Hardrocker, festival-DJ og True Detective-analytiker. Stian Fossum snakker om JR Ewing, Twin Peaks og Al Pacino.
For de av oss som bruker litt tid på rock og metal og slikt, er Stian Fossum en favoritt. Han er det triveligste selskapet du treffer på festivaler som Tons of Rock og Beyond The Gates, spiller gitar i retrorockerne Devil og DJer på Inferno, men bak den skinnjakkekledde, tungrockelskende og øldrikkende fasaden dunker også det mørke hjertet for TV og film.
http://youtu.be/fEU8t7y4XGk
Tidligere i år fylte djevelrockeren Facebook-feeden min med dyptpløyende, originale og solide analyser av True Detective, episode for episode. Slikt blir det KRIMPRAT av.
Halloen Stian! Festivalsesongen er ferdig og høsten kaller. Hvilke tre TV-serier har du klar for september- og oktobertitting?
– God kveld! Vi – jeg og kona – ligger litt etter med alt, så det blir mye gammelt nytt. På den annen side så går ikke kvalitet av moten, så gamle serier tåler fint å sees. Det som står høyest på lista nå, om jeg ikke regner komedier – Arrested Development og Modern Family går jevnt og trutt – er Sons of Anarchy ses 5, The Killing og Ray Donovan. Sons of Anarchy er kanskje ingen toppserie, men jeg synes den funker dritbra når du får ristet av deg de noe variable skuespillerprestasjonene i starten. Og Ron Perlman er en fantastisk skurk. The Killing har jeg ingen formening om, den har bare havna på lista, og Ray Donovan inneholder tre ting jeg liker veldig godt; gangstere, Jon Voight og James Woods. Det lover bra!
Du spiller i et band som heter Devil. Hvilken skuespiller er den beste djevelen på film eller TV?
– Oi. Djevelens Advokat kunne vært en klassiker om ikke slutten var på IT-nivå, og Pacino gjør selvsagt en fantastisk prestasjon som Gamle-Erik. Er det så mange som har spilt sjølvesten, egentlig? Stort sett er det vel avkom som i Rosemary’s Baby og The Omen som får rampelyset.
Hva er dine tre favorittserier gjennom tidene?
– 1. The Sopranos. Klasse fra start til slutt. Fantastisk casting, herlig dialog og passe skrudde karakterer. Og masse sort humor. Og jeg ELSKER slutten. Mange delte meninger om den, husker jeg, men om jeg skulle valgt meg en slutt skulle den vært akkurat slik.
2. True Detective. Jeg er en av de som ble hodestups fanboy av serien. Jeg kan fortsatt gå gjennom scener og stillbilder i søken etter svar. Selv om McConaughey og Harrelson leverer moderne fjernsyns to beste prestasjoner, er det gåtene i historien jeg er mest opptatt av. Som alle andre har jeg jo en teori om ting og tang i serien som går mye lenger enn det vi ser i serien, basert på ting vi kan spole tilbake og se igjen, i motsetning til detektivene. Her synes jeg også slutten er genial. Det er lett å sitte i sofaen med ostepop i hodet og ræva og si at “JEG VIL HA MER DRAMA, OPPKLARING, ACTION, BLABLABLA”, men om du setter deg inn i situasjonen til Rust og Marty så er det ikke så mye mer å håpe på. Nok en gang fordi de har fulgt saken og ikke sett alt vi har sett. Stjernemetaforen helt på tampen er også klassisk. Faen, jeg grugleder meg noe vilt til sesong 2. Går ikke an å følge opp noe slikt.
3. Twin Peaks sesong 1. Serien som fikk hele ungdomsskolen til å møte opp trøtte hver uke. Alle kunne identifisere seg med en av ungdommene i Twin Peaks, og drømme seg inn i den moderne eventyrverdenen de bodde i, riktignok uten å vite det. Nok en gang er mye av grunnen skuespillerprestasjonene, og alle var bra, fra Agent Cooper og Leland Palmer til Killer Bob og Lucy. Dessverre var sesong 2 temmelig håpløs, og et forsøk på å presentere keiserens nye klær. Produsentene trodde ikke det var noe system eller tanke bak galskapen til Lynch, og prøvde å følge opp. Det klarte de ikke, selv om den tar seg opp igjenmot slutten.
Hvem er din favoritthelt gjennom tidene?
– Alexander Dumas’ Porthos. Den matglade, humørfylte, lettere naive men evig lojale musketeren. Både i bøkene, som jeg nærmest slitte ut som liten, og i Oliver Platts rollefigur fra 1993 og ikke minst i Frank Finlays person i klassikeren fra 1973. Karaktertrekkene hans har vel strengt tatt alltid gjort det enkelt for meg å identifisere meg med baronen fra De Tre Musketerer.
Hvilken skurk er den kuleste på TV og film?
– JR Ewing. Larry Hagmans karakter i Dallas var svindleren, sjarlatanen og rundbrenneren som hele verden elsket å hate. Han er vel omtrent hele grunnen til at Dallas kanskje er tidenes største såpeopera også. Jeg er ingen såpeoperafantast, men Dallas har jeg alltid likt. Det ekle fliret til JR, hvordan han dro med seg Bobby og de andre ned gang på gang, hvordan han drev Sue Ellen til depresjon og alkoholisme og hvordan han manipulerte mennesker for selv den minste økonomiske eller følelesesmessige gevinst gjør at han faktisk er den verste av de verste. Jeg tror ikke det var en eneste dødssynd han ikke dyrket med stor innlevelse.
Hvem skulle spilt deg i TV-serien om ditt liv?
– Carsten Byhring.
James Bond eller Jason Bourne?
– James Bond, i Roger Moores versjon. Den perfekte miksen av engelsk gentlemann og dreven agent. Det skal også sies at jeg liker de nye. Skyfall er en av de beste actionfilmene de siste ti år. Beste låt: Live and Let Die. Fineste dama: Britt Ekland, med Ursula Andress og Lana Wood halsende rett bak.
