86 episoder ren tv-magi. Her er våre fem favoritter. Og hvilken er statsminister Jens Stoltenbergs? (SPOILER ALERT)
I det siste har jeg kikket en del på gamle Sopranos-episoder, og blitt minnet på hvor dypt den serien trengte inn i vår kollektive psyke. I mørke stunder har jeg tenkt at det aldri kommer til å bli laget en bedre serie. Jeg skal ikke ta den døve øvelsen “Hva er best av The Wire og The Sopranos?”. Sannheten er at David Chase revolusjonerte det hele. Mens The Wire huskes for de tematiske sesongene, minnes vi The Sopranos for øyeblikkene, for episodene.
Her er min private topp 5-liste:
5. Whoever Did This (Sesong 4, episode 9)
– Av alle de vidunderlige og motbydelige folkene The Sopranos kan skilte med, befinner Ralph Cifaretto i en egen klasse. Hvor fabelaktig er det ikke at han alltid siterer The Gladiator mens han går rundt og lager faen, og hvor genialt ironisk er det ikke at sønnen blir skadet med pil og bue fordi han spiller rollespill inspirert av Ringenes herre? Dessuten er det Tonys sentimentalitet overfor dyr som skal forårsake Ralphs død. Under en krangel om hesten Pie-O-My klikker det for Tony, som kveler Ralph (kveling er et annet kjennetegn ved Tonys drapsmetoder). I en Breaking Bad-aktig clean up-scene oppdager Tony og Chris dessuten at Ralph bar tupé. Morsomt, spennende og veldig, veldig mørkt.
4. College (Sesong 1, episode 5)
– Dette er vel episoden som virkelig markerte hvor nyskapende The Sopranos faktisk var. Det unike med serien var hele tiden hvordan mafiatematikken fra Godfather og Goodfellas ble satt i kontrast til en moderne og strevsom middelklassevirkelighet (hjemmet der Carmela regjerer er perfekt laget for å likne en amerikansk sitcom fra 80-90-tallet, for eksempel) Ingen steder er det tydeligere enn når Tony blir med Meadow på tur til mulige colleges i New England og datteren spør om faren er med i mafiaen. Tilfeldigvis oppdager han en gammel snitch som er under witness protection. Mens Meadow er på intervju på universitetet, stikker Tony tilbake for å finne tysteren. Resten kan man tenke seg. Og ja, det inbefatter kveling.
3. Pine Barrens (Sesong 3, episode 11)
– Jeg har lest at dette er Jens Stoltenbergs favorittepisode, og mange med ham. Paulie og Christopher skal plukke opp gjeld fra en russisk gangster, som viser seg å være en gammel elitesoldat fra spetsnaz, med 16 tsjetsjenske liv på samvittigheten. De ender i Pine Barrens, der mye går galt. Dette er en av de morsomte episodene i hele serien, spesielt for nordmenn kanskje, siden mafiosoene ikke akkurat behersker vinterkulden. Stort pluss for at historien om Gloria Trillo, en av Tonys elskerinner, også står sentralt.
Men for å forstå hvor fett dette er, sjekk ut denne dialogen:
Tony Soprano: [over the phone] It’s a bad connection so I’m gonna talk fast! The guy you’re looking for is an ex-commando! He killed sixteen Chechen rebels single-handed!
Paulie ‘Walnuts’ Gualtieri: Get the fuck outta here.
Tony Soprano: Yeah. Nice, huh? He was with the Interior Ministry. Guy’s like a Russian green beret. He can not come back and tell this story. You understand?
Paulie ‘Walnuts’ Gualtieri: I hear you.
[hangs up]
Paulie ‘Walnuts’ Gualtieri: You’re not gonna believe this. He killed sixteen Czechoslovakians. Guy was an interior decorator.
Christopher Moltisanti: His house looked like shit.
2. Long Term Parking (Sesong 5, episode 12)
– Av alle figurene i The Sopranos, er det ingen mer tragisk skikkelse av Adriana La Cerva. Hun vil så godt, forsøker så mye, og lar seg lure gang på gang. Helt fra hun blir utpekt som DiMea-familiens svake punkt og framet av FBI, skjønner vi på en måte hvilken vei det går. I slutten av femte sesong har hun fått kniven på strupen av agentene. Hun betror seg til Christopher i en scene som er noe av det sterkeste og mest hjerteskjærende jeg har sett på skjermen noen gang. Vold og kjærlighet. Se selv, jeg får vondt hver gang jeg kikker på dette. Resten av historien kan vi tenke oss. Dette er også begynnelsen på slutten av far-sønn-forholdet mellom Tony og Christopher.
1. Heidi and Kennedy (Sesong 6, episode 18)
– The Sopranos er serien for de sjokkerende øyeblikkene uten forvarsel. Tenk når Junior skyter Tony, eller Janice myrder Richie Aprile. Men ingenting overgår naturligvis det som skjer etter at Tony og Christopher har kjørt av veien. En forslått Tony ser sidemannen ligge hardt skadd i førersetet. Øyeblikket der han taster 911, men ombestemmer seg i siste sekund og langsomt kveler den uekte sønnen Christopher: har det vært noe mer shakespearsk i fortellekunsten de siste 100 årene? Det måtte være når Michael Corleone tilsynelatende gjenforenes med Fredo i Godfather II. Så mye av det The Sopranos handler om komprimeres i denne scenen: Tonys hensynsløshet, så klart, men også den genuine ambivalensen han føler overfor sine to familier, og der Christopher står i en mellomposisjon som selvsagt måtte ende i tragedie. Episodens slutt er også magisk: Tony og en eksotisk danserinne tar peyote i ørkenen utenfor Las Vegas – akkopagnert av et perfekt mariachi-lydspor fra Calexico. Denne episoden slår deg i svime.
Honorable mentions: Whitecaps, Funhouse og selvsagt slutten i Made in America.
Her er en VIRKELIG nerdeartikkel om seriens mystiske slutt
Men hvilken favorittepisode har DU? Vi vil gjerne høre fra dere i kommentarfeltet!