Kan Aaron Cross konkurrere med Jason Bourne? Vi ser The Bourne Legacy


Vi tok med en hardbarket krimjournalist og en prisvinnenende kommentator på The Bourne Legacy. OBS: Spoilers.

I helgen var det endelig premiere
på fjerde kapittel i sagaen om Blackbriar, Treadstone, Outcome og de andre CIA-programmene som ga oss den fabelaktige agenten Jason Bourne. Faste lesere vet at Jason Bourne er vår favorittkarakter ved siden av Carl Hamilton, så det var nesten sakral stemning da jeg sammen med et minipanel endelig fikk sett The Bourne Legacy i går kveld.

Kollega Aslak Nore var også med, men han så The Bourne Legacy for første gang før helgen og synset om det (les mer om det her, flott gjennomgang og handlingsreferat), så han er utelatt fra denne runden. Med på kino var Dagbladets beinharde krimjournalist Harald Klungtveit (sjekk han løper mot 22/7-strømmen her etter 00:45 et sted) og hans Dagbladet-kollega Inger Merete Hobbelstad, venninne av OP-5 og nylig vinner av den prestisjetunge Arne Hestenes-prisen.

Inger Merete var også med da vi analyserte de tre første filmene, les mer her

…men nok tørrprat, la oss gå til sakens kjerne.

Hva er ditt umiddelbare inntrykk av The Bourne Legacy?
Inger Merete:
The Bourne Legacy er en kompetent actionfilm som ikke virker som om den er en del av Bourne-universet i det hele tatt. Blant annet fikk den meg til å tenke på hvor urbane filmene i trilogien alltid er – vi er alltid i Marseille, eller London, eller Tanger, eller Moskva. I denne filmen var det veldig mange snødekte grantrær, synes jeg.
Harald: Jeremy Renner funker som desperat actionhelt som bare det! Digget ham i The Hurt Locker, var skeptisk til hvordan han skulle bli som slick agent, men var ikke noen fare. Han kan ikke tangere den overrumplende geniale castingen av Matt Damon, men er kanskje blant de beste valgene når de først skulle holde liv i serien. Formelen og universet føles ikke helt utslitt, selv om de tøyer strikken med hvor mange byråer det skal være inni/over byråene eller hemmelige agentprogrammer bak de hemmelige programmene. Noen av de tette nærkampscenene er fremdeles verdt billetten alene, og Rachel Weisz pluss Edward Norton er supre tilskudd.
Asbjørn: Jeg hadde skrudd ned forventningene, så mitt første inntrykk er at The Bourne Legacy er en god, tett actionthriller. Renner er god som Aaron Cross, men rekker aldri å bli den ensomme, forvirrede og fortapte agenten Matt Damon ble som Jason Bourne. Når det er sagt, er det ikke til å legge skjul på at The Bourne Legacy er en svakere film enn de tre første, men den har en rekke bourneske momenter jeg liker. Alaska-scenene på starten er episke og ensomme på samme tid, regissølr Tony Gilroy bruker Manila på en utsøkt måte, og det er alltid gøy med en backpackende slutt på en Bourne-film. Jeg fikk forresten veldig lyst på den Arcteryx-jakken Aaron Cross bruker i Alaska.

Se traileren til The Bourne Legacy her

Hva overrasket deg mest positivt med The Bourne Legacy?
Inger Merete:
Vet ikke om jeg vil kalle det overraskelser, men det er noen fine, tette actionøyeblikk her – som når Aaron Cross, vår nye mann, sklir ned mellom to tette bygninger i Manila for å hjelpe dama, eller når de tar seg inn i, og senere ut av, laboratoriet i samme by. Castingen er jevnt over god – Jeremy Renner og Rachel Weisz er fine typer, selv om Renner ikke er så sjelfull som Matt Damon og sliter med et manus som gjør ham grunnere og litt mer usympatisk enn Jason Bourne. Jeg liker også at kjemien mellom dem er voksen og holdt, og vokser frem gjennom alvorlige samtaler og opptjent gjensidig respekt.
Harald: At jeg aldri kjedet meg, kanskje med unntak av de siste minuttene av den altfor lange motorsykkeljakt-scenen mot han T-1000-aktige Hong Kong-filmskurken i Manila. Og at jeg  ikke savnet Jason Bourne så mye som fryktet, selv om man håper at han plutselig skulle dukke opp.
Asbjørn: Jeg likte tempoet, og så synes jeg Edward Norton er perfekt som den lett irriterte no-nonsense byråkraten som bare skal kvitte seg med Outcome-agenter og alle spor av dem. Ellers var Rachel Weisz god, hun balanserte perfekt mellom smart vitenskapsdame, lett hysterisk etter å ha sluppet unna massedrap og deilig sidekick.

