Han elsker Sherlock Holmes, og vil gjerne prate om Varg Veum. Men hvilken død skuespiller ser han for seg som Harry Hole? Hans Olav Lahlum intervjues av OP-5.

Han er et vaskekte renessansemenneske: sjakkspiller, forfatter, reklamestjerne og politiker. Men for oss er han best i rollen som krimforfatter (kanskje ved siden av den strålende boken om alle de amerikanske toppsjefene, Presidentene).

Her kan du kjøpe alle bøkene til Lahlum, gratis porto og greier

Hans Olav Lahlum krimdebuterte med Menneskefluene i 2010, før han i år slapp Satelittmenneskene. Begge bøkene med etterforskeren Kolbjørn Kristiansen og den – i starten – 18 år gamle rullestolbrukeren Patricia Louise Borchmann som helter.

Så da var det stor stemning i redaksjonen da Lahlum tok seg tid til en prat om hva som inspirerer ham når han nå jobber med den tredje boken om K2 og Patricia. Kjør intervju.

Du sa på krimkveld hos Cappelen Damm at du nå var klar for fire bøker om K2 og Patricia, kan du avsløre LITT om hva vi har i vente?
– Den tredje krimromanen min kommer alt rundt månedsskiftet januar-februar 2012 og får tittelen Katalysatormordet. Da skal vi følge K2 og Patricia inn på 1970-tallet, og ut i et litt mer åpent og thrilleraktig landskap enn i de to romanene med handling fra 1960-tallet. Metodisk gjør jeg samtidig da et spennende eksperiment ved å sende min mest betrodde romanrådgiver inn i handlingen som en viktig romanfigur. Det blir en ny romanramme som forfatter, forlag og rådgivere har stor tro på, men det blir veldig spennende å se utover våren om anmeldere og andre lesere er enige. Og jeg er godt i gang med en fjerde roman i samme serie, som vil utkomme en gang i 2013. Men det er alt jeg foreløpig kan og bør si om den. Folk må få lest roman tre før det har mening å lekke noe mer om roman fire.

Hvem var din første krimhelt?
– Det var vel inngangen til tenårene en dag jeg fattet interesse for legendariske Sherlock Holmes i Sir Arthur Conan Doyles bøker. Litt på grunn av logikken i historiene, litt på grunn av tiden, og litt på grunn av Holmes egenartede personlighet. Det handler fortsatt mye om å treffe med kombinasjonen av historien og menneskene når jeg skriver. Og hva angår etterforskerduo er jeg tross avstanden i tid mest inspirert av Conan Doyle. Også i mine krimromaner fortelles jo historien av en sosialt begavet men ikke intellektuelt brilliant jeg-person, som har en langt mer outrert og skarpslipt makker til å løse sakene. Den ene hovedpersonen forstår mindre enn leseren og den andre mer.

Har du noen favorittskurk i krimhistorien?
– Få gode gjengangerfigurer der, skurkene holder jo ofte færre bøker enn etterforskerne. Men jeg har lest flere tankevekkende enkeltromaner hvor man kan la engasjere av forbryterens livshistorie, særlig hos sosialrealistiske forfattere. På norsk kan man finne det i noen av Gunnar Staalesens romaner. Internasjonalt er tematikken kanskje vanligere i franskspråklig krimlitteratur enn i engelskspråklig. Georges Simenon er innom den i flere av sine Maigret-romaner, Kjørekaren på Providence er et fremstående eksempel. Leste nylig Hans Falladas klassiske roman Alle dør alene, med handling fra Berlin under krigen. Det slo meg da at den på sett og vis er en slags omvendt krimroman: Det handler om politiets jakt på personer som har begått handlinger samtiden i det aktuelle landet så på som svært alvorlige, men hvor så godt som alle leserne i ettertid vil sympatisere med forbryteren. Så mange spennende muligheter der også, de er utnyttet for dårlig av Agatha Christie og de aller fleste andre krimforfattere.

