Etter flere utsettelser er endelig Hercule Poirot tilbake! Er den belgiske mesterdetektiven klar for vår moderne tid? Steffen Stø synser om ferske Mord på Nilen.

Synser Steffen Stø skriver av og til for OP-5. Sjekk blant annet hva han mener var fjorårets to beste filmer og de beste seriene 2021 bød på. Nå gir jeg ordet tilbake til ham som har sett Mord på Nilen før meg. Asbjørn

Etter Mord på Orientekspressen gjorde det bra på kino i 2017, var en oppfølger ventet sent 2019. Men det tok altså tre ekstra år før neste film endelig er klar for kino. Kenneth Branagh står igjen for regi av filmen og spiller selv Agatha Christies elskede belgier, Hercule Poirot.

Handlingen forklares strengt tatt i tittelen, men kjapt: Tross en fredfull sammenkomst på Nilen i båten S.S. Karnak, tar ting fort en mørkere vending. Poirot må igjen identifisere en morder blant passasjerene. Helst før morderen slår til igjen.

Noen umiddelbare tanker om filmen før premieren denne helgen:

— Branagh bryr seg virkelig om Poirot. Det var det første jeg tenkte da rulleteksten senket seg. Manuset er skrevet av Michael Green (Blade Runner 2049 og Logan), som også var med å skrive den forrige filmen. I kombinasjon med regien til Branagh er plottet mer vellykket denne gangen, selv med dens feil. Det er tydelig at Branagh har interesse for og kjennskap til Poirot.

— Handlingen bygges på et av filmens svakeste par. Linnet (Gal Gadot) og Simon (Armie Hammer) er klare for å gifte seg, men skuespillerne har dårlig kjemi på skjermen. Karakterene deres, spesielt Gadots Linnet, fremstår ganske flate satt opp mot de andre karakterene i mordgåten. Forholdet er sentralt i historien. Det forklarer hvorfor filmen ikke har klippet ut Hammer, etter at skuespillerens tabloidskandaler om kannibalismedrømmer, familierømming og ko-ko SoMe er blitt luftet ut i media den siste tiden.

— Treg start, men heldigvis drepes noen. Handlingen tar en stund å komme i gang. I første akt ville det ikke vært overraskende om seere utenfor kinosalen tok en pause eller flørtet med spoleknappen. Filmen bruker såpass tid på å finne flyt at det er ytterst velkomment når et mord endelig skjer om bord. 

— Mer enn en fjong mustasje. Filmen gjør opp for noen av manglene forrige film ble kritisert for; nemlig å ikke bidra til noe nytt til Christies krimhistorie. Denne gang endres Poirots bakhistorie. Vi får se hans yngre dager i skyttergravene som soldat uten første verdenskrig. Det viser seg gjennom filmen å være en viktig byggesten i karakterutviklingen. Historien gir Hercule en dybde som var savnet i forrige film.

— Emma Mackey er storfavoritten. Manges favoritt fra Sex Education, Emma Mackey, spiller karakteren som fungerer best gjennom hele filmen; Jacqueline, Simons tidligere flamme. Hennes grunner for å følge etter ekteparet er tydelige, og hun utstråler at hun kan eksplodere når som helst. Visuelt gir også Branagh karakteren litt drahjelp i glamorøs stil flere ganger gjennom filmen.

— Sprudlende karaktergalleri. Forrige film hadde store navn som Judi Dench, Johnny Depp og Daisy Ridley. Likevel skinner Mord på Nilens karaktergalleri overlegent i forhold. Bouc (Tom Bateman) fra forrige film er et overraskende godt tilskudd denne gangen. Han gir Poirot en tilknytning til det som skjer, så vel som humoren og den unge Marlon Brando-kvalitet til Bateman.

— Andre favoritter er Sophie Okonedo som artisten Salome. Hun danner et vennskap til Poirot gjennom det at de begge er fremmede i denne settingen. Andre gode inntrykk får vi også av Annette Bening som Boucs kravstore mor Euphemia, Russell Brand som den subtile legen Linus, og ikke minst Salomes niese, Rosalie (Leitha Wright), som bringer inn noe av den sjarmerende humoren hun også leverte i Black Panther.

— Fungerer Poirot i 2022? Det er bra å se noe annet enn superheltfilmer gjøre det bra på kino, men Poirot-historier kan fremdels fremstå som utdaterte i 2022. Spesielt med tanke på hvordan Knives Out presenterer Agatha Christie-aktig krim på en vellykket moderne måte. Der oppleves karakterene som som hovedgrunnen til å se filmen.

— Mord på Nilen er i likhet med båten den finner sted på saktegående, men dessverre ikke alltid en film som lener seg på de beste karakterene. Hvis dette blir siste gang Branagh er Poirot i en film er det synd fordi han gjør artige ting med den kjente, kjære detektiven. Det oppleves likevel ikke som et stort tap om barten snurres for siste gang nå.

Mord på Nilen har kinopremiere 11. Februar.