Purk eller skurk? Netflix-dokumentaren Mr. Good? tar for seg Eirik Jensen-saken. Den må sees.
Denne uken lanserer Netflix sin første norske dokumentarserie. Mr. Good? er fire episoder om den såkalte Eirik Jenssen-saken.
Den velkjente norske politimannen ble dømt til 21 år i fengsel – lovens strengeste straff. Tiltalen far grov korrupsjon og medvirkning til narkotikasmugling under særdeles skjerpende omstendigheter.
De fire episodene er produsert av Monster, men publiseres altså av Netflix. Etter sigende er serien laget for både det norske og internasjonale markedet.
Er serien bra? Med noen forbehold: JEPP! Her er 10 tanker om hva som funker og ikke.
1— Historien om hvordan den unge politimannen Eirik Jenssen slo seg inn i speed-leiligheter og opp i politihierarkiet er fengende fortalt. Det hele ser ut som om gammaldags Dagsrevyen skulle lage en profil på Vic Mackey. Vi er på 80-tallet. Leiligheter stormes. Narko beslaglegges. Konfiskerte våpen vises frem for media. Samtidig som det viser Jensens effektivitet, demonstrerer det a) hvordan Oslo-politiets Uropatrulje opererte på 80-tallet og b) hvordan han skaffet seg albuerom i et politirom stappfullt av store egos.
2— Intervjuobjektene leverer. Polititopper. Familie. Ekskoner og kjærester. Jensen selv. Fortidens gjengsjefer. Alle er med. Bortsett fra Gjermund Cappelen, storsmugleren som til slutt fortalte alt om Jensens aktiviteter som smugler og korrupt politi. Eller var han bare en informant for Jensen? Dette er det Mr. Good? utforsker.
3— Historiefortellingen i de første episodene er briljant. Politi, røvere og familie forteller om Jensen slik de ser ham. Sakte får vi et bilde av en ivrig og kompromissløs politimann. Musikken er effektiv, kald synthmusikk ikke ulik hva James Caan herjet til i The Thief.
4— Mr. Good? bruker ikke fortellerstemme, men journalist Torgrim Eggen tar lett rollen. Eggen skrev bok om rettssaken mot Jensen, og hans forklaringer er lettfattelige og presise. Forfatterens fargerike, men tydelige skildringer løfter dokumentaren.
5— Gunnar Evertsen i Nordlandsmafiaen er seriens store karakter og vendepunkt. Når han kommer inn i historien for å forklare Flydropp-saken, smeller det i skjermen. Kan man som journalist bestille en spin-off-serie hvor Evertsen og bandens hans blir hovedpersoner? Da er det herved gjort.
6— Dessverre er bruken av Evertsen også en av seriens svake sider. Han får snakke i overskrifter og punchlines, men Mr. Good? lar for mye av det han sier henge i luften. Sa han ikke mer, eller ble oppfølgingsspørsmålene og nyansene ofret på klipperens mørke alter? Og hvorfor brukes noen av sitatene flere ganger? Det virker som Evertsen er med i en trailer til Mr. Good? og ikke selve serien.
7— Når Mr. Good? kommer til ankesak én og to, går noe av luften ut av serien. Det oppsummeres. Nykjæresten til Eirik Jenssen gir Mr. Good? et human interest-slør. Krimjournalister løper halsende rundt som skjeggete Evertsen-kopier. Det hele tar form av en litt for lang Lørdagsrevyen-feature. Alle får snakke litt, men ingen får si nok.
8— Men ikke hør for mye på klagingen min! For Mr. Good? er blitt en meget severdig serie. Den forklarer Eirik Jenssen-saken med innbydende virkemidler. Seeren får forklart hvordan Jensen kunne få sin unike posisjon som politimann plassert dypt inne blant landets mest kriminelle mennesker.
9— Serien gjør også en god innsats med å lage en psykologisk profil av Eirik Jensen. Ble han fanget i sin egen mytologi, slik ekskonen sier på tung utpust? Var han den litt rastløse guttungen som fant en slags zen i det heseblesende politiarbeidet? Skapte han sin egen lille fantasiverden, hvor 109 kilo hasj ikke var verdt å rapportere inn til politiresepsjonen? Hva i alle dager er det med det flakkende blikket når han blir pushet ut av kosepraten i intervjuene? Er han en slags politiets Arne Treholt, som fremdeles innbiller seg selv at han tok vanskelige valg for et større gode? Seriens undertittel er Gåten Eirik Jensen, og den er vi nå litt nærmere å løse.
10— Retten kjørte på med 21 år, hva synes seerne? Se selv og døm. Jeg håper Mr. Good? får gode seertall, slik at vi får flere slike serier om norsk krim.