Historien om Mad Max: Fury Road er like spennende og ellevill som filmen selv. Det har Kyle Buchanan utnyttet til det fulle i boken Blood, Sweat & Chrome.

Dersom noen påstår at det ikke er laget kulere filmer det siste tiåret enn Mad Max: Fury Road, kommer jeg ikke til å utfordre dem til duell. Tom Hardy som knurrende Max Rockatansky. Charlize Theron med skinheadlook som ørkendronningen Furiosa.

Et par dusin av de råeste fartøyene filmlerretet har sett. Ville jaktscener i dype ørkensmau. Han som kaster seg fra bil til bil med to spyd! Kampen om vannet. Nicholas Hoult fra About a Boy og Skins som ko-ko Nux. Traileren med Verdi!

Hugh Keays-Byrne som spilte Toecutter i første Mad Max i ny rolle som Immortan Joe, med maske og så dårlig holdning at Bane fremstår som predikant. War Boys på tokt! De fem konene til Immortan Joe på flukt gjennom milliarder av sandkorn.

Det er så mye å ta tak i fra Mad Max: Fury Road. Det aller drøyeste skjedde likevel bak kamera. Blant annet at filmen i det hele tatt ble laget. Dét er historien som fortelles i den glimrende boken Blood, Sweat & Chrome: The Wild and True Story of Mad Max: Fury Road.

Boken er skrevet av Kyle Buchanan fra New York Times. Den følger regissør George Millers tjue år lange vei mot å få filmen fra manus til lerret. Det vil si, det er knapt dialog i Mad Max: Fury Road, så filmen ble faktisk laget fra story boards.

Boken dykker ned i Mel Gibsons problematiske utvikling som menneske. Tom Hardy popper opp som wonderboy-erstatning. Studio – Warner – sier nei, så ja, så tja og så nei før de sier ja. Filmen skal lages i Australia, men på grunn av for mye nedbør er den planlagte ørkenen blitt en grønn oase. Det flyttes til Namibia. Warner-sjefene blir dritforbannet.

George Miller må lage Happy Feet og Babe for å få opp statusen som lønnsom regissør. Charlize Theron og Tom Hardy barker sammen. Han er ung og vill og ukontrollerbar, hun er kontrollert småbarnsmor som bare vil jobbe fra 8 til 16 og fullføre den knallharde jobben. En nerd som heter Toast får jobb på filmen, og George Miller blir så rørt av hans Mad Max-entusiasme at Zoë Kravitz’ karakter blitt til Toast.

Alle disse detaljene og hundrevis av andre historier fortelles av over hundre involverte. Fra skuespillere og stuntmenn til produsenter, regissør og sminkedamer. Buchanan mener aldri for mye, han lar bare de involverte fortelle fra innsiden av det tyve år lange sirkuset som endte opp som en moderne actionklassiker. Var det kaoset og intensiteten som gjorde at filmen ble så sterk? Meget mulig.

På veien forklarer intervjuobjektene hvordan filmen ble et så finjustert, menneskelig drama, og hvorfor dette ga Mad Max: Fury Road dimensjoner som hever den over all annen action. Blood, Sweat & Chrome er den gøyeste filmboken jeg har lest på årevis. Nå skal jeg se Mad Max: Fury Road enda en gang.

Eventuelt bare se Verdi-traileren ti ganger på rappen:

Sjekk Blood, Sweat & Chrome, som ble sluppet for en drøy måned siden.