Da jeg anmeldte «Squid Game 2» for Aftenposten nylig, slang jeg med noen tips. Et av dem var av filmen «The Running Man» fra 1987. For de som ikke har vokst opp med filmen, er det Arnold Schwarzenegger tidlig i hans storhetstid. Rett etter «Predator». Før «Total Recall» og «Terminator 2». Filmen er basert på en roman av Stephen King som bergtok meg fullstendig da jeg leste den tidlig i tenårene. Veien til filmen var da kort. Her er det jeg skrev om «The Running Man»:
Flere Arnold Schwarzenegger-filmer fra storhetstiden på sent 80- og tidlig 90-tall peket langt inn i fremtiden. «Terminator» ga oss for eksempel Skynet, hvor maskiner tok over verden. Ingen av filmene fremstår mer profetisk enn «The Running Man», løselig basert på en sterk Stephen King-bok. Arnold spiller Ben Richards, en politimann som blir falskt anklaget for å ha drept demonstranter. Han straffes med å bli deltager i realityprogrammet The Running Man. Der kan straffedømte kan vinne friheten gjennom å flykte fra drapsmenn. Filmen fra 1987 forutser det meste av realitybølgen som har flommet over oss de siste tiårene.
På grunn av plassmangel ble det en kort og – syntes jeg – konsis anbefaling av dette profetiske mesterverket. Jeg fikk tak i en nydelig tysk 4K-utgave av «The Running Man» for noen år siden. Den har jeg sett flere ganger de siste årene. Filmen er også ekstra aktuell nå fordi verden går til helvete, og Edgar Wright er snart klar med sin nyinnspilling.
En fordel med å skrive i Aftenposten er at avisen har tusen på tusen med lesere. Mange av dem ting kan ting bedre enn meg, for eksempel science fiction. Derfor var det med stor glede at jeg fikk en hyggelig og passe streng mail fra en av dem.
Hei,
Jeg leste din korte omtale av “The Running Man” i Aftenposten på lørdag. Du sier at denne filmen (og boken, skrevet av Stephen King under pseudonymet Bachmann) forutser det meste av realitybølgen i nyere tid. Det du muligens ikke er klar over, er at det var en annen amerikansk forfatter som hadde den originale historien om mannen som må løpe fra og skjule seg for sine mordere.
Forfatteren het Robert Sheckley, og novellen heter «The Prize of Peril», publisert i 1958. Det er kort novelle på bare 15 sider, og den beskriver et rendyrket reality-show. Her melder deltagerne seg frivillig til farlige utfordringer. Dersom de kommer seg gjennom stadig farligere oppgaver med liv og helse i behold, venter den ultimate utfordringen: Bevæpnede mordere settes på sporet for å drepe deltageren, uten konsekvenser for dem.
Jim Raeder klarer å komme seg til denne finalen, og den inneholder alle ingredienser av spenning, dramatikk og overhengende fare mens publikum følger med og kan delta med hjelp eller sabotasje for vår helt.
King har helt åpenlyst knabbet denne historien og laget et litt annerledes plot. Hvordan han kom unna med det er et uløst mysterium for meg og mange andre Sheckley-fans.
Uansett: Denne lille novellen betraktes i dag som den egentlige spådommen om reality-TV og dets tåpeligheter. Den er oversatt godt av Bing & Bringsværd i novellesamlingen «Tider skal komme» (Gyldendal Lanterne, 1968).
Vennlig hilsen Endre Opsahl
Jøssenavn, her hadde jeg gått glipp av noe. Jeg kastet på meg vinterfrakken, trosset is og snødrev og satte snuten mot Deichman. Jeg løp nedover Karl Johan som om jeg var i et realityprogram. Heldigvis rakk jeg biblioteket uten å bli drept. Oppe på den litt hemmelige mesaninen for science fiction, gjemt i en krok for antologier, fant jeg etter litt leting «Tider skal komme». Boken holdt på å smuldre opp da jeg tok den ut av hyllen. En rask titt på den gammeldagse, sirlige innholdsfortegnelsen avslørte at Robert Sheckley «I skuddet» («The Prize of Peril») kunne leses på side 97. Den klokket som lovet inn på 15 sider også. Suksess! Takk til Deichman.
Trygt hjemme i lesekroken leste jeg «I skuddet». Den første gangen var det så spennende at det gikk litt fort, så jeg kjørte en sakte runde for å få meg med alle detaljene. Min etterrettelige leser hadde helt rett. Både bok og film «The Running Man» minner mistenkelig om «The Prize of Peril». Situasjonene Stemningen. Fremtidsblikket. Karakterene. Til og med setningene kan minne om Stephen King, selv om mesteren ofte har et litt mer animert språk.
Oppsummering: lytt på leserne! Dette var gull å få servert i en vinterhverdag.
«The Running Man» kan leies hos flere strømmetjenester, blant annet Apple TV+ og de selverklærte filmhaterne TV 2. Sjekk den! Filmen har virkelig holdt seg.