Han har 23 forlag rundtom i verden, og er Norges nye store krimeksport. Men hvilke TV-serier ser Thomas Enger på, og viktigst av alt: Bond eller Bourne?

Ok, kjapt om Thomas Enger. Han er født i 1973, og jobbet som journalist på 90- og 2000-tallet. Samtidig skrev og skrev og skrev han på sine drømmeprosjekter, men fikk det aldri helt til.

I 2010 debuterte Enger omsider med Skinndød, som ble kritikerrost og eksportert og salgssuksess. Så kom Fantomsmerte i fjor, og nå har ballen for alvor begynt å rulle for historiene om den plagede helten Henning Juul. Vi måtte altså ha Thomas Enger med på KRIMPRAT.

Når jeg googler “Thomas Enger anmeldelse” får jeg nesten bare opp engelske reviews av bøkene dine. Hva er det som skjer om dagen på utenlandsfronten?
– Vel, enn så lenge har jeg et vesentlig større publikum ute i verden enn hjemme, så det er vel primært derfor. Spesielt i Tyskland, Danmark og England har jeg fått bra med høyde ut fra hoppkanten. Jeg kan klappe meg selv på ryggen og si at jeg har 22 forlag der ute i verden. 23 hvis jeg tar med Gyldendal. Og det bør jeg jo.

Om du skal beskrive Henning Juul til noen som ikke kjenner til bøkene dine?
– Henning Juul er en svært dyktig krimjournalist som har opplevd kanskje det verste en forelder kan oppleve; han har mistet sønnen sin. Eller mer presist; han klarte ikke å redde sønnen sin ut av en brennende bygning. Naturlig nok har det gitt ham dype arr, både på innsiden og utsiden. I tillegg har han mistet sitt livs kjærlighet til en annen kollega, han har en søster han aldri snakker med og en tungt alkoholisert mor med kols, så livet ser ikke så voldsomt lyst ut for den godeste Juul. Men han har et spørsmål i hodet sitt han ikke kan bli kvitt, og det er: hvorfor brant det i leiligheten min i utgangspunktet? Det er det spørsmålet som holder ham i live, og det er det spørsmålet han skal finne svaret på i løpet av de seks bøkene jeg skal skrive om ham.

Hvilken TV-serie har du planer om å se når romjulen kommer og du har noen stille dager foran TV-en til overs?
– Nå har jeg akkurat fått de to første sesongene av Breaking Bad inn i stuen, så da blir det nok dem.

Hva er den beste TV-serien – innen krim/thriller/spenning – du har sett?
– Hoho, vrient spørsmål, jeg har sett så mange serier som har grøsset og gledet meg opp gjennom årene. På 80-tallet ble jeg vettaskremt av miniserien Malstrøm, men om den helt tåler tidens tann, er jeg mer usikker på. Jeg digget Forbrytelsen – selv om slutten og opprullingen var et gigantisk antiklimaks. Broen var også bra en stund. Nyinnspillingen av Sherlock Holmes-serien synes jeg er briljant. The Sopranos er vel kanskje min all time favorittserie, selv om den muligens ikke helt passer inn i sjangeren du spør om. Nå for tiden lar jeg meg vilt begeistre av Homeland. Stålsterke karakterer i mange ledd, gode manus, fantastiske skuespillere og et plot du aldri føler at du har helt kontroll på. Rett og slett kanonbra.

Fra arkivene: 5 grunner til å se aller første episode av Homeland

Hvilken krimhelt i bokform er din favoritt?
– Hvis jeg må velge meg én, så vil jeg nok si Myron Bolitar. Jeg er stor fan av Harlan Coben, og selv om jeg egentlig liker de frittstående bøkene hans best, er serien om Myron Bolitar også veldig bra. Ikke minst er Bolitar himself en veldig bra fyr. Smart, litt såret, alltid opptatt av rettferdighet, handlekraftig, en mann med gode verdier. Og så har han verdens kuleste medhjelper i Windsor Horne Lockwood III.

Fra arkivene: Harlan Coben og Myron Bolitar tilbake i storform

Hvem er tidenes skurk i bokform?
– Hannibal Lecter, uten tvil. Ikke mulig å finne en skurk med verre tilbøyeligheter og skarpere sinn. En særdeles creepy kombinasjon.

Norske krimforfattere er veldig opptatt av ritualdrap. Har du et favorittdrap blant dem?
– Jo Nesbøs grep med å lage en snømann hver gang et menneske skulle dø, synes jeg var genialt. Folk som har lest den boken, har aldri helt det samme forholdet til snømenn.

Terningkast til alle bøkene Jo Nesbø har skrevet om Harry Hole

…og blir det av og til litt for mye med ritualistiske og mystiske og symbolske drap i bøker?
– Det har nok gått litt inflasjon i å ta livet av folk på mest mulig spektakulær måte. Det er ikke nok lenger å bare gå bort til noen og skyte dem. Helst bør de sprettes opp med en sløv samekniv som bare kan kjøpes i Guatemala – fordi det flyttet en same dit i 1893. Dels kan vi nok skylde på sjangerkonvensjoner, men jeg tror den viktigste grunnen er at markedet er blitt så stort etter hvert at hvis du skal synes, hvis du virkelig vil trenge igjennom med historien din, så må du slå folk i hodet med en slegge. Det er ikke nok bare å pirke dem på skulderen. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er et problem eller at det er bra eller dårlig, men av og til kan det spektakulære i seg selv skygge litt både for språk, karakterer og plot for øvrig. Hvis drapet og drapsmetoden ikke kan forsvares eller forklares på en troverdig måte, har forfatteren et problem.

Bond eller Bourne?
– Jeg liker begge to, men jeg holder en ekstra knapp på Bourne. Det er liten tvil om at Bourne var sterkt påvirket av Bond, men nå tror jeg det er mer omvendt – nettopp fordi Bourne klarte å løfte sjangeren opp til et helt nytt nivå.

Hvem vil du at skal spille Henning Juul på film?
– Når Henning blir gammel – Al Pacino. Siden Henning nå bare er en mann i slutten av 30- årene, hadde det vært tøft å se Jeremy Renner gå rundt på Grünerløkka med brannskader i trynet. Renner er bra. Renner er kul.