Før sommeren besøkte jeg Broadway for første gang. Da så jeg The Shark is Broken, et teaterstykke om innspillingen av Jaws. Jeg var mutters alene kl 14 en tirsdag med pensjonister og amerikanske teaterentusiaster. Etter en altfor lang pause, var det nå på tide å ta med hele familien.

Les mer: The Shark is Broken, OP-5 besøker Broadway

Valget falt på MJ – The Musical. Hvorfor? Alle jeg har truffet som har sett dem, er i ekstase. Michael Jackson er fremdeles en dypt elsket artist her i vårt midlertidige hjemland. Oppsettingen har spilt inn halvannen milliard kroner siden premieren i 2021. New York Jets-spillerne besøkte den før sesongen i Hard Knocks.

Jeg har også tatt meg selv i å tenke mer på Jacksons skandaler enn musikken, og ville gjerne vippe litt på den vektskålen. Samtidig er Oscar (8) nå begynt å bli såpass opptatt av musikk at han kan ha stor glede av litt moonwalk og historisk pop. Jeg tok ingen bilder inne, men inngangen er ganske broadwaysk og fin:

Vi så oppsettingen på Neil Simon Theatre på 52nd Street. Det er ti gater nord for kaoset Times Square, så det var ikke helt turistfesjå utenfor da vi ruslet inn dørene 18:59. Vi rakk akkurat å slenge oss ned i setene før festen startet på scenen. Her er noen tanker om MJ – The Musical på Broadway.

– Åpningen er gøyal. Dansere og en koreograf tusler rundt på scenen, småprater og virker å varme opp til selve musikalen. Plutselig får de beskjed om å begynne, og «Beat It» dundrer ut! Yes! Gitarsolo! Quincy Jones-vegg av lyd! Frekk dansing! Masse funky klynkelyder og en av Michaels beste versmelodier!

– Handlingen blir raskt etablert. Danserne, koreografen og Michael Jackson planlegger og øver til Dangerous-turneen. Presset fra mediene er hardt. Michaels regnskapsfører mener alt er for dyrt. Popkongen selv vil vise for verden at han fremdeles er kongen av pop. Han vil bli skutt opp på scenen i åpningen. Han krever en goddamn jetpack til å fly ut av scenen.

– MTV dukker opp. Musikkvideokanalen er lovet tilgang til Jacksons øvinger. Michael er skeptisk til media. Han vil ikke ha mas om bleking av hud eller annet utenommusikalsk fjas. Under tvil får de lov å filme og prate med ham.

– For konsertnerder er det kult at MJ – The Musical bruker komponering av setlisten som drivkraft. Etter første nummeret klager Michael fælt på «Beat It» som åpning. Han vil være fresh, og gå rett i flunkende nye «Jam». Hva med de gamle Jackson Five-slagerne, «I Want You Back» og «ABC» og så videre? Bare dårlige minner for Michael. Få det bort! Gjennomgangen av setlisten sender oss bakover i tid, og bit for bit får vi presentert Michael Jacksons anstrengende, krevende oppvekst under den harde hånden til pappa Joseph Jackson. Dramaturgisk enkelt, men effektivt og medrivende.

– MTV-grepet er også fint. Det setter musikalen tydelig til en tid der MTV var Viktigste Medium På Kloden (1992). Den kvinnelige intervjueren og hennes fotograf får ansvaret for å pirke i traumene.

– Med 1992 som «nåtid», slipper også musikalen å forholde seg til de groveste anklagene om overgrep mot barn. Etterforskningen mot Jackson ble først innledet i 1993. Det nevnes i en setning når regnskapsføreren lurer på hvorfor turneen skal betale for «disse familiene som reiser med Michael», så det er ikke helt skjøvet ut.

– Andre traumer og skandaler diskuteres derimot grundig. Jacksons pilleforbruk – som til slutt drepte ham – forklares og diskuteres. Det blir faktisk en av de viktigste historiene i musikalen.

– Joseph Jacksons barnemishandling av Michael og søsknene får også mye plass. Etter en scene der Joseph slår lille Michael i bakken måtte jeg ta en liten timeout og forklare/hviske til Oscar hva som skjedde.

– «Smooth Criminal» var kveldens store høydepunkt. Den innledes med at Jackson danser med noen av sine helter – Fred Astaire, blant annet – før scenen forvandles til New Yorks neonbelyste gater. Jeg forventet en hyllest til låtens video med mafia i et varehus, men fikk i stedet gatedans på høyt nivå. Selve koreografien inneholdt noen hyllester til videoen, så fansen fikk sitt. Se hele nummeret her, inkludert den nydelige introen med Jackos danseinspo:

– «Thriller» var også mektig. Zombier og den røde jakken var med, og volumet var som å være på nattklubb.

– Av balladene var «Strangers in Moscow» en overraskende favoritt. Jeg hadde nesten glemt sangen! For en ballade det er, og for en showstopper den ble.

– «They Don’t Care About Us» ble kveldens hardeste og røffeste. Jackson var satt på en pressekonferanse hvor mediene plager han med mas og kjas. Han svarer med den hissige nesten-rappen på versene. De knuste speilene i taket ga nummeret vill dybde.

– Det var generelt mange speilreferanser. Den sterkeste kom i «Man in the Mirror». Tidlig i sangen står Jackson liksom og ser i et speil, men det er pappa Joseph som står i samme positur og stirrer tilbake på ham. her viste MJ – The Musical seg frem med å gjøre de mest megetsigende metaforer enkle uten at det ble banalt.

– Avslutningen kom rått og brått, så følg med dersom du svir av noen laken på å se MJ – The Musical!

– Angående det. Vi betalte 200 dollar per billett. Da satt vi nesten midt på rad P i seksjonen «Orchestra». Altså nede i midten. Vi hadde mezzaninen over oss, men så hele scenen front to back, side to side. Dyrt? Ja, dette er blant de dyrere showene på Broadway. Verdt det? Ja, utrolig nok. Med tanke på hva sport, konserter og teater koster i NYC var det grei pris for et fantastisk show. Det koster 50 dollar å ta heisen opp One World Trade, jeg ville heller spart de pengene og investert i MJ-billetter om jeg var turist i byen.

Hva blir neste tur på Broadway? Jeg satser på Back To The Future – The Musical. Jeg er også sugen på sjekke Josh Groban i Sweeney Todd, og The Lion King må vi jo oppleve. Av nyere ting er jeg veldig sugen på Gutenberg. Tar gjerne tips!