Dersom Tom Egeland hadde blitt født litt senere, hadde han drømt om å være Indiana Jones. Vi prater Katakombens hemmelighet med spenningsmesteren.

Her i OP-5 har vi aldri lagt skjul på vår begeistring for Tom Egeland. Ikke bare fordi han skriver vanvittig underholdende og spennende bøker, men også fordi han er en entusiastisk type som brenner for spenningslitteraturen.

Les også: KRIMPRATEN med Tom Egeland

Så når Egeland nå er klar med ny bok, må vi prate litt med ham om det. For denne gangen er det ikke en mammut av en intrikat kodebok Egeland har sendt ut til landets bokhandlere, men en tett og kjapp bok for et yngre publikum. En spenningsroman for ungdom, kan man vel kalle Katakombens hemmelighet. Spennende greier! La oss sette over til hovedpersonen.

Hei Tom, og gratulerer med ny bok!
– Takk for det, OP-5!

Ungdomsbok denne gangen, fortell hva Katakombens hemmelighet handler om. Bortsett fra en hemmelighet i en katakombe, selvsagt.
– Det er hemmelig! Nei da. De som har lest bøkene mine om Bjørn Beltø, vil kjenne igjen det litterære universet. Gamle gåter, mystikk, teologi, religionshistorie – og en dash okkultisme og parapsykologi – iblandet litt action og paranoia. Voksenbøkene mine er jo strengt rasjonalistiske og utfordrer den tradisjonelle forståelsen av religioner generelt og kristendommen og Bibelen spesielt. I denne ungdomsboken tillater jeg meg å være mer leken, mer åpen for det umulige. Hovedpersonen er 14 år gamle Robert, som blir med moren sin til Roma. Hun er arkeolog og skal utforske en nyoppdaget katakombe. Sent en kveld sniker Robert seg ned i katakomben for å ta bilde av et mystisk symbol som er risset inn i veggen. Plutselig merker han at han ikke er alene i katakomben. Og litt senere unnslipper han i siste liten da katakomben raser sammen. Men hvem var det som befant seg i katakomben sammen med ham? Og hva betydde det mystiske symbolet? Hjemme i Norge begynner han å etterforske disse mysteriene. Sentralt i handlingen står også to identiske amuletter – den ene funnet i katakomben, den andre i en vikingsgrav ved Borgund stavkirke. Finnes det en forbindelse mellom amulettene – og mellom Roma og Borgund? Vi møter også den italienske munkeordenen Domini Canes – Herrens hunder – som mer enn gjerne bistår Vårherre med kristendommens ultimate mål: dommedag.

Les også: Tom Egeland har funnet Gud!

Her i OP-5 kjenner vi deg best som han eventyrforfatteren som gjør enormt med research og koker opp fantastiske plot. Gjør du noe annerledes når du planlegger en roman for ungdom?
– Jeg har arbeidet på nøyaktig samme måte som før. Og jeg håper – i hvert fall innbiller jeg meg – at også voksne vil kunne ha glede av å lese denne boken. Voksenbøkene mine er tykke og komplekse, fulle av digresjoner og refleksjoner. Ungdomsboken er på 250 sider og mer rett på sak. Den er skrevet med tanke på tenåringer. Men hva betyr nå det? Den er kanskje litt enklere å lese enn voksenbøkene mine? Men det er jo ingen barnebok, heller, og jeg prøver ikke å høres ut som en tenåring.

Har du en nobel misjon med bøker som Katakombens hemmelighet om å få unge folk til å lese mer, eller er det bare en naturlig forlengelse av forfatterskapet ditt?
– Jeg har både egoistiske og idealistiske motiver. Den egoistiske først: Å skrive noe helt annet er befriende for meg som forfatter. Etter å ha jobbet med Nostradamus’ testamente i to år – mildt sagt en kompleks og krevende roman som favner tusenvis av år og mange perspektiver – var det deilig å jobbe med en noe enklere tekst med bare to fortellerperspektiver og en mer kronologisk og rettlinjet handling. Men jeg har faktisk noen idealistiske gener også. Hvis jeg klarer å lokke ungdommen vekk fra dataspillene og få dem interessert i bøker, er intet bedre! Ikke et vondt ord om data- og tv-spill, DVD-er og serier, sosiale medier og Spotify – men jeg håper de unge omfavner litteraturen også! Så jeg har forsøkt å skrive en bok som både er intenst spennende – full av action og mystikk – men som også viser hvor fascinerende det er med historie, religioner, myter, symboler og alt som umiddelbart kan høres kjedelig ut, men som egentlig er kjempespennende. Jeg vet jo ikke om jeg har klart det, men det er målet og håpet mitt.

Som ungdom selv, hva var dine favorittbøker?
– Jeg slukte bøker! Jeg var innom bibber’n – Deichmanske bibliotek på Nordtvet – flere ganger i uken. I begynnelsen gikk det i Hardyguttene og (i smug): Frøken Detektiv. Senere leste jeg alt av MacLean og Bagley, jeg elsket bøker som Jernvognen av Stein Riverton – eller Sven Elvestad, som han het, og jeg tror jeg må ha lest hele katalogen til Edgar Allan Poe, Arthur Conan Doyle, Agatha Christie og alle de gamle mesterne. På tampen av ungdomstiden oppdaget jeg Stephen King, men for å være helt ærlig, liker jeg best bøkene hans fra 70-tallet og tidlig 80-tall.

Les også: – Den dagen forventer suksess, kan jeg pakke sammen

Hvilke helter drømte du selv om å være da du var 13?
– Hvis Indiana Jones hadde eksistert da jeg var 13, ville jeg nok drømt om å være ham. Men sant å si hadde jeg mer enn nok med å være meg selv på den tiden.

Hva er den beste og den verste tilbakemeldingen du kan få fra en 13-åring som har lest boken din?
– Det hender jeg får e-post fra tenåringer som forteller at en av mine bøker er den første de har lest fra perm til perm. Og spesielt rørende er det å høre fra dyslektikere som skriver at en av bøkene mine er den eneste de har klart å lese ferdig. Så det må være det mest positive. Den verste tilbakemeldingen vil vel være å få høre fra 13-åringer at jeg skriver så kjedelig at de ikke orker å lese ferdig. Så jeg er utrolig spent på hva de synes om Katakombens hemmelighet.

Og til slutt det vanlige spørsmålet: hva skal neste Tom Egeland-bok handle om?
– De siste månedene har jeg tenkt og planlagt et par fremtidige romaner. Og i går skrev jeg faktisk de første sidene på det som kanskje blir en bok til neste år. Men hva den handler om har jeg ikke tenkt å si et ord om før det nærmer seg utgivelse. Noen hemmeligheter må jeg få ha for meg selv.