VM-SPESIAL 5: Hvorfor er katolske land best i fotball?

Katolske land har i alle år dominert fotballen. Men karismatiske protestanter er i framgang i Brasil.

Halvparten av OP-5 er i Brasil og skriver for Klassekampen fra VM i fotball, og i den anledning bruker vi denne bloggen vår til litt fotballkrydder. Fotballhater? Ingen fare! Den andre halvparten leser krim og true crime og ser TV-serier som vi fortsetter å anbefale. Her kan du lese første reisebrev fra VM – om dribling, og her er oppfølgerne om fotballhipsters og CR7.

Tyske supportere samler seg på torget i den koloniale delen av Salvador, på stedet der afrikanske slaver ble pisket og ydmyket av sine portugisiske eiere. Gamlebyen heter Pelourinho. Det er avledet av det engelske ordet Pillory, altså gapestokk.

I Latin-Amerika har det sublime og grusomme alltid eksistert side om side, og rundt torget ligger noen av kontinentets vakreste barokkirker. A Igreja de São Francisco er ornamentert med engler og helgener, dypblå portugisiske azulejo-fliser og tilskårne kjeruber, alt utført av afrikanske slaver som tvangsarbeid for Francisianer-munkene.

Salvador, Bahia er et velegnet sted for en diskusjon om Brasil, fotball og religion. Den katolske kirkes 500 år lange historie sitter i kirkeveggene i gamlebyen. Ingen steder i Brasil merkes afrobrasiliansk religiøs praksis som her. Pentecostal-kirker er i voldsom vekst. Ikke sjelden treffer man på flokker av karismatiske kristne som vil frelse deg med I LOVE JESUS. Samme budskap finnes på en rekke brasilianske fotballspilleres t-skjorter.

Årets utgave av VM er den tjuende i rekken siden begynnelsen i 1930. Brasil har vunnet fem ganger, Italia fire. Begge er tradisjonelt katolske land. Det samme er andre vinnere som Argentina, Uruguay, Frankrike og Spania.

Tyskland, som har vunnet tre ganger, er tilsynelatende unntaket. Men omkring en tredjedel av landet er katolsk, deriblant landets tradisjonelle fotballsentrum i Bayern. Nøkkelspillere som Philip Lamm, Bastian Schweinsteiger og Thomas Müller kommer herifra. Dermed er Englands triumf på hjemmebane i 1966 den eneste protestantiske VM-seieren.

Handler dette om tilfeldigheter? Handler det om religion i det hele tatt? Eller handler det om hvordan religion er innvevd i et lands kultur? På samme måte som en form for lutheransk protestantisme finnes i dagens gudløse norske kultur, finnes en katolsk verdensanskuelse i fotballen som spilles, spesielt i Latin-Amerika.

I boken Om den tragiske livsfølelse (Del sentimiento trágico de la vida) foretar den spanske filosofen Miguel de Unamuno en interessant sammenlikning mellom protestantisk og katolsk etikk. I protestantens forståelse hviler religionen på moralen. For katolikken er det tradisjonelt omvendt: Der hviler moralen på religionen.

Denne avgjørende forskjellen gjør også at Kristus tolkes radikalt ulikt i de to retningene, i følge de Unamuno. For protestanten er Kristus først og fremst en moralsk rettesnor. For katolikken er han et symbol på udødelighet. Derfor, konkluderer spanjolen, kan protestantiske land bygge velordnete samfunn basert på fornuft og rettferdighet. Men fordi de mangler katolisismens ide om udødelighet, mangler de også heroismen. For tenk etter: Finnes det noe mer heroisk og tragisk enn å ville leve evig?

Unamunos bok er skrevet på begynnelsen av 1900-tallet, og må leses med dette i mente. Det er et litterært og filosofisk argument som lett kan gjendrives med moteksempler. Likevel kan det virke som om han var inne på noe. Uten å henfalle til for store kulturelle stereotypier: Det er faktisk forskjell på en kollektiv og en individualistisk kultur. Ikke minst i fotballen.

For den heroiske ideen om udødelighet sitter i ryggraden hos de store latinamerikanske driblerne. Maradona har en egen kirke i Argentina. På vei inn på Maracana søndag observerte jeg bannere med hyllest av Argentinas to store sønner: EL MESSIAS Y EL PAPA. Messi og Pave Francis.

Og er det noe dette verdensmesterskapet har vist, så er det at organiseringen har blitt så god at kampene avgjøres av geniale øyeblikk av heroiske enkeltspillere: Arjen Robben, Lionel Messi, Neymar. I Tyskland og Nederlands tilfelle kan det virke som delingen mellom de katolske og en protestantiske delene skaper en ideell balanse mellom individuell heroisme og velsmurt, dynamisk maskinfotball.

Etter første runde ser det ut til at dette mesterskapet kan bli nordeuropeernes revansj, etter ørkenvandringen siden Tyskland vant EM-gull i 1996. Og hva angår skillet mellom katolikker og protestanter er hjemmelaget interessant. Brasil er fremdeles verdens største katolske land, selv om prosentandelen har falt til om lag 60% av befolkningen. Karismatiske Pentecostal-menigheter er i eksplosiv vekst.

Lenge så disse individualistiske og Amerika-inspirerte frikirkene på fotballen som djevelens syndefulle verk. De siste årene har de skjønt at fotball er et genialt markedsføringsverktøy. Tidligere brasilianske stjernespillere som Taffarel, Lucio og Kaka er protestanter og har ikke akkurat lagt skjul på det på banen. Det samme er Neymar. Hvem sa at man trengte å være katolikk for å være en god dribler? Men det hjelper å komme fra et katolsk land.