Episode 5 av Nobel er innom nattoperasjoner tatt rett ut fra Zero Dark Thirty, og mer om familieproblemer som heroinavhengighet.
Denne rapporten er skrevet av Geir Dolonen-Marthinussen. Han synser litt om Nobel hver søndag.
Her kan du lese gjennomgang av Nobel episode 1
…og her er av episode 2 , episode 3 og episode 4
«98 – 98 dette er Oscar Papa 5, melding følger over»
Erling og Johanne våkner til VG forsiden vi fikk presentert i slutten av forrige episode. Erling skjønner at det nå vil dukke opp både media og andre på døren, og stikker ut bakveien.
Etter at Erling kom seg unna huset skifter vi tilbake til Afghanistan , og et oppdrag som våre gutter har fått av amerikanerne. Det består av å hente ut et par karer fra Taliban, samtidig som de skal ta ut Sharif Zamani. De får med seg to amerikanere på oppdraget. Etter en spennende sekvens filmet i tilnærmet nattoptikk, så får de hentet Taliban-krigerne ut, men Sharif var ikke tilstede.
Etter et kort møte på kaia, drar Johanne på jobb for å informere UMIN om hva hun vet. Erling tar med seg Rikard til gården, hvor de finner faren til Erling på låven med kraftige abstinenser. Johanne drar til Jon Petter for å få ham til å vurdere opptakene fra parkeringsgarasjen. Ekeberg dukker opp på gården for å briefe Erling på hva han kan prate om når han melder seg for politiet. Erling kan ikke la Rikard være alene med bestefaren som rister og skjelver i abstinenser, så han fikser en dose heroin til faren, slik at han blir kvitt abstinensene. Erling melder seg deretter til politiet.
Johanne har avtalt et møte med VG journalist Rasch, hvor hun informerer ham om unntaksbestemmelsen fra å skrive videre om saken på grunn av rikets sikkerhet. Jon Petter får Adella på besøk, og forholdet deres er vanskelig. Jon Petter prøver å avvise henne, slik at det blir lettere å avslutte forholdet helt. Adella på den annen side gir beskjed om at hun fremdeles føler det samme for ham.
Erling møter opp hos politiet og avhøres av en politikvinne mistenkelig lik Hanne Wilhelmsen fra Anne Holts bøker. Han gir nesten ingen informasjon fra seg, da det aller meste er gradert informasjon. Ekeberg dukker opp og viser videoen fra parkeringsgarasjen til politikvinnen, som da bestemmer seg for å la Erling gå.
Så kommer vi til mitt største problem med denne serien så langt. Når Erling får gå fra politihuset, så havner han midt opp i en samtale med Johanne i bilen på vei hjem. I denne samtalen får Erling et så stort behov for å fortelle hva han har vært med på, på oppdragene for FSK i Afghanistan. Etter denne samtalen så endrer Johanne helt karakter, og hun kaster vekk alle løsningsorienterte innstillinger, alle empatiske tanker for mannen sin, og veksler utelukkende på å vise forakt og irritasjon mot Erling. Dette er et grep som plager meg med denne serien.
Så har det blitt kveld og vi blir med på en tilstelning hvor den amerikanske forsvarsministeren er tilstede. Han vil møte soldatene som hjalp dem med å få ut nevnte talibansoldater tidligere. Han deler ut medaljer, og prøver å presse dem litt for informasjon om UMINs møte med Sharif i forrige episode. Etterpå blir det et lite musikalsk innslag på tilstelningen, og til tonene fra musikk fremført av Shaun Bartlett og Marion Ravn så irriterer Erling seg over samspillet mellom Johanne og sleskingen Stolt-Hansen.
Episoden drar seg mot slutten med nevnte medaljeutdeling til FSK soldatene, med forskjellige flashbacks til den lille gutten med selvmordsbeltet som Erling tok ut i første episode. Han sliter helt klart med sin tjeneste for landet.
Denne episoden er Aksel Hennies i mine øyne. Endelig vil han se litt inn i seg selv på hva han har vært med på, og jeg ser for meg at dette blir en voksende problemstilling fremover. Ellers meget stort pluss til Samuel Fröler som Erlings pappa, han spiller gnistrende bra der han nærmest koker over av heroinabstinenser.
Foto: screengrab episode 5/NRK