November Road: Briljant mafiakrim om JFK og leiemordere

NårJFK blir drept, brenner det under føttene til Frank Guidry. Han må rømme til Las Vegas. November Road er en sylskarp krimroman om Guidrys frekke flukt fra en iskald leiemorder.

For noen uker siden skrev jeg om et herlig gjensyn med Oliver Stones attentatepos JFK. Da var tipsveteran Harald Grenne raskt på plass i innboksen med melding om November Road av Lou Berney. Det må jeg takke ham høylytt for, den prisvinnende romanen fra 2018 ble en umiddelbar favoritt i Kindle-biblioteket.

Les også: Festlig konspigjensyn med JFK

Linken til drapet på John F. Kennedy? November Road handler om mafiakjekkasen Frank Guidry. I novemberdagene etter JFK er drept, blir forretningskontakter rundt ham blir drept. Alle som har tilknytning til mafiabossen Carlos Marcello møter en fatal skjebne.

Guidry skjønner at han også står på listen, og forlater New Orleans mens det brenner under føttene hans. I hælene har han Paul Barone. Den hensynsløs leiemordere har fått oppdraget med å avvikle Guidry. Mellom dem står et friskt galleri av lurvete gangsters, uskyldige sivile, diner-servitriser, alenemødre på rømmen og tenåringer så nakne og steine at de kunne seilet rett inn i Manson Family.

Lou Berney har mye på gang i November Road. Han bygger Barone og Guidry som fengende, skremmende og interessante karakterer. De begynner på likefot, men utvikler seg i dypt sympatisk og brutalt usympatisk retning. Måten Berney gjør det på er noir-kunst oppe med Elmore Leonards beste. Han viser motivasjon hos Guidry, fjerner menneskelighet hos Barone og gjør to ultrakriminelle til tredimensjonale figurer.

Den harde, men dype dialogen har noe Pelecanos-esque over seg, men knappheten matcher James Ellroys sterkeste fortellinger. Hver eneste observasjon, møte eller slåsskamp rammes inn på snedig vis, som da Paul Barone skal knerte en fyr som står i veien for ham: «He had a good forty pounds on Barone. Or look at it a different way: Barone had a good forty pounds on him.» November Road har også treffende og mørk humor, noe jeg fant enda mer av da jeg begynte på hans forrige bok, The Long And Faraway Gone. Knallgod den også!

Det kanskje aller sterkeste Berney gjør er konstruksjonen av vibrerende scener. Han plasserer sine hovedpersoner i noen klaustrofobiske, pressede og fargerike omgivelser som han så skildrer med smarte detaljer. Jeg skal ikke avsløre hva som skjer, men den siste halvdelen av boken har noen umiddelbart klassiske sekvenser. På yacht, i moderne glassvilla i ørkenen, på familieresort i Vegas og så videre.

Husker du da Brad Pitt drar til Spahn Ranch i Once Upon A Time In Hollywood? Eller da Night Ranger «Sister Christian» spilles i den kokadealen med kinaputter og badekåper i Boogie Nights? Slike scener skriver Berney så levende at du tror du har sett dem i en fet kinosal. Gode kvinneroller i et ekstremt maskulint miljø? Berney har de beste av dem! Overraskende og rørende bruk av barn i en bloddryppende spenningsroman? Alt er med. Whiskey-kjennere vil for øvrig gå rett på polets hjemmesider for å sjekke etter en flaske fet Macallan etter å ha pløyd gjennom November Road.

Les og nyt, og se for deg hvorfor Star Warsmanusforfatter Lawrence Kasdan kjøpte rettighetene til dette lille mesterverket av en mafiaroman.