De er hovedpersoner i de kuleste filmene og tv-seriene. De dominerer internasjonale bestselgerlister. Men hvor er kvinnene i den nye norske krimlitteraturen?
I går var det kvinnedagen. Debatten går som vanlig på flere fronter, også om krimfestivalen er blitt en møteplass for gubber i alle aldre. For alle som har deltatt på litterære happenings vet godt at publikum alltid er kvinnedominert. At flertallet krimlesere er kvinner. Og at det ikke speiles i hvem som skriver bøkene.
Anne Holt (ses forresten i kveld, Anne!), Unni Lindell, Karin Fossum og andre får ha meg unnskyldt. De har vært med i flere tiår og er for lengst etablert i toppsjiktet. Poenget mitt handler om generasjonen som kommer etter dem. De som er på min egen alder. I den vanlige unge skjønnlitteraturen er jo kvinnelige forfattere godt representert. Men de yngre krimforfatterne er nesten bare menn.
Les mer: Damene regjerer i tv-seriene
Hvorfor er det sånn? Det kan rett og slett virke som det å skrive krim har lav kred blant skriveføre yngre damer. Krim, er min antakelse, har kanskje blitt synonymt med usexy politietterforskere, aldrende spionnerder og misogynistiske svensker. Mye bra kan sies om GW Persson og Jan Guillou. Men at de treffer hjertet til unge kvinner er ikke blant det.
Internasjonalt er situasjonen en helt annen. Der har yngre kvinnelige sensasjonsforfattere som Tana French og Gillian Flynn revitalisert thrillersjangeren de siste årene, med presise psykologiske beskrivelser og morbid utspekulerte plott. Nei, jeg skal holde meg unna sjablongen om “kvinnekrim.” Men litteraturen deres er så at man nesten kunne snakke om et distinkt kvinneblikk.
Les mer: Sensasjonen Gone Girl av Gillian Flynn
De viderefører dessuten en lang tradisjon av psykologisk krim skrevet av damer. Jeg skal holde storheter som Agatha Christie og P.D. James utenfor. Jeg tenker mest på Patricia Highsmith, en av de største krimforfatterne som har levd. Strangers on a Train og The Talented Mr. Ripley har noen av de ondeste plottwistene og skumleste personskildringene jeg har lest. Tenk på Tom Ripley, for eksempel. Har krimlitteraturen sett en mer original og skummel figur?
Les mer: OP-5 anbefaler forfattere på 8. mars
For en tid tilbake leste jeg svenske Mara Lees krim-chiclit Ladies (2008). Lee var poeten som gikk kommers, til stor suksess blant lesere og kritikere. Og jeg tenkte: Hvorfor er det ingen tilsvarende norske forfattere som gjør det samme? Ok, skrive krim er ikke for alle. Men noen må vel være interesserte? Vær sikker på at det venter stående ovasjoner fra OP-5 hvis dere gjør det.