Den polske havnesesongen? Sesongen med politisk drama? Eller den fjerde om skoleverket? Vi har trillet terningen på hver av de fem sesongene av favorittserien fra Baltimore.
Det er i grunnen lenge siden jeg har sett eller tenkt stort på The Wire. Når jeg leter fram gammel footage på YouTube, blir jeg mest av alt nostalgisk. Jeg husker hvor besatt jeg var av serien. Hvor sterkt inntrykk den gjorde. Hvor dypt virkeligheten i Baltimore trengte inn under huden.
Her er vår kåring av den råeste karakteren i serien
The Wire skiller seg ut på så mange måter, også ved å være delt inn i tematiske sesonger. Dette skiller dem fra de andre episke seriene (hvem klarer egentlig å skille sesongene i Mad Men eller The Sopranos fra hverandre?) Dette gjør den ekstra velegnet for en grundig sesongbasert vurdering.
Her er vår hyllestartikkel i anledning seriens 10-årsjubileum
SESONG 1: THE HIGH RISES
– Det var altså her det begynte. Første sesong er den fortellermessig mest tradisjonelle av sesongene i serien. Vi følger Jimmy McNulty og hans kollegaer i jakten på Barksdale-mafiaen, ved hjelp av overvåkning og wiretaps. Det kunne vært en tradisjonell politikrim, men er alt annet. Allerede fra starten kom vi tettere på den svarte underklassen enn noen amerikansk tv-serie hadde gjort tidligere. Det er mange øyeblikk i sesong 1 jeg fremdeles husker: Når Wallace blir drept av Bodie og co. Omars inntreden. Og scenen når Kima blir skutt.
Terningkast: 5
SESONG 2: DEN POLSKE HAVNESESONGEN
– McNulty hater jobben i marine unit og Avon Barksdale er i fengsel. Handlingen i andre sesong sentrerer rundt en gruppe longshoremen i byens havn og døde kvinner funnet i en container. Anført av fagforeningsmannen Frank Sobotka, som også har kontakter til folk som legenden Clay (shiiiiiiiiit) Davis, havner han selvsagt i klistret. En av grunnene til at jeg liker sesong 2 så godt, er skildringen av den hvite arbeiderklassen på havna. Den gir assosiasjoner de store popkulturelle arbeiderklasseskildringene i USA — til Dennis Lehane, George Pelecanos eller russerne i Hjortejegeren. Dessuten er det her Stringer Bell for alvor inntar scenen, som manipulativ strateg og mafiaboss. Shootouten mellom Omar og Brother Mouzone – forårsaket av Stringer – er episk.
Terningkast: 5
Sesong
SESONG 3: POLITIKK
– Selv om sesong 3 handler om narkokrigen på gata, flyttes fokuset også oppover i den sosiale sfæren. Clay Davis blir viktigere, Tommy Carcetti dukker opp, det handler mer om hvordan narkopengene trenger inn i politikken og byråkratiet. Samtidig dukker en ny organisasjon, ledet av Marlo Stanfield, opp på gata. Historien om Stringer Bell går mot slutten, jeg liker spesielt godt hvor den streetwise utilstrekkeligheten kommer til uttrykk når han møter politikerne. når Omar og Mouzone dreper ham i en tom bygning er den shakespearske tragedien fullkommen.
Terningkast: 4
SESONG 4: SKOLESESONGEN
– Ja, hva skal man si? Etter å ha undersøkt narkohandel, korrupte havnearbeidere og lokalpolitikere, var det få som trodde at The Wire kunne overgå seg selv. Men det kunne David Simon. Sesong 4 er kanskje det mest gjennomgripende og rørende stykke tv som er laget ever. Prez har blitt lærer og underviser på en lokal ghettoskole. Der en dårligere serie ville fylt klasserommet med mattegenier og fremtidige idrettshelter. Men sånn er det ikke her. Det er bare veldig, veldig ekte. Dessuten er krimplottet med Marlo og hans crew både skremmende og veldig spennende.
Terningkast: 6
SESONG 5: MEDIASESONGEN
– Til og med The Wire har sine feilsteg, men i denne seriens tilfelle tok det fem sesonger før vi fikk se det. Sesong 5 handler om media, og er vesentlig mindre troverdig enn de andre. Dessuten begynner The Wire å likne mer på tradisjonell, usannsynlig krim når McNulty fabrikkerer bevis. Pluss for at historien om skolegutta ruller videre og en legendarisk rettshøring med Clay Davis. Sluttscenen med Dukie er bare så fryktelig mørk og vond.
Terningkast: 3