Han er oversatt til koreansk, og holder fremdeles en knapp på Sir Arthur Conan Doyle og Agath Christie. Men kan Hans Olav Lahlum tips oss om en god krimroman om sjakk?

Siden han falt av stolen i Redaksjon EN på NRK i 2009, har Hans Olav Lahlum blitt en av Norges mest kjente mennesker. Han dømmer sjakk, henger med Live Nelvik på TV, skriver biografier om Utøya-ofre, synser på Ettermiddagen på TV 2, og publiserer jevnlig krimromaner. Makan til tempo!

Vi fikk tak i Lahlum mellom slagene, det vil si rett etter TV-innspilling med Solveig Kloppen i Danmark, og tok en kjapp prat i anledning den nye boken Kameleonmenneskene.

PS: Sjekk Dagbladets anmeldelse av Kameleonmenneskene her

Du er nå på bok nummer fire, hvor mange krimbøker har du i deg? Går du for ti bøker, slik den skandinaviske tradisjonen er?
– Det er vel faktisk krimbok nummer fem allerede…

…oi, sorry! Det er ikke så lett å henge med i svingene med ditt tempo.
– …og det blir nok ganske sikkert over ti krimromaner fra mitt tastatur. Men hvis det blir ti i denne krimromanserien tror jeg den tiende ligger ganske mange år frem i tid. Jeg har konkrete planer for tre andre krimromaner med tre andre konsepter, som på ulike måter er både utfordrende og spennende for meg. Den første av dem, med tittelen Huset ved havet, er alt i produksjon og skal være ute i bokhandlene om et par måneder.

Vi har intervjuet deg før her på OP-5, har du oppdaget noen nye favoritter siden sist?
– Egentlig ikke, men det skyldes nok mest at jeg har hatt for lite tid til å teste ut nye forfattere som leser. Har oppvurdert ytterligere Jørn Lier Horst og noen andre norske krimforfattere jeg likte ganske godt fra før.

Om du skal anbefale tre krimklassikere til våre lesere, hvilke blir det og hvorfor de?
– Hvis du mener forfattere får jeg fortsatt holde meg på Agatha Christie, Sir Arthur Conan Doyle og George Simenon, selv om denne siste romanen min er inspirert av og tilegnet Ross Macdonald. Hvis du mener romaner er det veldig mange å velge på, men tre gode forsøk er Christies Morder i huset, Doyles De fires tegn og Simenons Maigret på villspor.
Fordi de har hver sin karakteristiske stil, som de på sitt beste gjennomførte med krimromaner som fortsatt holder verdensklassenivå. Samt fordi de får meg til å tenke og/eller føle mer enn alle disse moderne action-bestselgerne.

Norsk krim blir stadig større, i hvert fall i antall utgivelser. Hvordan tror du fremtiden til norsk krim er?
– Norsk krim er fortsatt på offensiven, og i et tiårsperspektiv tror jeg vi vil se en styrkning av trenden fra de foregående to tiårene. Det vil si at vi vil se en norsk krimsjanger som samlet når et svært stort publikum, men hvor det samtidig er sterk konkurranse mellom mange forfattere fra ulike ungersjangre med ulik bakgrunn. Solsiden er at det skrives flere krimromaner som er vel verdt å lese her i Norge, skyggesiden at noen av de som skriver gode leseverdige krimromaner ikke får salget og inntektene de fortjener. Økt konkurranse fra oversettelser bidrar til det, men på den positive siden vil vi også se flere norske oversettelser til ulike andre land. Også krimlitteraturen blir stadig mer global. Hadde definitivt ikke trodd at mine krimromaner fra 1960-tallets Norge skulle bli oversatt til koreansk.

Hva synes du om Politi, matchet den forventningene?
– Ja! Jeg leste den raskt og syntes Jo Nesbø oppfylte igjen, selv om han hadde lagt listen høyt for seg selv etter de foregående romansuksessene. Ikke helt min favorittundersjanger, men Nesbø er suveren norgesmester og holder verdensklasse i den.

Kan du anbefale noen gode thrillere eller krimromaner fra sjakkmijøet?
– Egentlig ikke, med mindre du da definerer inn Stefan Zweigs klassiske Sjakknovelle. Andre Bjerke gjorde et par norske novelleforsøk der, men de var ikke blant hans beste. Og sjakkfilmen med Columbo ble en av de dårligste. Det er et problem at en roman ofte blir mindre tilgjengelig for store lesergrupper hvis den handler om et avgrenset miljø, selv om det er et interessant miljø. Og altså nei, jeg har fortsatt ingen planer om å skrive noen sjakkrim selv.

…og til slutt, hvem vil du skal spille deg selv i filmen om Hans Olav Lahlums liv?
– DEN håper jeg fortsatt er veldig langt unna hvis den noen gang kommer… Har uansett litt for mange andre mer relevante spørsmål å tenke på her og nå.