Ikke bare var det en banebrytende tv-serie. The Sopranos hadde også et fantastisk soundtrack. Her er et knippe av våre favorittlåter.
Etter bloggposten der vi kåret de beste episodene har Sopranos-nostalgien veltet inn over meg. Jeg burde sikkert sett på Boss, eller noe annet bra, men tilbringer stort sett dagene med å se gamle episoder eller youtube klassiske scener fra mafiasagaen fra New Jersey.
The Sopranos er så ufattelig rik, dere. Her blandes humor og shakespearesk drama, her er en mengde populærkulturelle referanser som kan matche The Simpsons. Ja, til og med maten er viktig i serien (tror Steven Van Zandt en gang omtalte det som “the smelltrack”). Og musikken da. Little Steven fungerte etter sigende som en slags musikalsk konsulent.
Hver episode avsluttes med en bestemt låt. Ofte er det ganske perifere ting, i alle fall for denne seeren, fra et uttall sjangere. Jeg oppdaget og gjenoppdaget masse dritfet musikk mens jeg så den første gang. Men hvilke sanger gjorde sterkest inntrykk? Her er et knippe. Og ja, de er nok preget av hvorvidt scenene var fete.
Her er forresten Asbjørns kåring av de fem beste åpningslåtene i moderne tv-serier
5. “Con te partitò” av Andrea Bocelli
Eh, sier du kanskje. Andrea Bocellis sviske av monsterhit definerer på mange måter lydbildet av de første sesongene for meg. At Carmela og de andre italiensk-amerikanske damene røres til tårer av denne er helt priceless. Den dukker opp på slutten av en klassisk episode, når Tony har vært i Napoli (og møtt Furio for første gang). Og Carmela er overbevist om at han har vært utro…
4. “Oh Girl” av Chi-Lites
En supersmooth soullåt fra tidlig søttitall som garantert vekker følelsene i deg. Det samme gjelder Tony, som nynner med mens han kjører ut for å banke den nye typen til Irina, hans gamle elskerinne. Måten man klipper sammen Tony, som skamslår en halvnaken mann med belte, og fløyelslåten til Chi-Lites, kunne bare The Sopranos gjort (moroa begynner 3:45 ut i klippet)
3. “Black Books” av Nils Lofgren
Dette var nytt for meg, en nydelig låt signert Lofgren fra Little Stevens E-street Band. Finner ikke klippet det inngår i, men såvidt jeg husker spilles låta mens Carmela og Tony har et anfall av harmonisk familielykke. The Sopranos er en så god serie at den ikke trenger å avslutte episodene med heseblesende cliffhangere.
2. “Paparazzi” (instrumental) av Xzhibit
En av de råeste sluttscenene i hele serien. FBIs undercoveragent fester mafiabossene med skjult kamera, og instrumentalversjonen av Xzhibits klassiker fanger mafiastemningen med absolutt gehør. Det er tight og samtidig patosfylt nok, akkurat som en rapballade skal være.
1. “I´m Not Like Everybody Else” av The Kinks
Dette er både scenen som fanger hvor kjip Tony kan være mot søsteren, og låta som best viser hvem han egentlig er. Denne låta er The Sopranos for meg, fet, fengende rock som viser fingeren til verden. Akkurat som Tony gjør når han går ut av huset.
Og da har vi ikke engang nevnt Journeys “Don´t Stop Believin”, som avslutter serien. Men på en måte gjør den ikke det heller. Det blir jo bare svart.