Enkelt, men også vanskelig spørsmål: hva er tidenes beste spenningsroman?
– Så enkelt spørsmål at det er umulig å svare på det uten nærmere kriterier. Men fra et rent krimperspektiv med hovedfokus på plott og oppbygging av handlingen er det flere sterke kandidater i Agatha Christies forfatterskap fra hennes sterkeste periode på 1930- og 40-tallet.

Har du noen favorittserier innen TV-krim/thrillers?
– Njei egentlig ikke, har av tidsmessige årsaker sett lite TV-serier de siste årene. Og synes de jeg har sett ofte har slitt med realismen og/eller logikken/løsningen. Går man noen tiår tilbake synes jeg Columbo var tidvis god på logikk/løsning, men for svak på realisme. Motsatt var Derrick ganske realistisk, men for det meste for tynn på logikk/løsning. Hvis de kvalifiserer som serier i denne sammenheng har jeg på 2000-tallet vel likt best de britiske seriene Inspektør Morse og Foyle. Men Inspektør Morse ble raskt dårligere da både Morse og forfatterens hans var døde og Foyle ble jo aldri noen lang serie. Det å stoppe i tide med gode serier er jo et dilemma enda mer i filmserier enn romanserier, ser det ut som.

Du skriver ganske tradisjonell krim i Agatha Christie-stil, har du noen moderne helter også innen krim?
– Det spørs på definisjonen både av “moderne” og “helter”… Men tror jeg her vil benytte anledningen til å nevne Gunnar Staalesens Varg Veum, som jo fortsatt er aktiv og har holdt nivået imponerende godt oppe gjennom snart 40 år. Vel og merke da i bokform. Internasjonalt var vel den siste av mine store favoritter Lew Archer, som måtte innstille sin virksomhet da forfatteren Ross MacDonald ble syk mot slutten av 1970-tallet.

Hva synes du er den beste filmatiseringen av en krimroman?
– Da tror jeg nesten jeg må gå langt tilbake, til Humphrey Bogart & Cos tolkninger av Hammett og Chandler i Malteserfalken (1941) og The Big Sleep (1946). Fordi man i begge tilfeller har klart å gjengi tiden og miljøet på en troverdig måte. I begge tilfeller fant man skuespillere som passer til karakterene i bøkene – og regissører som holdt seg godt til bøkene. I senere år har det blitt en sterk tendens til at filmenes handling glir ut fra bokens, og det har veldig sjeldent resultert i forbedringer.

Dersom Menneskefluene skulle blitt film, hvem skulle spilt de to hovedrollene som Patricia og Kristiansen?
– Jeg har gjort meg noen foreløpige tanker rundt det og andre sider av en eventuell filmatisering. Men de er veldig foreløpige, så jeg får ta det som en positiv utfordring hvis det en gang skulle bli aktuelt.

…og når vi først snakker om film, det uunngåelige spørsmålet: hvem bør spille Harry Hole når Martin Scorsese skal filmatisere Snømannen?
– For det første skal jeg generelt være litt forsiktig med å kommentere hvem andre norske krimforfattere bør ønske som rolleinnhavere i filmer basert på sine bøker. For det andre har både Nesbø og Scorcese mye større kompetanse på dette enn hva jeg har. Min rent personlige favoritt ville vært Humphrey Bogart, men jeg erkjenner at det byr på visse praktiske utfordringer.

Dersom du hadde vært spion under den kalde krigen, hadde du da jobbet i sovjetisk eller amerikansk eller britisk etterretning? Og hvilken type spion hadde du vært?
– Jeg ville vel først og fremst vært en svært ubehjelpelig spion. Må vel nesten svare i britisk tjeneste hvis alternativene er sovjetisk eller amerikansk. Men det frister heller ikke – britene tok tidvis veldig dårlig vare på sine agenter fra 2. verdenskrig og Den kalde krigen.

Her har Hans Olav Lahlum blogget litt, hos forlaget sitt.