Tom Cruise er tilbake som Ethan Hunt i Mission:Impossible – Ghost Protocol. OP-5 har vært på kino, her får du dommen.

Denne helgen har Mission:Impossible – Ghost Protocol premiere rundtom i verden, blant annet i Sør-Afrika hvor jeg befinner meg. Så da droppet jeg både Long Street og andre fristelser, og gikk heller hånd i hånd med Tom Cruise inn i et mørkt rom en lørdagskveld. Sånn har det blitt.

Her kan du forresten lese min oppsummering av de tre første filmene i serien

Mission:Impossible – Ghost Protocol er fjerde filmen i serien, og er regissert av Brad Bird, som tidligere har gjort animasjon som Ratatouille og The Simpsons-episoder. Som i alle gode spion-møter-action filmer, er det RETT. PÅ. SAK. I dette tilfellet først en kjapp drapsscene i Budapest, før vi er i et fengsel i Moskva, hvor Ethan Hunt er buret inne.

Han blir satt fri av Benji og Jane (Simon Pegg og Paula Patton), før de raskt får et oppdrag om å bryte inn i Kremlin for å hente noe greier i det innerste arkivet i Russlands mest bevoktede sted. De blir selvsagt lurt i en felle. Kremlin eksploderer bak dem, og boom! så får Ethan Hunt og USA skylden, og Hunt erklæres rogue IMF-agent etter presidenten erklærer unntakstilstand – Ghost Protocol.

Han må dermed klare seg på egen hånd sammen med Jane, Benji og den litt mystiske Brandt, spilt av Jeremy Renner.  Du savner Ving Rhames som computergeek, sa du? Vel, du får ikke se mye til the big man i denne filmen, nei. I praksis ingenting.

Sammen skal Impossible Mission Force få has på den onde Hendricks, som det faktisk tok litt før jeg kjente igjen som svensken Mikael Nyqvist fra Millenium-trilogien. Men joda, Lisbeth Salanders sidekick er plutselig blitt James Bond-aktig skurk som skal sprenge verden i fillebiter med en atombombe.

Funker det? Både ja og nei, for å svare litt kjedelig. Jeg gir Tom Cruise ganske mye slack fordi jeg synes han er undervurdert som skuespiller, og fordi jeg fullstendig elsker den første M:I-filmen. Actionscenene i M:I – Ghost Protocol er gnistrende, spesielt de ville skyskrapersekvensene fra Dubai (høøøydeskreekk!). I tillegg er Moskva-seansene i fengsel og Kremlin heseblesende gode/underholdende, og plottet henger ok på greip. De drøye to timene filmen varer er rett og slett ganske tettpakkede og effektive.

Men det slo meg under filmen hvor unødvendig overtydelig alt er. Etter å ha sett Bourne-filmene back-to-back nylig (rapport kommer snart, Inger Merete, lover!) og lest Tinker Tailor Soldier Spy på nytt den siste uken, savner jeg de små nyansene, stemningene og blikkene i Mission:Impossible – Ghost Protocol.

Jeg vet at dette er ment å være mer popcorn/action, men man trenger ikke skrive ALT ut med store bokstaver? Som når Brandt etter en opprivende krangel sier til Ethan: “We´re all good?”, og Ethan smiler forsiktig og bekreftende tilbake, men likevel mååå si “We´re good” i tilfelle noen i salen sjekket mobilen eller var ukonsentrert et øyeblikk.

I tillegg blir det litt vel mye gjøgling fra rødtoppen Simon Pegg, som virker å være mer i Hot Fuzz enn på oppdrag med Ethan Hunt. Eller som en artig sidekick ala Timon og Pumbaa i Løvenes Konge, vi snakker så mye comic relief at det knapt er spionthriller igjen i noen scener. Jeremy Renner – han fra Hurt Locker og The Town, blant annet – er som alltid solid, spesielt er karakteren hans sterk første halvdel av filmen. Paula Patton som damen på teamet er litt for nølende og usikker, skulle gjerne sett henne litt råere.

Siste negative ting er bruken av det kjente M:I-temaet. Det er åpenbart at de prøver å ta de tilbake fra spionrocksjangeren, men jeg synes ikke de treffer helt. Kunne man ikke heller tatt det helt ut, og latt årets Limp Bizkit, han der DJ-en Skrillex, få lagt sine bassfingre på det? Det hadde blitt moderne i premiereåret, hvert fall.

Oppsummert? Killer actionsekvenser, litt for animert manus (pun intended), Tom Cruise er ok, og helt grei underholdning en lørdagskveld. Men husk å se filmen på kino, da får du maks ut av Dubai-scenene.

PS: Da vi så Bourne-filmene om igjen nylig, kom vi frem til at forbløffende mange Hollywood-filmer lagt til Europa har med togsekvenser for å vise at man er i Europa. I Mission:Impossible – Ghost Protocol tar det mellom 60 og 90 sekunder før togene er på plass i Budapest-åpningen.