Narkokrig i Mexico, Breaking Bad og Cobra

Narkokrigen i Mexico har krevd 50.000 liv siden 2006, og gitt kjeltringer plass på Forbes-listen over verdens rikeste. OP-5 forteller mer og gir deg lesetips videre.

For en tid tilbake hadde New York Times en lang og temmelig guffen artikkel om det mexikanske Sinaloa-kartellet, ledet av Joaquín “El Chapo” Guzmán, som etter Pablo Escobars glansdager er verdens største og mektigste narkosmuglingsorganisasjon. De er angivelig ansvarlig for halvparten av all dop som smugles inn fra Mexico til USA; Guzmán er visstnok verdens mest ettersøkte mann etter at Osama bin Laden ble tatt. New York Times skriver:

When Pablo Escobar was Chapo’s age, he had been dead for more than a decade. In fact, according to the Drug Enforcement Administration, Chapo sells more drugs today than Escobar did at the height of his career. To some extent, this success is easily explained: as Hillary Clinton acknowledged several years ago, America’s “insatiable demand for illegal drugs” is what drives the clandestine industry. It’s no accident that the world’s biggest supplier of narcotics and the world’s biggest consumer of narcotics just happen to be neighbors. “Poor Mexico,” its former president Porfirio Díaz is said to have remarked. “So far from God and so close to the United States.”

Artikkelen gir et detaljert innblikk i hvordan kartellet opererer, hvordan smuglingen foregår og dopet produseres i USA. Det er én grunn til at dop koster så mye mer på gata i Vesten enn hos en lokal bonde i Sør-Amerika: Man kompenserer for risikoen som man utsetter folkene i distribusjonskjeden for. Colobianske karteller har til og med utstedt forsikringer for narkoen. Artikkelen er i det hele tatt spennende og ganske rystende lesning:

When corruption fails, there is always violence. During the 12 years that he worked for the cartel, Martínez claims that he did not carry a gun. But Sinaloa has risen to pre-eminence as much through savagery as through savvy. “In illegal markets, the natural tendency is toward monopoly, so they fight each other,” Antonio Mazzitelli, an official with the United Nations Office on Drugs and Crime in Mexico City, told me. “How do they fight: Go to court? Offer better prices? No. They use violence.” The primal horror of Mexico’s murder epidemic makes it difficult, perhaps even distasteful, to construe the cartel’s butchery as a rational advancement of coherent business aims. But the reality is that in a multibillion-dollar industry in which there is no recourse to legally enforceable contracts, some degree of violence may be inevitable. “It’s like geopolitics,” Tony Placido said. “You need to use violence frequently enough that the threat is believable. But overuse it, and it’s bad for business.”

Men nok om det. Selv om dette er helt jævlig (la det ikke være tvil), innrømmer vi i OP-5 gjerne vår fascinasjon for temaet (se Asbjørns artikkel her). De siste årene har flere thrillerforfattere og serieskapere laget drama med utgangspunkt i temaet. Her er de tre beste:

1. Don Winslow: The Power of the Dog
– Winslow er vanligvis en slags portrettør av surfeslackers på Vestkysten. Men i dette episke mesterverket (jepp, det er det) forteller han historien om en DEA-agent som jobber mot narkokartellene i Mexico. Interessant nok begynner den nettopp i Sinaloa-provinsen, stedet der Guzmán og de andre bossene kommer fra i virkeligheten. En total tour de force er det uansett, kanskje det beste som er skrevet av moderne krim. På tide å hente fram igjen.

2. Frederick Forsyth: Cobra
– Ok, kanskje ikke noe mesterverk fra den gamle mesteren, men det kule med Cobra er all researchen han har gjort. Når du har lest denne, føler du at du kunne startet ditt eget suksessfulle narkokartell. Masse om smuglerruter, narkoøkonomi og “war on drugs”. Det enkle premisset om å reklassifisere kokain slik at man kan bruke terrorlover mot narkobaroner er enkelt og briljant.

3. Vince Gilligan: Breaking Bad
– Mye er sagt om denne fantastiske serien, som strengt tatt er mye mer enn bare en narkothriller, og vi på OP-5 har litt dårlig samvittighet for at vi ikke har skrevet om den. Men det kommer, skal bare gjøre unna de siste episodene av sesong 4. For i tillegg til å være et hjerteskjærende portrett av middelklasse-Amerikas livsangst og problemer, er den også et bilde på narkokriminalitet langs Rio Grande. Vi kommer tilbake med mer om den, i mellomtiden er det bare å komme i gang med å se den, folks!