OFF TOPIC: Eddie the Eagle blir film

Magnus Sveen er OP-5s hoppkorrespondent. Han er ikke fornøyd med traileren til filmen om Eddie the Eagle.

For å starte dette på riktig vis må jeg nesten stjele fra André Bjerke, eller Bernhard Borge som han kalte seg da han skrev De dødes tjern:

“Det er en god, gammel regel som sier at man bør begynne med begynnelsen. Når kvinner skal fortelle en historie, begynner de regelmessig med poenget; forutsatt da at deres historier har et poeng, hva de oftest ikke har. Vi menn derimot, det saklige kjønn, vi som kan fortelle en historie, vi begynner alltid med begynnelsen.”

Jeg var skihopper da jeg ble født. Det er helt sant. Faren min var skihopper. Ganske god (han er en som faktisk kan si – i fullt alvor – at han har hoppet etter Wirkola). Fatter’n var på skihopperstipend da han tok utdannelsen sin i USA, jeg ble født i Madison, Wisconsin i 1978. Da jeg så dagens lys, ropte han som tok meg i mot, Dr Horseville, ”it´s a skijumper!!!”

Jeg har vokst opp i hoppbakker. Jeg var med fatter´n på renn fra jeg var en navle stor. Raufoss, Balbergbakken, Rena, Holmenkollen.

IMG_4499Fattern til Magnus i svevet. 

Fikk mine første ski da jeg var to. Men jeg nektet å feste dem på føttene. For det eneste jeg så faren min gjøre var å bære skiene på skulderen da han gikk opp til toppen for å gjøre seg klar til et nytt hopp.

IMG_4498Portrett av hoppkorrespondenten som ungdom. 

Jeg bar skiene på skulderen til jeg var ca fire. Og så begynte jeg etterhvert å hoppe jeg også. Jeg ble aldri spesielt god, selv om det var mitt største ønske i denne verden. Jeg vokste opp i et skihoppmiljø. Steve Collins og Horst Bulau var på fest i kjellerstua vår da jeg var guttinge. Jeg kopierte sittestillingen til Matti Nykänen og hadde hakebeskytteren på skeiva akkurat som Vegard Opaas. Skihopping var alt for meg da jeg vokste opp. Jeg sluttet da jeg var 16.

Hvorfor skriver jeg alt dette? Fordi du skal skjønne hvilken bakgrunn jeg har når jeg skriver noen ord om noe så sjeldent som en film som handler om skihopping. For hvor ofte kommer det en internasjonal, engelskspråklig, til dels stjerneinfisert film om nettopp skihopping? Jeg kan ikke huske at det har skjedd.

Men nå kommer den, filmen om Eddie the Eagle. Du husker han, ikke sant? Han litt rare engelskmannen med dårlig syn, colabunn-briller og dårlig balanse som plutselig dukket opp i hopprenn på slutten av 80-tallet? Det er litt av en historie. For mens Nykänen, Weissflog, Felder og alle de andre kjempet som seirene, var det en stakkars fyr som alltid kom sist. Eddie Edwards.

Han hoppet bare ett hopp pr konkurranse, for han kvalifiserte seg selvsagt aldri til finaleomgangen. Den største spenningen var om han kom til å overleve hoppet eller ei. En kuriositet, et artig innslag. En vits. Men en sjarmerende en. Vi likte Eddie Edwards. Han dukket opp på et eller annet tidspunkt i første omgang, han hadde hopp-briller utenpå de vanlige brillene, og flakset seg ned langt oppe på kulen med livet i behold. Etter det så vi ham ikke før neste hopprenn.

Hva var det som fikk en atletisk begrenset engelskmann uten noen forutsetninger for å lykkes på ski, til å satse på verdens vanskeligste og mest vågale sport, skihopping? Det er dét som er storyen i filmen ” Eddie the Eagle” som kommer på kino i slutten av februar. Og vet dere hva? Det er et kult konsept for en film. Det er en enestående historie. Men da må den selvsagt fortelles skikkelig!

Jeg har bare sett traileren. Så denne ”anmeldelsen” handler egentlig bare om den. Men traileren er dessverre bevis i massevis på at dette blir ganske grufulle greier. Det ramler til og med inn et par store navn i filmen. Hugh Jackman og Christopher Walken er med!!! Hva kan gå galt da, liksom?

Svaret er: åpenbart ganske mye! For hvis engelskmenn skal lage film om skihopping (som de fleste engelskmenn ikke aner hva er) burde de som lager filmen gjøre litt research. Snakke med folk som har hoppet på ski, som kjenner sporten – hey, kanskje til og med snakke litt med Edde the Eagle himself? Men det har de åpenbart ikke gjort.

For i filmen, som handler om at Eddie Edwards var besatt av å bli en olympier, samme hvilken sport det var snakk om, begynner vår helt å hoppe på 80-tallet. Alle vi som er glade i skihopp husker hvordan de hoppet på ski på 80-tallet. Omtrent slik:

V-stil? Det hadde ingen hørt om. Bortsett fra en epileptisk, halvdårlig svenske ved navn Jan Boklöv. Som ved en feiltagelse plutselig hoppet med sprikende ski og landet i bånn av bakken. Boklöv gikk fra å være listefyll til å vinne verdenscupen i løpet av kort tid. Året etter at Nykänen var utilnærmelig og uovervinnelig i Calgary, vant den gjennomsnittlige svensken verdenscupen i 1989. V-stilens magi var oppdaget, og da de andre kopierte Boklöv, var den stammende, sympatiske og snille skiløperen fra Gällivare passé.

Tilbake til filmen – eller traileren, om du vil:

Når vår helt, Eddie the Eagle, vågalt kaster seg ut mellom skiene i halsbrekkende v-stil i denne traileren (link)– som skal forestille 1988 –ett år før v-stilen eksisterer – da går det gæli. For storyen er vel god? Historien er vel verdt å fortelle? Da er det vanskelig å begripe hvordan man kan unngå å gjøre så mye som en smule forskning på forhånd for å lære seg noe som helst om sporten.

For hopperne ramlet ikke hele tiden. De hoppet ikke v-stil. Og Eddie the Eagle gjorde aldri noe mer enn å komme seg ned på beina med livet i behold. Uten at hans historie i virkeligheten ble noe dårligere av den grunn.

Premieren i England er 28. februar. Det er mulig jeg heller ser Kenneth Gangnes og Johann André Forfang kjempe om seieren i Almaty akkurat den dagen.

Hoppkorrespondent Magnus Sveen har tilbrakt store deler av livet som sportsreporter i TV 2, nå er han redaktør i Norsk Golf. Han er også sykkelkorrespondent for OP-5, sjekk hans saker om The Armstrong Lie og anbefalte bøker om sykling.