KRIMPRAT med Ingrid Olava


Til helgen er det premiere på ny Varg Veum-film, og der dukker artisten Ingrid Olava opp. Vi finner ut hva hun synes om Trond Espen Seim, og om hun elsker Tom Cruise.

30. mars er det premiere
på Varg Veum-filmen Kalde hjerter. Som vanlig er det Trond Espen Seim som spiller sjefen sjøl, Veum, men nytt denne gangen er – foruten at Seim også regisserer – at vår artistfavoritt Ingrid Olava dukker opp i en av rollene.

Så da måtte vi selvsagt ta en prat med Ingrid Olava. Den kan du lese under, men først ser vi traileren til Kalde hjerter. Ingrid Olava er hun som bøyer seg over bordet til Veum med et bilde av søsteren sin, ganske tidlig i traileren.

Fra Oslo, 31. august til Varg Veum, hvordan var steget fra seriøs Oslo-film til krim i Bergen?
– Tilbudet om rollen i Varg Veum-filmen skjedde utrolig fort. Fra dagen jeg fikk forspørselen til de måtte ha svar gikk det under tre døgn, så etter en kort audition klinte jeg til og takket ja. Tanken var mest at det var interessant å ha testet ytterpunktene i filmbransjen, fra langsomt og ettertenksomt eksistensielt drama i Oslo, 31. august, til en høyhastighets ultrakommersiell sjanger. Opplevelsene kunne ikke vært mer ulike! Tempoet på innspillingen, et mye større apparat, en helt annen verden. Dessuten er jo dette et univers man har sett utenfra tusen ganger, så det var en helt mystisk opplevelse å plutselig sitte inni det. Litt sånn: ”Herregud, på andre siden av bordet sitter Varg Veum og kjefter på meg. Hvordan havna jeg her?”

Her i OP-5 er vi veldig glad i både Varg Veum og Trond Espen Seim, men hva var ditt forhold til bergens krimhelt og mannen som spiller ham før filmen?
– Jeg hadde sett noen av filmene, og syntes blant annet Falne engler var kul. Litt av det kunstneriske spenningsmomentet her var jo at Trond Espen skulle regissere denne filmen selv, og var utrolig gira. Det bidro til at jeg syntes det var ekstra morsomt å bli med.

Hva er dine tre favorittfilmer innen krim/thriller/spenningssjangeren?
Seven! En smart og ekstremt vellaget film. Hjertet, magen og hjernen på høygir. Kvalmende og grotesk vakker på én gang. Fantastisk manus. Den satte seg på netthinna da den kom i 1995, og kan fremdeles lett manes frem: det tunge regnværet, “Air” av Bach i biblioteket, følelsen som brer seg i kroppen da ordene ”Help me” blir børstet frem i fingeravtrykkene. Ugh.
Minority Report. Jeg elsker Tom Cruise, og jeg elsker Steven Spielberg. Når jeg i tillegg får emodrømmende og bleke pre-kognitive på toppen av en fantastisk story full av fremtidsvisjoner, er jeg solgt. Har sikkert sett den fem ganger.
Funny Games, i originalversjonen av Honeker, er ordentlig jævlig, men utrolig fascinerende. En film jeg ville blitt bekymra hvis noe orket å se mer enn én gang.

Favoritt TV-serie?
– I 2012 er det faktisk ikke lov å spørre etter bare én. Hvordan måler man Mad Men mot The Wire? West Wing mot Game of Thrones? Akkurat nå lengter jeg veldig etter sesong to av Game of Thrones. Den serien jeg har sett flest ganger er Rome, så kanskje er det den jeg elsker mest innerst inne. Utrolig synd de ikke fikk lagd mer. Tror Titus Pullo og Lucius Vorenus må være det mest fantastiske helteparet jeg noensinne har sett festet til film. Etter den serien ser absolutt alt annet fra den tidsepoken kjipt og billig ut. For et drama! For en cast! Attia of the Julii, I call for justice!

Hadde du en barndomshelt innenfor krim/spenning?
– James Bond! Jeg så alle filmene med pappa.

Jason Bourne eller James Bond, hvorfor?
– Jason Bourne, i hvert fall i disse dager. Bond var kulere før de måtte prøve å finne ham opp på nytt.