OP-5 har vært på kino og sett The Girl With The Dragon Tattoo. Så da må vi synse litt.
1. juledag kom jeg hjem fra førjulseksil i Sør-Afrika, og løp rett på Colosseum for å se David Finchers versjon av The Girl With The Dragon Tattoo. Eller Menn som hater kvinner, som boken jo egentlig heter.

Forventningene? Høye. David Fincher har levert en rekke sterke filmer, fra Se7en og Fight Club til The Social Network, og ikke minst den noe oversette, men strålende seriemorderfilmen Zodiac. I tillegg har rollelisten sterke navn som Daniel Craig og Stellan Skarsgård og Robin Wright, og den intense musikken er laget av Trent Reznor og Atticus Ross.

Så hva er dommen etter nesten tre timer i Colosseum-mørket med Lisbeth Salander og Mikke Blomqvist? Om jeg skulle skrevet en vanlig anmeldelse, ville jeg skrevet nesten det samme som Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet, så da kan du heller lese den her.

Her er heller litt ranting om ting jeg bet meg merke i. Siden alle sikkert har sett den første filmen eller lest boken, driter jeg i å skrike om spoiler alert og sånt. Let´s go:

— Fabelaktig title sequence, altså åpningen med navn på skuespillere og slikt. Estetisk sett er det en industriell remix av Maurice Binders psykedeliske James Bond-åpninger fra 60-tallet, både overraskende og superlekkert. I tillegg passer Reznor/Ross sin versjon av Led Zeppelin-klassikeren “Immigrant Song” med Karen O fra Yeah Yeah Yeahs perfekt til de mørke bildene.  IKKE kom for sent til åpningen av denne filmen.

Her er en 8 minutter lang teaser fra The Girl With The Dragon Tattoo

— Rooney Mara er god som Lisbeth Salander. Personlig synes jeg Salander-skikkelsen er noe uforløst og karikert, spesielt sliter Stieg Larsson med å plassere henne troverdig i et slags goth/industri-miljø i Stockholms undergrunn. Liker henne best når hun er wizkid med computeren. Men Mara = god altså.

— Stockholm får ikke vist seg fram så fryktelig mye, men det vi ser er byen slik jeg kjenner den. Vakkert, ruvende og mørk om vinteren. De neste filmene er vel mer STHLM-fokusert, så da blir det vel mer Stureplan og Søder og slikt.

— Av og til blir den briljante og stemningsfulle musikken til Reznor/Ross litt vel langt framme i miksen. Spesielt da Salander treffer Dirch Frode på kontoret til Armansky, pluss da Blomqvist besøker Henrik vanger for første gang.

— De små tilfellene av comic relief fungerer veldig bra. Spesielt da Henrik Vanger spøker med hvor mye alle i familien hater hverandre.

— Hele det nazibakteppet er kult, akkurat som i boken. Det gir som oftest et oppsving med nazifisering av plottet i filmer, i tillegg til at det enkelt strekker historien bakover i tid.

— Jeg syntes faktisk det var artig at en del av karakterene, spesielt Lisbeth Salander, snakker med sånn Muppet Show-aksent, litt Swedish Chef-aktig. Men forstår om folk synes det er annoying.

— Daniel Craig er trygg og god og solid, og overspiller ikke den rettferdighetssøkende Blomqvist. Bra innsats.

— Tatoveringene til Lisbeth så faktisk ut som tatoveringer, mye bedre enn i Arme Riddere, hvert fall. Applaus for den.

— Den mye omtalte voldtektsscenen fikk ikke mer plass enn nødvendig. Mener å huske fra den første filmen at den ble dratt ut litt der. Nok til at det føles veldig ubehagelig å se på, men ikke så ille at det oppleves spekulativt. Likevel er det åpenbart at hele advokatrollen settes opp for de to siste filmene. Der har vel han en liten rolle som motor i handlingen.

— Når først Mikke kommer på sporet av seriemordene, skrur Fincher det utrolig godt til. Doserer ut hint, lar Salander få drive handlingen, og vi henger med på det noe kompliserte familiedramaet. Jeg fikk til tider litt John Grisham-feeling på framdriften, og det er utelukkende et kompliment.

— Hele det reiligiøse motivet er noe av det beste med Millenium-trilogien. Akkurat som apokalypse-greiene er det beste med siste sesong av Dexter, og filmer som The Omen og Rosemary´s Baby og Se7en får oppsving av at gærne religiøse folk klikker i vinkel.

— Jeg kan knapt huske at nesten tre timer på kino har gått så raskt unna. The Girl With The Dragon Tattoo er rett og slett bunnsolid håndverk, og superspennende fra begynnelse til slutt. Listen er lagt høyt for de to neste filmene i serien.

Har du sett The Girl With The Dragon Tattoo? Hva synes du? Kjør på i kommentarfeltet under.