmen. Den går åpenbart over i oppvekstdrama midtveis, men måten den åpner og slutter med dritbra horror-scener som henger sammen vitner om stort fortellertalent fra Catskill-fjellene.

Saw (2004)

Motto: «Every piece has a puzzle» (men forskjellige plakater brukte andre alternativer)
Regi: James Wan
Format: Blu-ray, fra en boks med de første syv filmene.
Gjensyn/første gang

Handling: To karer våkner opp i et møkkete rom. Begge er lenket fast. De må løse oppgaver for å slippe levende ut. En sag dukker opp som rekvisitt. Da kan de sage av kjettingen (umulig) eller sitt eget ben (meget mulig!) for å unnslippe. Etter hvert blir det åpenbart at det ikke er tilfeldig at det er nettopp fotografen Adam og Dr. Lawrence Gordon som er fanget og plassert i rommet.

Kjente skuespillere? Danny Glover spiller politimann. Selveste Aceveda fra The Shield, kjent som Benito Martinez i virkeligheten, dukker også opp.

Skummelt eller ekkelt? Tenk at jeg ikke har sett noe fra Saw-franchisen før?! Det var fraværet av slike filmer på titte-CV-en som gjorde at jeg begynte med dette prosjektet med kompetanseheving. Jeg trodde likevel at Saw skulle være skumlere og eklere. Likevel var det antydninger til brekninger i sofaen da Adam stikker hånden i en toaelttskål brunere enn en tysk ølkjeller i 1937. Jeg ble også litt overrasket over at denne filmen fra 2004 ser ut som en litt billig heavy-video fra 80-tallet. Jeg klarer ikke bestemme meg for om det er positivt eller negativt.

Beste/verste øyeblikk? Avsaging av egne føtter er slitsomt å se på, det er jo det.

Lærer vi noe? Ikke lyv til kjæreste/samboer/ektefelle. Lev litt gladere.

Er det en bra film? Helt middels. Jeg hadde kanskje for høye forventninger, men jeg synes Saw var litt kjedelig. Stort pluss for herlig tvist på slutten. Jeg liker også den enkle, skrudde moralen til Jigsaw: sett pris på livet, goddammit!

I Saw The Devil (2010)

Motto: «Abandon all compassion»
Regi: Kim Jee-woon
Format: Blu-ray. Filmen kan også leies på Viaplay eller SF
Gjensyn/første gang

Handling: En seriemorder – bussjåføren Jang Kyung-chul – kidnapper og dreper en ung dame som har punktert langs landeveien. Ektemannen Kim Soo-hyun hennes setter ut på en vill, voldelig hevntokt. Den funker til et stykke etter halvveis i filmen, han er jo tross alt durkdreven agent for Sør-Koreas hemmelige tjenester. Så skjer det noe som sender hevnplanen ut i kaotisk og meget uheldig improvisasjon.

Kjente skuespillere? Jepp! Choi Min-sik fra den koreanske klassikeren Old Boy spiller seriemorderen.

Skummelt eller ekkelt? Voldsscenene er grafiske og blodige. Det filmes også nært på hender som spiddes, hoder som kappes og kniver som flerrer opp hovedpulsårer. Det skumleste er likevel de stille, ekstremt ubehagelige sekvensene hvor jenter er kidnappet eller fanget og vet/tror de skal dø.

Beste/verste øyeblikk? 1. Når hevnen går ut over akillesen til seriemorder Jang Kyung-Chui. 2. Leting etter sporingsmekanisme i selvpåført diaré. Blæh.

Lærer vi noe? Ja, mye. I Saw The Devil følger ett klassisk hevnmønster hvor nihilistisk vold skal straffes med rensende vold, før den midtveis bygger sin egen moral: Hevn har en pris. Vold er et verktøy som fjerner kriminelt avskum i en desperat sorg, men det er også et våpen med en rekyl du aldri kan beregne. Slik gjør I Saw The Devil et dypere inntrykk enn mange filmer i sjangeren.

Er det en bra film? Knallgod. Lekkert filmet. Spennende regissert. Overraskende plottet. Rørende fortalt. Choi Min-sik er en mesterlig miks av ond seriemorder og rånete bygdetulling som seriemorder. Jeg lurer på om dette er Topp 3 hevnfilm noensinne? Anbefales.

Prometheus (2012)

Motto: «We came from them, they will come for us»
Regi: Ridley Scott
Format: 4K UHD
Gjensyn/første gang,

Handling: 2089. To arkeologer finner et stjernekart i Skottland. De tolker det – litt naivt, må sies – som en invitasjon fra menneskehetens forgjengere. De følger kartet til månen L-223. Droiden David er med dem på vegne av den mystiske rikmannen som finansierer operasjonen. Vel fremme finner de aliens som er halshugget, mystisk DNA og enorme mengder trøbbel. Det viser seg også – null sjokk – at skipet Prometheus har noen slanger – i overført betydning – om bord.

Kjente skuespillere? Massevis! Michael Fassbender. Noomi Rapace. Guy Pearce. Selveste Charlize Theron! Idris Elba rett fra Luther. Logan Marshall-Green fra oversette Quarry. Alle ville være med da Ridley Scott omsider skulle lage prequel til Alien.

Skummelt eller ekkelt? Som en ekte Alien-film er det alltid litt creepy stemning. Du vet at dørene lukkes i det imaginære rommet filmen beveger seg i. Like sikkert kan du slå fast at det er små sjanser for å rømme. Det er også én ordentlig ekkel scene, sjekk neste svar:

Beste/verste øyeblikk? Da Noomi Rapace utfører keisersnittabort på seg selv inni en slags operasjonskukong, skriver Prometheus seg inn i Alien-franchisen med store, tydelige bokstaver. Leveranse!

Lærer vi noe? Vi får den vanlige visdommen om å ikke fucke med DNA fra andre romraser. La døde hunder bli liggende. Det er ingen skam å snu! Det viktigste var likevel at jeg lærte at Prometheus er en solid film. Jeg så den aldri på kino, og arkiverte den som «film jeg skal se når jeg får tid». Altfor sent! Fassbender er som forventet briljant som robot. Noomi Rapace (som jeg ikke alltid er fan av) er breial og kul som arkeolog som blir badass Ripley homage. Spesialeffektene er allerede daterte, men fungerer likevel overraskende godt. Jeg er så lei av nymotens CGI at litt retro 2012 special FX føles som en befrielse.

Er Prometheus en bra film? Funker som en kule! Tight, noenlunde velskrudd manus som skyves fremover hele tiden. Fete locations (anbefaler ferie i Jordans Wadi Rum, der Prometheus, nyere Star Wars, The Martian og masse annet kult er filmet). Skuespillere som skinner og svetter. Fanvennlig avslutning.