Nordmenn elsker Le Bureau mer enn noen andre, til og med franskmenn.

Det finnes ikke noe land der spionserien Le Bureau des légendes (verdens kuleste serienavn forøvrig) er mer populær per innbygger enn i Norge. Inkludert Frankrike. 500 000 franskmenn så premieren på sesong 5 i april. Bli ikke overrasket hvis seertallet ender høyere i Norge, med under en tiendedel av innbyggertallet.

Spionsjangeren er vanligvis fortellerkunstens svar på gubberocken. Elsket av tilårskomne, kvalitetsbevisste herrer, skydd av yngre kvinner. Gjennom Le Bureau oppdager nye generasjoner hvor mye spionsjangeren kan fortelle om verden og menneskene i den. Som forfatteren William Faulkner en gang sa: Et menneskehjerte i konflikt med seg selv, er det eneste som er verdt å skrive om. Eller hva, Malotru?

Les Asbjørns anmeldelse av Le Bureau sesong 5 i Aftenposten

Kanskje vil det vise seg at den viktigste konsekvensen av fenomenet er geopolitisk. I anglosentriske Norge hutrer utenrikskorrespondentene seg over den amerikanske prærien i jakt på velgere i obskure amerikanske primærvalg. Analysene er drøvtygde versjoner av artikler som allerede har stått i New York Times og Washington Post.

I Le Bureau ser vi verden fra en annen vinkel. Frankrike er et gammelt imperium, og slagmarken, i alle fall i de første sesongene, er ofte fra interessesfæren deres: Algerie, Levanten, Sahel-beltet i Afrika. En troende norsk muslim, som ellers ikke har mye pent å si om fransk sekularisme, fortalte meg at han hadde endret syn på landet etter å ha slukt serien. Det merkes at ingen europeiske land har dypere og lengre samkvem med den muslimske verden.

I ettertid tror jeg sesong 2-3 av Le Bureau – som ble laget under IS-terrorbølgen mot Frankrike – vil stå igjen som de beste. Det var en frykt i landet i de årene om at jihadismen var helt ute av kontroll. De sesongene har en «på kanten av stolen»-nerve som Le Bureau aldri har klart å gjenskape siden. Serien er tydelig på bortebane når man beveger seg til for eksempel Russland.

Men fremdeles kan vi nyte det som gjør Le Bureau bedre enn andre serier: Den knappe dialogen, de kyniske analysene, den stemningsfulle elektronikamusikken, de uttrykksfulle og tilbakeholdne ansiktene. La oss håpe amerikanerne aldri prøver seg på en remake.