Vi har sett noen episoder av House of Cards sesong 2. Vi synser og tenker høyt, men avslører ikke handlingen.

I går kveld så jeg gjennom de to første episodene av House of Cards sesong 2, som legges ut på Netflix i sin helhet i morgen. Jeg skal ikke avsløre hva som skjer, men her er mine første tanker om andre bind i sagaen om Frank Underwood og hans liv i Washington:

Se trailer for House of Cards sesong 2

— Det tar litt tid å erindre de forskjellige karakterene fra sesong 1, så jeg anbefaler å finne en YouTube-video som oppsummerer sesongen. De første minuttene ble det mye “han gjorde hva”, “hvem var det hun var utro med?”, “hva var det hun jobbet med?” og ikke minst “hva var alliansen mellom hun der og Frank?”, men man kommer inn i det etter hvert.

Oppsaterng! Fant en oppsummerende video, takk til Markus:

— Men det må sies med en gang: House of Cards sesong 2 virker sjukt spennende. De første episodene setter allianser mot hverandre, svik begås annethvert minutt, konen Claire er kaldere og kjipere enn noensinne, Frank mer maktkåt og desperat i én episode enn i hele første sesong, og det oppleves som om nettene snører seg tettere rundt hver eneste person vi møter. Intenst er ordet.

— Det er også noen ordentlige gamechangers ganske tidlig, hendelser som snur oppned på forventninger og spekulasjoner. I tillegg til noen effektive fortellergrep som vi skal komme tilbake til.

— Når det er sagt, fremstår House of Cards etter to episoder i enda større grad som en kirurgisk sydd spenningsserie mer enn en serie som forteller oss noe dypere. Frank Underwood og Claire Underwood er så endimensjonale at de kunne vært sjablonger i dukketeater, det er vanskelig å få sympati for noen av menneskene som går i dress (underforstått: folk i dress er EVIL, folk som kler seg sjuskete og har sorte ringer under øynene er GOOD), og serien distanserer seg enda mer fra moderne storheter som The Sopranos og The Wire og de andre seriene vi analyserer i et poetisk, machiavellisk, shakespearsk perspektiv (sorry, jeg slukte akkurat en ordbok). Dette er ikke drama, det er reinspikket politisk thriller for et bredt publikum.

Les også: Er Netflix den nye seriemesteren?

— Så nå er jeg virkelig spent. House of Cards scorer maks på nå-må-jeg-bare-se-en-episode-til barometeret, men mindre på det menneskelige barometeret hvor man tror disse karakterene har noe dypere drivkraft enn makt og pæng. Egentlig bare akt, det snakkes lite om rikdom i House of Cards. Jeg tar meg selv flere ganger i å ikke bry meg om kevin Spacey får viljen sin eller en kule mellom øynene, han er bare en karakter/robot, ikke et menneske jeg bryr meg om.

— Uansett: jeg skal pløye gjennom episode 3 og 4 i aften (fikk de fire første på sånn pressekopi), så resten i helgen. Må. Vite. Hva. Som. Skjer. Så oppsummerer vi mer etter hvert.