I går så vi Arme Riddere på kino. Svindel, bestialske drap og partering på det norske bygdelandet. Og vi tenkte ikke på Jon Selås en eneste gang.
Den norske filmen Arme Riddere fikk mye oppmerksomhet i forrige uke. Litt fordi den er basert på en historie av den norske krimkongen Jo Nesbø, og delvis fordi Jon Selås i en underlig manøver i landets største avis, VG nektet å gi den terningkast.
Les Aftenposten om Selås-gate her
Begge gode nok grunner til å storme til kinoen for å se Arme Riddere, så da ble det søndagskino sammen med en venn etter en lang helg med julebord og slikt. Siden det ikke sto noen og dybdeintervjuet meg om filmen utenfor Colosseum, får jeg gjøre det selv. Skal man ha det gjort etc.
Hva handler filmen om?
– Fire kamerater/kolleger/banditter vinner over 1.7 millioner kroner i tipping. Det blir trøbbel, og flesteparten ender opp skutt og/eller partert i en strippesjappe i Sverige med det classy navnet Pink Heaven.
Hvor er inspirasjonen hentet fra?
– Regissør Magnus Martens har sett sin splatterfilm, men han virker også å ha et pasjonert forhold til Pulp Fiction, Fargo og mer komiske ting som The Big Lebowski. Det synes i filmen. I tillegg lurer jeg på om den irriterende naboen i Frithjov Såheims skikkelse, er en referanse til Fleksnes som annoying nabo i Norske Byggeklosser?
Er det noen bra skuespillere med, eller?
– Andreas Cappelen er glimrende som en av de fire i tippelaget. Dessverre varer ikke rollen hans så lenge, i hvert fall ikke i live. Ellers jevnt over godkjente prestasjoner, enten det er Mads Ousdal som dum bygdekriminell med hestehale og Def Leppard-skjorte, eller Kyrre Hellum – kjent fra Ran og Color Line-reklamer – i hovedrollen som den lett forvirrede Oscar. Og så er hun fra Himmelblå veldig vakker, da.
Vi snakker altså krimplott, hvor troverdig er det?
– Filmen henger greit sammen, med twists og turns i et jevnt tempo. I perioder er det faktisk genuint spennende. Småting kommer dessverre litt i veien, for eksempel er det neppe så mange banker som har 1.7 millioner klart i kontanter til utbetaling, og hvilken politimann hadde tatt en mistenkt i en grotesk drapssak med over grensen til Sverige og tilbake igjen? Irriterende småfeil.
Dialog, da, det er jo alltid et problem i norsk film?
– Henrik Mestad har en del morsomme dialoger, ofte med seg selv, og i første halvdel av filmen er det kjapt, lett, ledig og morsomt. Etter hvert går det litt i stampe, og Arme Riddere har et åpenbart punchline-problem. Mads Ousdal som mumler “Medel-Svensson” til en svenske han skal skyte er liksom ikke helt “Yippe-kay-ey Motherfucker!” eller “I’ll be back” eller “Damn you all to hell!”.
Hvordan reagerte publikum på filmen?
– Det var overraskende god stemning i Colosseum 1, hvor vi så filmen kl 19 søndag. Mye latter og gisping, slik det skal være når folk blir maltraktert i en resirkuleringsmaskin for juletrær i plastikk. Når det er sagt, var det skuffende få folk som så Arme Riddere med oss.Kanskje 100 personer, maks? Og da snakker vi en søndag på høsten med litt ruskete vær ute, mener å tro at det er perfekt setting for å gå på kino?
…men hva med dette Jon Selås-greiene, om at han ikke ville anmelde filmen fordi han fikk assosiasjoner til 22. juli?
– Nei vet du hva, det er enda mindre forståelig enn før. Arme Riddere er en helt vanlig krimactionkomedie, og langt mindre eksplisitt voldelig enn andre filmer man ser på kino. Det slo meg ikke en gang under filmen. Jeg klarer rett og slett ikke forstå hva som har gått av Selås. Har han mistet grepet på filmkritikk, mon tro? Er han bare lei? Om han virkelig mener dette stuntet, er “anmeldelsen” hans den mest selvopptatte, pompøse sutringen jeg har lest på lenge. Jeg er ikke interessert i sjelslivet til Selås, jeg vil vite om jeg skal svi av 100 kroner på filmen eller ikke. Som forleggeren til Kafka sikkert skrek i sinne da han fikk manus til Prosessen: “Hva er det du holder på med, ingen skjønner noe som helst av dette gnålet! Leseren vil ha FAKTA, FAKTA, FAKTA!”. Ikke at jeg kaller Selås et misforstått geni og sammenligner ham med Kafka, altså. Det var bare en lignelse.
Ok, rolig nå, det er jo ganske pompøst å intervjue seg selv også…og nok Selås. Er Arme Riddere en BRA film?
– Det er en helt grei norsk krimfilm, som scorer flest poeng på en del lun humor og noen lekre bilder. Mulig jeg er litt ekstra disponert for humoren og referansene til regissør Magnus Martens siden han er fra samme del av Vestlandet som meg, men det er tidvis riktig så artig. Likevel sitter jeg igjen med en litt tom følelse, jeg har nok lyst at filmen skal være bedre og morsommere enn den er, om du skjønner hva jeg mener?