Korrupsjon, drap og oppvekstdrama, Batmans hjemby Gotham City er blitt TV-serie. Vi har sett første episode.

Til uken er det C More-premiere på Gotham, serien om hvordan lille Bruce Wayne ble til superhelten og samfunnsbeskytteren Batman. Spenningen er stor blant DC Comics-fans og Batman-entusiaster,  men også blant vanlige TV/film-entusiaster. Batman har tross alt vært den råeste superhelten siden de gjenstartet franchisen med den briljante Batman Begins i 2005.

Jeg så gjennom første episode til lørdagsmiddagen i går kveld, her er noen observasjoner etter en liten time i megakorrupte, dystre og voldelige Gotham City.

–— Fox og produsent Bruno Heller, som lager serien, kaster ikke bort tiden. Vi blir umiddelbart introdusert for yngre versjoner av kjente Batman-karakterer: Ben MacKenzie (han pøbelkiden som blir tatt inn i varmen i i The O.C.) spiller en selvsikker, selvopptatt og rappkjeftet rookie-versjon av James Gordon  og dansestjernen Camren Renee Bicondova er Selina Kyle før hun blir Catwoman, men den store overraskelsen er Robin Lord Taylor som en snufsende, bitter og hatefull ungdomsutgave av Pingvinen. Tenk at noen klarer å få Pingvinen til å se mer gnomete og irritert ut enn Danny De Vito? Godt gjort!

— Det må dog nevnes at Jada Pinkett Smiths karakter, den herlig dekadente og sadistiske gangstersjefen Fish Mooney er skrevet kun for Gotham-serien, og er blant episodens kuleste innslag. Håper hun lever lenge.

— Handlingen er like åpenbar og rett på sak. Selina Kyle stjeler melk for å gi bakgatekattene sine mat, før hun i neste øyeblikk ser foreldrene til Bruce Wayne bli skutt og drept foran den lille guttens øyne. Rookie-politimann James Gordon får saken sammen med den rustne politiveteranen Harvey Bullock (som aldri har vært karakter i filmene, tror jeg), og sammen sømfarer de gateranermiljøet for å finne morderen.

— Gordon får et umiddelbart bånd med Bruce Wayne, til tross for skepsis fra butleren Alfred Pennyworth, som selvsagt er blitt Bruces verge. Alle historiene – fra gaten, nattklubber, politihuset, Wayne-huset – veves sammen til en velklippet og seervennlig, tjukk rød tråd.

— For her skal ingen falle utenfor. Gotham er ikke en ekskluderende og elitistisk serie for Batman-geeks eller hovne TV-elitister, det er underholdning for høstkvelden og helgetacoen. Ikke så ulikt de siste filmene, men serien er lysere til sinns – hvert fall etter første episode å dømme – enn dualiteten og selvoppofringen Christian Bale viser som Batman.

— Det betyr selvsagt også at det kan bli lettere å falle av etter hvert. For kommer Gotham til å overraske, engasjere og ryste oss litt? Kommer vi til å tenke at vi ikke har råd til å gå glipp av en episode, slik det ble med første sesong av Homeland eller en hvilken som helst sesong av The Wire? Kommer vi til å bli hektet på underholdningsverdien, slik man blir med Scandal? Blir vi småforelsket i noen av karakterene, slik at det er digg å se på uansett hva handlingen er? Kommer serien til å få de kultkarakterene man sitter og venter på, slik Kramer var i Seinfeld eller Carries far i Kongen av Queens?

— Vi får se hvordan det utvikler seg, foreløpig gir jeg Gotham tommelen opp etter én episode og legger inn den første sesongen i høstkalenderen.