Hva burde vært bedre i The Bourne Legacy?
Inger Merete:
En hel del, er jeg redd. De tre første filmene er slående blant annet ved at både den storpolitiske overbygningen og den indre, psykologiske reisen fungerer så godt. Den paranoide myndighetene-er-etter-deg-følelsen balanseres av Bourne-skikkelsens melankoli og trang til å finne ut hvem han er. I The Bourne Legacy er ingen av disse nivåene like velutviklet. I stedet får vi et plott som baserer seg alt for mye på kjemi og rare piller og trenger altfor mye medisinsk teknobabbel for å forklares. Som det ble nevnt i går: i The Bourne Legacy dreier det seg egentlig bare om å overleve – og det er et mindre fengslende prosjekt enn den opprinnelige Bournes. At det er piller som gjør disse folka til dem de er, gjør dem også mer robotaktige. Og apropos robotaktig (spoiler alert): Konfrontasjonen mellom Cross og den siste slemmingen, som blir hauset opp til å være en slags uovervinnelig og empatiløs drapsmaskin, er skuffende. Etter en jakt til fots og på motorsykkel som virker som om den varer i fem år og tre måneder, renner det hele ut i (nesten) ingenting.
Harald: Man klarer egentlig aldri å engasjere seg i hva Cross skal oppnå. Nysgjerrigheten hans virker begrenset til å få skuddet sitt med etellerannetvirusgreier (minner meg om da Star Wars skulle forklare The Force med «midichlorians»-basiller i Episode 1), for at han ikke skal havne på feil side av IQ-bellkurven. Ikke akkurat Bournes episke jakt på sin egen identitet. Ble også litt nedtur at den  tidvis fjollete motorsykkelscenen (til tross for nydelig locationjobbing) var hele finalen. En daff de-slapp-unna-for-denne-gang-slutt  er ikke Bourne nok.
Asbjørn: De burde kuttet ut alt maset om de der pillene, helt uinteressant. Og så skulle The Bourne Legacy hatt en ekstern faktor, slik han The Guardian-journalisten var i tredjefilmen. Man føler aldri at det er veldig dumt om hele greiene avsløres, for det er ingen som står på utsiden og prøver å stikke hull på ballongen. Jeg synes også at motorsykkelscenen ble for mye, da han LARX-agenten hopper fra motorsykkel til motorsykkel, ble det Bourne-seriens jumping the shark-øyeblikk. Kan de reversere det, mon tro?

Om du skal trekke frem en scene fra filmen som strålende tillegg til Bourne-arven, hva blir det?
Inger Merete:
Ingen av dem kommer opp mot høydepunktene fra de første filmene, men både laboratorieinntrengningen i Manila, rutsjingen ned mellom bygningene og samtalene mellom Weisz og Renner, som er ømme selv om de er holdte og knappe, er sterke enkeltscener.
Harald: Det er nok den blodtighte sekvensen i Dr. Shearings Maryland-villa som står igjen. Lars Monsen-kule til scenen der Cross fanger ulv,  brekker opp kjeften på ulv, og mater sporingsbrikken sin til den.
Asbjørn: Uten tvil da de står innenfor døren i Manila-fabrikken, og skal gå ut gjennom hundrevis av arbeidere. Jeremy Renner/Aaron Cross snur seg mot Rachel Weisz/Dr. Marta Shearing og sier ”we belong here” uten noe mer forklaring. Det var et øyeblikk verdig de første filmene, komplett gåsehud.