Hva skjedde med Alistair MacLean?

En drikkfeldig skotte var i flere tiår en av verdens bestselgende forfattere. Noen som husker MacLean?

Det finnes to typer lesere: Dem som tenker James Joyce når de hører tittelen Ulysses. Og dem av oss som automatisk tenker på Alistair MacLeans debutroman HMS Ulysses. Det er en klassisk fortelling om en britisk krysser i Nordishavet under andre verdenskrig.

Ok, jeg har ikke lest MacLean siden jeg var liten, men da var han til gjengjeld en av mine favorittforfattere. Jeg leste alt jeg kom over, fra HMS Ulysses og klassikere som Kanonene på Navarone og Ørneredet (Where Eagles Dare), til de nokså konvensjonelle thrillerne han leverte på slutten av karrieren. Og jeg slukte det, på den måten man sluker bøker før man er korrumpert av den gode smak.

Når jeg skal vurdere MacLeans aller beste bok, står det mellom Kanonene på Navarone og Ørneredet. De to har ganske mye til felles: Et topptrent team av kommandosoldater skal infiltrere uinntakelige tyske installasjoner. I denne verdenen er det ingen plass til sjelegranskning og usikkerhet. I gruppen pleier det å være en forræder. Om de likevel greier det? Du kan jo gjette.

Tiden løp etterhvert fra MacLean. Kravene til sjangeren ble annerledes; hans egne plott ble stadig mer usannsynlige. Og han ble enda tørstere. I 1987 var det slutt. Han ble begravet i Sveits, noen få meter fra Richard Burton, som spilte hovedrollen i filmatiseringen av Ørneredet.

Likevel finnes det spor i dagens spenningslitteratur som peker tilbake til MacLean. Ken Follett er for eksempel tydelig inspirert av ham. Og kan hende er det tid for en liten MacLean-revival? Ingenting ville gledet OP-5 mer enn akkurat det.