Christian Bale og Matt Damon byr på drama, tempo og en nær perfekt opplevelse i hjemmekinoen.
Tenk at jeg ikke hadde sett Le Mans ’66 før! Med Matt Damon og Christian Bale på rollelisten burde den sklidd rett inn på toppen av tittelisten min. Nå fikk jeg omsider sett den, og det var en stor hjemmekinoopplevelse.
Handling? Carroll Shelby er en pensjonert racingsjåfør som får i oppdrag å bygge et beist av en bil for en Ford-fabrikk som blør penger. Med på laget får han den asosiale, men briljante sjåføren Ken Miles. Motstander nr. 1: Ferrari-eierne og deres lynraske biler. Motstander nr. 2: Lee Iacocca, en dresskledd Ford-visepresident som stadig prøver å få bort Ken Miles. Kamparenaen er 24-timersløpet Le Mans i 1966. Ingen amerikanske biler har noensinne vunnet det franske løpet. Filmen heter da også originalt Ford vs. Ferrari.
Under traileren er 10 ting jeg tenkte etter å ha sett Le Mans ’66.
1 — Le Mans ’66 er klassisk sportsdrama. Den oppfyller alle kravene som stilles til sjangeren. Det er både bilthriller, familiedrama, sportskomedie, buddyfortelling og eksploderende action. Kjøret går!
Følg meg på Letterboxd. Der logger jeg alle filmer jeg ser.
2 — Familieaspektet blir rørende, men ikke for kalkulert. Ken Miles’ kone Mollie er både røff og morsom, samtidig som hun er den matriarken han trenger for å fremstå ekstra sårbar. Sammen er de krutt. Noah Jupe som sønnen Peter kjenner sikkert mange fra A Quiet Place eller The Night Manager, han har en stor fremtid med sitt milde vesen.
3— Det skjer noe spesielt når Christian Bale drar frem glimtet i øyet. Bale spiller ut Ken Miles gutteaktige sjarm og ubegrensede selvtillit med et åpent ansikt og stramme kinnbein under en jovial stråhatt. Det er ikke så ulikt de gladeste scenene i American Psycho, hvor du i noen sekunder tror en smilende Patrick Bateman har en fungerende sjel.
4— Matt Damon seiler opp som en stor karakterskuespiller i den andre halvdelen av karrieren. Han har alltid vært god, men nå ser han ekstra komfortabel ut i voksne herreroller. Her er han karslig og breial, men også tvilende og usikker som Carroll Shelby. Jeg fikk tips fra en nabo om å se ham i Stillwater, det står på programmet en av de neste dagene.
5— Henry Ford II får noen store scener. Han fremstilles omtrent så rasshøl-aktig som jeg ser for meg at Ford-familien er. Han slipper dog unna med å hylle egen fabrikks innsats mot naziregimet uten at det blir nevnt at faren var en rablende antisemitt. Bilmytologien sier at David-stjernen på de første Dodge-bilene var et dra-til-helvete til Henry Ford etter Ford-ingeniører Horace Elgin Dodge og John Francis Dodge brøt ut fra Henrys lenker og startet Dodge.
6— Den stille helten er Jon Bernthal som Fords stigende stjerne Lee Iacocca. I Le Mans ’66 fremstilles han som en hardtarbeidende og kreativ, men litt naiv corporate man. Det kler filmens drama noe voldsomt, men det underspiller delvis Iacoccas ekte liv og egenskaper. I virkeligheten har Iacocca den villeste CV-en. Iacocca var med å lage Ford Mustang. Han ble president i Ford og styreformann i Chrysler. Hans selvbiografi ble den mestselgende ikke-skjønnlitterære utgivelsen i 1984 OG 1985. Tror du Michael Scott i The Office leser Iacocca-bioen på kontoret? Selvsagt. Bildirektøren var også skuespiller i Miami Vice, og fikk så tung popkulturell innflytelse at han ble offer for et kontrahistorisk drap i Watchmen! I 1988 viste meningsmålinger at han hadde gode muligheter for å bli amerikansk president, men han valgte å ikke stille som kandidat. Her snakker vi levd liv.
7— Den store skurken er Leo Beebe. Den sleipe, dresskledde Ford-visedirektøren som gjør det hann kan for å fucke med Ken Miles spilles til perfeksjon av Josh Lucas. Han kler filmens drama enda bedre enn Lee Iacocca. For å få det til måtte filmen kanskje ta seg noen friheter, for i ettertid har det blitt diskutert mye i bilmijøet hvordan han ble fremstilt.
Les mer: Leo Beebe, a corporate villain or a good guy with a tough job?
8— Jeg har kjøpt meg nytt headset, og de passet perfekt til den ville lyden i Le Mans ’66. Giringen. Biler som kommer kjørende bakfra. Kræsj på andre siden av banen. Den subtile lyden av de italienske stoppeklokkene. Henry Ford II som gråter av glede da han tester Ford GT40 for første gang. Alt låter så bra hjemmekino kan låte. Stor opplevelse.
9— Angående Henry Ford IIs gråt. Le Mans ’66 er fylt opp av perfekte scener. Den er én av dem. Andre er da Ken Miles og Carroll Shelby barker sammen på plenen i L.A., samt da Iacocca må bli på Carrolls kontor under en testkjøring. Kasting av skiftenøkkel! Bruken av telefonsystemet på Le Mans gir også mange sterke, små sekvenser.
10 — Noen minus? Filmen er kanskje litt for lang. To og en halv time kunne vært trimmet ned med 15–20 minutter uten at filmen mistet nerve eller rytme. Avslutningen er likevel enorm. Som filmen selv er den vakker menneskelig, samtidig som den gir seeren en solid fuck yeah!-følelse slik gode sportsfilmer gjerne skal gi.
Le Mans ’66 strømmes hos Strim, eller leies der du vanligvis leier film.