Profesjonelt og effektivt eller kynisk og kalkulerende? Vi tenker høyt om Broen 2 og hva danskene egentlig holder på med.
Se der var Broen halvveis gjennom sesong 2. Vi har ikke skrevet så fryktelig mye om serien i denne runden, så her kommer en kjapp oppsummering. Eller litt høyttenkning og ranting, om du vil.
PS: Denne saken er skrevet etter episode 5, som går på NRK i kveld, mandag. Det er dog ikke mange spoilers her, kanskje noen bittesmå.
Les også: Vi diskuterer første episode av Broen 2
— Plottet med venstreaktivistene som dreper og eksploderer alt de kommer over er akkurat så koko og urealistisk at det ikke er mulig å tro på det, men det er kanskje derfor det fungerer. Som med mange serier begynner man med et ønske/forhåpning om realisme, men i Broen 2 går det bare en episode eller to før man skjønner at her er det fri fantasi fra ende til annen. Så snart man aksepterer det, er det lettere å henge med på spenningskurvene. Hvilken storby i verden hadde ikke gått inn i komplett terrorberedskap dersom en lastebil med bensin ble kapret og sprengt i luften, eller folk begynte å dø av forgiftet frukt? Da hadde det ikke bare vært Saga og Martin og noen kolleger som jobbet med saken, for å si det mildt.
— Forholdet mellom Saga og Martin fortsetter å utvikle seg, og spesielt i kveldens episode – altså den femte av ti – oppsto det noen fine situasjoner hvor de to er involvert, alene eller hver for seg. Da Saga blir såret og henvender seg til Martin for trøst, den enormt ubehagelige scenen da hun forhører damen i buret før hun bir sluppet ut, sekvennsen med barnepiken og ungene til Martin, da Saga tar inn på hotell for å få litt alenetid, alt dette gir karakterene deres farge. Så kan man irritere seg grønn over Sagas manglende empati eller Martins evigvarende egoisme, men det skaper i hvert fall følelser for TV-publikummet.
— Og da er vi inne på noe viktig. For Broen 2 er først og fremst enormt profesjonelt laget. Lekre bilder, tett manus, mye driv i handlingen, og skuespill/karakterer som hele tiden bidrar til å skyve plottet fremover. Her er det ikke mye kunst i svingene, alt er effektivitet fra begynnelse til slutt. Det er så kynisk som TV kan være, det ligger absolutt ingen andre formål i bunn enn å underholde, skape spenning og skremme vettet av folk.
— Serier som The Wire og The Sopranos og West Wing og Breaking Bad og til og med Weeds prøver å si noe om oss som mennesker, peke på hva som skjer i verden, samtidig som de underholder og lager spenning. Broen 2 gjør ikke det. Disse maskekledde aktivistene er bare redskap for å skremme oss med maskene sine, det er ikke et sekund av samfunnskritikk eller -analyse bak valget av dem som antagonister i serien. Det eneste referansen man kanskje kan tillegge dem fra virkeligheten – i lys av at dette tross alt er en dansk serie – er Blekingegadebanden, de kommunistske bankranerne som stjal og drepte over lang tid i Danmark.
Les også: Det er dejlig å være radikal i Danmark? Om Blekingegadebanden
— Og heltene er ikke mennesker vi identifiserer oss med? De er sjablonger skjært ut til nøyaktighet for å spille mot hverandre i serien, ikke gi oss noe til ettertanke.
— Dette er ikke nødvendigvis kritikk, mer en anerkjennelse av at dansk TV-produksjon – som vi jo ser veldig opp til etter hvert – sannsynligvis er resultatet av langsiktig, systematisk arbeid med å spisse alt som har med historiefortelling å gjøre. Bort med alle forsøk på kunst eller underliggende budskap, alt som teller er at historien er spennende. Slik sett lykkes de selv om det medfører mange snarveier, for det er lenge siden jeg har hatt hodet fylt av så mange spørsmålstegn som etter denne femte episoden av Broen 2. Men det slår meg også at jeg knapt har brukt en kalori på å tenke over første sesong av Broen, og jeg tviler på at jeg kommer til å bekymre meg veldig for Saga og Martin når rulleteksten til episode 10 av Broen 2 går over skjermen om en drøy måned.
Hva tenker du om Broen 2? Superspennende og solid eller kalkulert og kynisk og kjedelig? Kjør på i kommentarfeltet.